Ekteskap med en filippinsk statsborger er den vanligste enkeltgrunnen til at nordmenn ender med å bo på Filippinene på permanent basis. Det er også den beslutningen som får flest juridiske følger på én gang: oppholdsgrunnlag, eiendomsrett, arv, skatt og — hvis det skulle gå galt — muligheten til å komme seg ut av ekteskapet igjen. Papirene er den enkle delen. Det er tingene ingen tenker på i forkant, som avgjør hvordan det ser ut om ti år.
Dette er en oversikt, ikke juridisk rådgivning. Familierett på tvers av to land er komplisert, reglene endres, og en artikkel er ikke et bindende svar. Bruk en uavhengig filippinsk advokat til det filippinske og en norsk til det norske, og hent formelle svar fra Bureau of Immigration, Skatteetaten og UDI.
Det viktigste først: veien ut finnes nesten ikke
Filippinene er i dag praktisk talt alene i verden om ikke å ha alminnelig skilsmisse for sine borgere. Muslimske filippinere kan skilles etter egne personrettslige regler, men for det store flertallet finnes ingen tilsvarende ordning. Veien ut av et ekteskap går gjennom annullering eller erklæring om ugyldighet — en rettsprosess som forutsetter at man påviser en bestemt mangel ved ekteskapet fra starten av, ikke at forholdet har tatt slutt. Den er lang, den er kostbar, og utfallet er ikke gitt.
Det finnes en åpning for tilfeller der en utenlandsk ektefelle får gyldig skilsmisse i utlandet: da kan den filippinske ektefellen søke domstolene om å få skilsmissen anerkjent, slik at hun eller han kan gifte seg på nytt. Rettstilstanden her har vært i bevegelse gjennom flere avgjørelser i Høyesterett, og anerkjennelsen kommer ikke automatisk — den krever en egen sak for filippinsk domstol, med dokumentasjon på både skilsmissen og det utenlandske regelverket den bygger på. Hvordan dette slår ut i din situasjon, er et spørsmål for advokat.
Vi tar dette først fordi det er den ene opplysningen som endrer risikobildet mest, og fordi den nesten aldri kommer opp i forkant. Den er ikke et argument mot å gifte seg. Den er et argument for at begge parter skal vite hva de går inn i, og for at eiendom, arv og økonomi bør ordnes mens dere er enige.
Ekteskapslisens, ekteskapsattest og apostille
Skal dere gifte dere på Filippinene, må dere ha ekteskapslisens fra kommunen der en av dere bor. Lisensen utstedes ikke over skranken: søknaden kunngjøres offentlig i en periode før den kan gis, slik at eventuelle innsigelser kan komme inn. Som utenlandsk statsborger må du i tillegg dokumentere at du faktisk har rett til å gifte deg. I Norge er dokumentet en ekteskapsattest fra Skatteetaten, som bekrefter at du er ugift og oppfyller vilkårene. Har du vært gift før, må du dokumentere at det forholdet er endelig avsluttet.
Attesten kan ikke leveres slik den er. Den må apostilleres hos Statsforvalteren, og i praksis kreves den også legalisert ved filippinsk utenriksstasjon. Er dokumentet ikke på engelsk, må det oversettes av statsautorisert translatør. Hvert av disse leddene tar uker, og ekteskapsattesten har begrenset gyldighet — får du den for tidlig, kan den være utløpt når kommunen endelig skal se på den. Det er rekkefølgen og tidsvinduene som velter tidsplaner.
Legg til at kravene til dokumentasjon endres og praktiseres ulikt fra kommune til kommune. Det som gikk greit for et par i Lapu-Lapu i fjor, er ikke nødvendigvis det den lokale civil registrar ber om i år. Ring kommunen dere skal gifte dere i, og spør konkret hva de vil ha, før du bestiller noe i Norge. Regn seks måneder fram til dere kan sette en dato.
Å gifte seg i Norge i stedet — og hvorfor registreringen er alt
For mange er det enklere å gifte seg i Norge. Da gjelder norske regler og norsk saksbehandling, og du slipper apostille-runden på ekteskapsattesten. Til gjengjeld må ekteskapet etterpå registreres på Filippinene for å ha virkning der. Det skjer ved rapportering gjennom filippinsk utenriksstasjon og videre til Philippine Statistics Authority (PSA), som fører sivilstandsregisteret. Uten den registreringen er ekteskapet ganske enkelt ikke synlig for filippinske myndigheter.
Det høres formelt ut, men konsekvensene er praktiske. Er ekteskapet ikke registrert hos PSA, kan det ikke brukes som grunnlag for 13A-visum, det kan ikke legges fram i en arvesak, og det kan ikke dokumenteres i noen sammenheng der noen ber om vigselsattest. Attesten fra PSA er dokumentet som gjelder på Filippinene — ikke vigselsboken fra kommunen hjemme. Bestill flere bekreftede kopier med en gang, for du kommer til å levere den fra deg i skranke etter skranke.
Gifter dere dere på Filippinene, går det motsatt vei: ekteskapet skal meldes til norske myndigheter, slik at det får virkning for Folkeregisteret, skatt og arv i Norge. Skal ektefellen din bo i Norge, er det en helt egen prosess — familieinnvandring med krav til inntekt, bolig og botid, håndtert av UDI. Kravene er strengere enn de fleste tror, og de endres. Sjekk dem hos UDI før dere planlegger noe rundt dem, og regn måneders saksbehandling.
Opphold: fra turistvisum til 13A
Ekteskap med en filippinsk statsborger gir grunnlag for 13A, immigrantvisumet som er den vanlige veien til permanent opphold. Det gis først på prøve for et år, og går deretter over til permanent hvis vilkårene fortsatt er oppfylt. Prosessen består av søknad og gebyr, en høring der ekteskapets realitet vurderes, biometri, og utstedelse av ACR I-Card før visumet påføres passet. Bureau of Immigration oppgir gebyrene for hovedsøker til Php 8 620, med Php 8 620 for medfølgende ektefelle og lavere satser for barn, pluss ACR I-Card til USD 50.
De tallene skal siteres med et tydelig forbehold: BI opplyser selv at gebyroversiktene på nettsidene er «updated as of 06 March 2014 and may change without prior notice». Bruk dem som en størrelsesorden, ikke som en regning. Det som betyr noe for budsjettet, er uansett ikke gebyret, men at prosessen tar tid og krever oppmøte — og at du i mellomtiden må ha lovlig opphold på annet grunnlag. Se den egne artikkelen om 13A-visum for hvordan søknaden bygges opp, og artikkelen om å forlenge turistvisum for veien fram dit.
Eiendom og arv — der pengene faktisk forsvinner
Ekteskap endrer ikke grunnloven. Artikkel XII i grunnloven av 1987 forbeholder eiendomsrett til grunn for filippinske statsborgere og for selskaper der minst 60 prosent er filippinsk eid. Å gifte seg med en filippinsk statsborger gir deg ingen rett til å eie land. Ektefellen din kan eie; du kan ikke. Kjøper dere hus sammen, står grunnen i hennes eller hans navn, og det er ikke en formalitet som kan skrives bort med en avtale dere imellom.
Dette er punktet der utlendinger taper mest penger på Filippinene, og mønsteret er bemerkelsesverdig likt fra sak til sak: pengene er norske, skjøtet er filippinsk, og ved samlivsbrudd eller dødsfall er det filippinsk familie- og arverett som avgjør hvem som sitter igjen med hva. Konstruksjoner der noen står som eier på papiret mens en utlending har reell kontroll, er dessuten ulovlige etter Anti-Dummy-loven og rammer begge parter. Les artikkelen om hva utlendinger kan eie før dere kjøper noe — det finnes lovlige måter å sikre bruksrett på, men de må settes opp av advokat på forhånd.
Arv hører til samme samtale. Filippinsk arverett har pliktdelsregler som ikke er de norske, og de gjelder for eiendom som ligger på Filippinene. Har du barn fra et tidligere forhold, formue i to land, eller begge deler, bør du sette opp testament i begge jurisdiksjoner og se til at de ikke motsier hverandre. Å utsette det er svært vanlig, og regningen sendes til de etterlatte.
Familien rundt dere
Det som sjelden står i de formelle framstillingene, er at du ikke bare gifter deg med én person. Filippinsk familiekultur bygger på gjensidige forpliktelser som strekker seg langt utover kjernefamilien, og den som tjener mest, forsørger flest. Forespørsler om økonomisk støtte til svigerfamilien er normale og oppfattes ikke som urimelige — de er en del av hvordan et hushold fungerer. Se artikkelen om kulturkollisjoner i hverdagen for hvordan dette arter seg til daglig.
Det som skaper konflikt, er ikke forpliktelsene i seg selv, men uklarheten rundt dem. Å si ja i øyeblikket og nei neste gang sliter forholdet raskere enn å avtale noe fast som begge kan forholde seg til. Snakk om beløp, om hvem dere støtter, og om hvor grensen går, mens dere fortsatt er i papirfasen — det er lettere å ta den samtalen når ingenting haster.
Regn også med å møte en fordom. Par med stor aldersforskjell mellom en utenlandsk mann og en filippinsk kvinne legges merke til, av filippinere så vel som av andre utlendinger, og noen trekker sine slutninger uten å kjenne dere. Det sier ingenting om deres forhold, men det er greit å vite at den finnes. Artikkelen om dating i Cebu går nærmere inn på miljøet.
Advokat, og tiden det tar
Honorarene til en filippinsk advokat er lave målt mot norsk nivå, og de er svært lave målt mot verdien av en bolig eller av et oppholdsgrunnlag. Bruk en uavhengig advokat — ikke den svigerfamilien anbefaler, og ikke den megleren stiller med. På norsk side trenger du hjelp til testament, skatt og eventuelt familieinnvandring. Særlig ved eiendom, arv og barn fra tidligere forhold er dette ikke stedet å spare penger.
Prosessen med attester, apostille, legalisering, lisens og registrering tar måneder uansett hvor effektiv du er. Bruk den tiden til noe: hvor dere skal bo, hva dere bidrar med til familien, hva som skjer hvis en av dere vil hjem, hvem som eier hva, og hva som skal skje med det hvis en av dere faller fra. Det er samtaler som er langt lettere å ta før bryllupet enn etter, og de blir bedre av at ingen av dere har det travelt.