Anilao ligger i Batangas-provinsen sør for Manila, to til tre timer med bil fra hovedstaden, og er hovedstadsområdets nærmeste dykkeområde. Det er også et av verdens best kjente steder for makrodykking og undervannsfotografering, og det er den eneste grunnen folk reiser dit.
For en som er på Cebu, er det verdt å si det tydelig med en gang: Anilao er ikke en avstikker. Du må gjennom Manila, og du må sette av dager. Spørsmålet er ikke om det er fint — det er om typen dykking der er noe annet enn det du allerede får på Cebu. Svaret er ja, men bare hvis du liker den typen.
Hva makrodykking er, og om du vil like det
I stedet for store fisk, vegger og stim handler makrodykking om de små artene: nudibrancher, sjøhester, blekkspruter, krepsdyr og fisk på noen få centimeter. Bunnen er ofte sandet eller grumsete — sjangeren kalles muck diving — og det er nettopp der de sjeldne artene lever, i det som ved første øyekast ser ut som et goldt sandområde uten noe å se på.
Det krever tålmodighet og gode guider som vet hvor tingene er. Et makrodykk kan bestå i å ligge stille på tre meters dyp i tjue minutter og se på noe som er to centimeter langt, mens guiden peker. Enten synes du det er det mest fascinerende du har gjort under vann, eller så synes du det er dørgende kjedelig. Det finnes ikke mye mellomting, og det er greit å vite før du bestiller en uke.
Anilao er dessuten innrettet mot undervannsfoto på en måte få steder i verden er. Guidene er trent i å finne og peke ut små arter, resortene har kamerarom med lading, skyllekar og arbeidsbord, og stedet arrangerer internasjonale konkurranser i undervannsfoto. Flere sentre tilbyr nattdykk og såkalte blackwater-dykk, der man dykker over dypt vann i mørket for å se planktoniske larvestadier drive forbi. Det er spesialisert dykking som krever både utstyr og erfaring.
Verde Island Passage
Området ligger i Verde Island Passage, sundet mellom Luzon og Mindoro, og det er ikke tilfeldig at dykkingen er som den er. Sundet er dokumentert som det mest artsrike marine området på jorden målt i antall arter per areal, og det omtales som «sentrum av sentrum» for marint mangfold: Coral Triangle er verdens rikeste havområde, og Verde Island Passage er det rikeste innenfor det igjen.
Årsaken er strømmene. Sundet fungerer som en flaskehals der vannmasser presses gjennom, og næring og larver samles og spres videre derfra. Det er det samme økosystemet som gjør filippinske farvann generelt så rike — også revene du dykker på fra Cebu — men konsentrasjonen er høyere her enn noe annet sted.
Området er samtidig under press fra skipstrafikk, fiske og forurensning, og flere verneprosjekter pågår. Det er verdt å ha med seg som besøkende: dette er ikke et urørt sted, det er et svært rikt sted med tung menneskelig aktivitet rett over hodet på seg.
Dykkestedene, sikten og strømmen
Det er flere titalls navngitte dykkesteder langs kysten, og de fleste nås med kort båttur fra resortene. Secret Bay, Basura og Mainit er blant de kjente for makro, Cathedral Rock er et revsted med korall og større fisk, mens Sepoc og Verde Island lenger ute har veggdykk og strøm — det er der de store opplevelsene ligger hvis du vil ha noe annet enn det lille.
Sikten varierer mer enn i Visayas, og forklaringen ligger i bunnen: den er finere og lettere å virvle opp. Det er en del av sjangeren framfor en svakhet ved stedet, men det betyr at oppdriftskontrollen din avgjør både hva du får se og hva de andre i gruppen får se. Sparker du opp bunnen på et makrodykk, er dykket over for alle.
Hvem stedet passer for, sammenlignet med Cebu
Cebus dykking handler om store opplevelser: sardinstimen i Moalboal, revehai i grålysningen ved Malapascua, skilpadder, veggen ved Pescador. Anilao handler om det motsatte. Begge deler er dykking, men de tiltrekker seg forskjellige folk, og har du bare gjort det ene, er det andre verdt å prøve nettopp fordi det er så ulikt. Se artikkelen om dykkesteder på Cebu for sammenligningen.
Nivåmessig er Anilao ikke et nybegynnersted, selv om dybdene er små. Makrodykking krever god oppdriftskontroll — du ligger stille tett på bunnen uten å røre den — og det er ferdigheter som tar noen titalls dykk å få inn. Skal du ta sertifikat, gjør du det billigere og bedre i Moalboal på Cebu; se artikkelen om å ta dykkersertifikat.
Og det ærlige svaret til den som ikke dykker: da er Anilao lite interessant. Strendene er små og steinete, stedet finnes utelukkende på grunn av det som er under vann, og det er ingenting der som konkurrerer med en hvilken som helst strand på Cebu. Snorkling fungerer på husrevene, men mye av det som gjør området spesielt, ligger dypere enn snorkeldybde. Reiser du med noen som ikke skal ned, er dette ikke stedet å dra sammen.
Sesong og hvor du bor
Best fra november til mai, med roligst sjø og best sikt. Regntiden fra juni til oktober gir mer strøm og dårligere sikt, men også flere individer av enkelte arter, og det er ikke en død sesong for den som er ute etter noe bestemt. Området ligger utsatt til for tyfoner som passerer sør for Luzon, og en tyfonvarsling stopper båtene — se artikkelen om tyfonsesongen.
Resortene ligger på rekke langs kysten, de fleste med eget dykkersenter og husrev rett utenfor. Standarden spenner fra enkel til komfortabel, men opplegget er det samme overalt: gjestene er dykkere, avgangene er tidlige, og kompressoren står på anlegget. Book pakke med dykking, overnatting og transport fra Manila samlet — det er både enklere og rimeligere enn å sette sammen delene selv. Har du eget kamerautstyr, ta det med; utleie finnes, men utvalget er begrenset.
Fra Cebu, og flyforbudet på vei tilbake
Veien går via Manila: fly dit fra Cebu, deretter bil to til tre timer sørover til Anilao i Mabini kommune. Mange resorter tilbyr henting fra flyplassen, og det er verdt å ta imot — du slipper å forhandle om en lang biltur etter en flyreise. Anilao brukes også som stopp på vei til Puerto Galera på Mindoro, et større og mer utbygd dykkemål med mer variert dykking og et betydelig uteliv. Dit går det ferge fra Batangas by, en drøy time.
Den viktigste praktiske opplysningen kommer på slutten av turen. Skal du fly videre — tilbake til Cebu eller hjem til Norge — må du legge inn pause mellom siste dykk og avgang. Retningslinjene er minst tolv timer etter ett enkelt dykk uten dekompresjonsstopp, og minst atten timer etter flere dykk samme dag eller flere dager på rad. Siden du i praksis alltid dykker flere dager på rad i Anilao, er det attentimersgrensen som gjelder for deg.
Det betyr at siste dykkedag må planlegges bakover fra flyet, ikke framover fra frokosten. Går flyet fra Manila klokka åtte om morgenen, må siste dykk være avsluttet senest klokka to dagen i forveien — altså ryker ettermiddagsdykket på nest siste dag. Det er greit å vite før du betaler for en pakke som inkluderer det. Legg dessuten inn margin for kjøringen tilbake til hovedstaden — trafikken inn mot Manila er upålitelig, og det er en dårlig kombinasjon med et fly du ikke kan flytte.