Nesten alle øyhoppingsturer fra Mactan går til de samme to stedene. Hilutungan, som også skrives Gilutongan, er en liten øy med drøyt 1 800 innbyggere på 0,13 kvadratkilometer. Nalusuan er nabo-holmen, mest kjent for en lang trebrygge og en sandbanke som skifter form med sesongen.
Begge hører til Olango-gruppen, en samling på sju holmer rundt Olango selv, fem kilometer øst for Mactan. Til sammen har gruppen bare 1 030 hektar land og over 41 000 innbyggere, og den rommer i tillegg Filippinenes første Ramsar-område. Du er altså ikke på tur til to tilfeldige sandbanker, men inn i et av de tettest befolkede og best kartlagte kystområdene i landet.
Begge er marine reservater, og begge tar inngangspenger av besøkende. Det er slik ordningen finansieres: fiskerne som ikke lenger kan fiske innenfor grensene, får inntekter fra dem som kommer for å se.
Hva du faktisk ser
Revkanten ved Hilutungan faller bratt fra revflaten ned mot dypet i Hilutangan-kanalen, og det gir et skille du ser tydelig allerede fra overflaten: lyst, grunt vann på den ene siden, mørkeblått på den andre. Du snorkler over de grunne korallflatene, og så faller bunnen brått bort under deg. Det er en effektfull opplevelse selv for folk som har snorklet før, og du trenger ikke svømme langt for å komme dit.
Langs kanten står papegøyefisk, sersjantfisk, ulike leppefisk og av og til en skilpadde, mens større fisk passerer med strømmen nede i det dypere. Korallene er i variabel forfatning: deler av revet er slitt av ankring fra dagsturbåter og av tyfonen i desember 2021, mens andre partier står godt. Det er lagt ut bøyer flere steder for å hindre ankring, men de brukes ikke konsekvent — det er verdt å be båtføreren om å bruke dem.
Nalusuan er grunnere og roligere, og dermed klart bedre for barn og for førstegangssnorklere som ikke har lyst til å ha åtti meter vann under seg første gang de får masken på. Sanden er hvit og fin på en helt annen måte enn noe du finner på Mactans egne strender, og det alene gjør stoppet verdt det.
Fôringen
Dette er verdt å si rett ut, for det står sjelden i noen beskrivelse av turen. På begge stedene er det utbredt å fôre fisken med brød for å samle den rundt de besøkende. Det gir dramatiske bilder og fornøyde gjester, og det er blitt en fast del av opplegget på mange båter.
Det er også dårlig for revet. Brød er ikke føde for korallfisk, det endrer atferden deres, og det som ikke spises bidrar til algevekst på bekostning av korallen. De fleste seriøse dykkersentre har sluttet med praksisen, men på dagsturbåtene henger den igjen.
Du kan si nei. Si det før dere legger fra kai, ikke når posen kommer opp — da er det for sent og blir en scene foran de andre gjestene. De fleste båtførere tar det helt greit når det sies i tide.
Solkrem er den andre saken av samme type. Bruk fysisk solkrem med sinkoksid, eller enda enklere: ta på en langermet UV-trøye. Det beskytter både deg og revet, og du slipper å smøre deg tre ganger i løpet av dagen.
Slik ordner du turen
Det finnes to måter. Den ene er å bestille en pakketur gjennom hotellet eller et av dykkersentrene, slik øyhopping fra Mactan som regel selges, med båt, guide, lunsj og alle avgiftene inkludert. Det koster mer og krever ingenting av deg.
Den andre er å gå ned til en av strandbarangayene og leie en båt direkte. Det blir billigere, men da må du regne med å betale reservatavgiftene, eventuell guide og lunsj hver for seg, og du må selv holde orden på tidsskjemaet. Avtal prisen og hva den omfatter før dere legger fra land, og gjenta det høyt så begge parter har hørt det — det er den enkleste måten å unngå en diskusjon på returen.
Turen tar en drøy halvtime hver vei. En vanlig dagstur er begge øyene pluss lunsj, og du er tilbake midt på ettermiddagen. Ta vare på kvitteringen for reservatavgiften; den kontrolleres av og til på vei ut.
I båten
Utriggerbåten du sitter i, er åpen, den har som regel et tak av presenning over midtpartiet og ingenting over baugen. Det høres trivielt ut helt til du har sittet fem timer i den. Ta med mer drikkevann enn du tror du trenger, en langermet trøye framfor mer solkrem, og en tørrsekk eller i det minste en plastpose til telefon og pass — sjøsprøyt kommer inn over ripa selv på en rolig dag.
Spør etter flytevester før dere legger fra kai, og tell dem. De skal finnes om bord, men antall og størrelser varierer, og «vi har» betyr av og til fire vester til åtte personer. Er du usikker på om du vil ha masken på i åtti meter vann, si det til guiden på forhånd framfor i vannet: de fleste båter har en ringbøye eller en flytepølse du kan holde i, og det gjør hele forskjellen for hvor mye du faktisk får sett.
Er du fersk med snorkel, er det verdt å lese snorkling for nybegynnere før turen. De vanligste problemene — maske som lekker, vann i snorkelen, panikk over dyp — løses på ti minutter på land og nesten aldri ute i sundet.
Værvinduet
Sundet mellom Mactan og Olango kan være urolig, og det er verdt å ta på alvor når man sitter i en liten åpen båt. Fra desember til februar blåser amihan-vinden fra nordøst, og da blir overfarten hakkete og sikten under vann dårligere. Blir det for hardt, innstilles trafikken av kystvakten — det skjer flere ganger hver sesong.
To grep løser det meste. Legg øyhoppingen tidlig i oppholdet framfor på siste dagen, så har du en reservedag hvis været setter en stopper for det. Og dra tidlig på dagen uansett: vinden tar seg som regel opp utover formiddagen, og solen står opp mellom 05.21 og 06.07 gjennom året, så en avgang klokka åtte er ikke tidlig etter lokal målestokk. Det korte skumringen gjelder også andre veien — er du fortsatt på sjøen klokka seks, er det mørkt før dere er tilbake.
Sikten under vann følger det samme mønsteret. Bølger river opp sediment fra de grunne korallflatene, og en hakkete overfart betyr som regel også grumsete vann når du først kommer i. Det er derfor de som drar først, både får den beste turen og de beste bildene — ikke fordi fisken sover lenger.
Hvordan reservatene finansieres
Ordningen er enkel i prinsippet. Fisket forbys innenfor en avgrenset sone, og de som mistet inntekten får en andel av avgiftene fra besøkende. Det er en modell som brukes mange steder på Filippinene.
Den fungerer bare hvis to ting stemmer: besøkstallene må være høye nok til at avgiftene monner, og fordelingen må oppleves rettferdig lokalt. Begge deler har vært omstridt ved Gilutongan, der fordelingen mellom barangayen, kommunen og vaktholdet har vært et tilbakevendende tema i årevis.
Med barn, og er det verdt det?
Nalusuan er det klart beste av de to for barn: grunnere, roligere og med en sandbanke å stå på mellom øktene i vannet. Sjekk at det finnes flytevester i barnestørrelser før dere legger fra kai — «vi har» betyr av og til en voksenvest. Seks timer på et åpent båtdekk er dessuten mye for de minste, så be om en kortere tur med ett stopp framfor standardrunden.
Er turen verdt det? Ja, med én presisering. Dette er ikke Filippinenes beste snorkling — den finner du ved Pescador eller i sardinstimen ved Moalboal. Men det er den beste snorklingen du kommer til på halvannen time fra flyplassen, og for de fleste som har fire dager i Cebu, er det den rette avveiningen.