Danao ligger på østkysten 33 kilometer nord for Cebu City og har 161 307 innbyggere fordelt på 42 barangayer. Byen er en av de seks komponentbyene på Cebu — byer med bystatus som ligger under provinsen, i motsetning til de tre uavhengige byene i Metro Cebu — og siden Metro Cebu ble omdefinert i 2005, er Danao områdets nordlige yttergrense.
For reisende betyr byen først og fremst én ting: det er herfra bilfergen til Camotes-øyene går. Men Danao har også en av de mest særegne industrihistoriene i landet, og et par myter knyttet til seg som det er verdt å rydde opp i før du legger en dag her.
Fergen til Camotes
Fra havnen i Danao går det båter over Camotes-sjøen til Consuelo på Pacijan, den vestligste av Camotes-øyene. Overfarten tar et par timer, og det går både passasjerbåter og RoRo-ferger som tar kjøretøy. Avgangene er hyppigst om morgenen.
Danao-ruten er den mest brukte nettopp fordi den tar kjøretøy, og på Camotes er egen motorsykkel forskjellen mellom å se øyene og å sitte på et resort. Skal du ha med bil eller motorsykkel, må plassen som regel bookes i forveien i høysesongen og rundt helligdager. Det finnes nå også et alternativ lenger sør: Pier 88 i Liloan, som åpnet i mai 2023, betjener Camotes i tillegg til Cebu City og Lapu-Lapu.
Fergetidene endres uten varsel, og de endres oftere enn nettsidene oppdateres. Ring rederiet samme morgen, eller møt opp tidlig. Finner du ut at siste båt er gått, finnes det enkel overnatting i Danao, og det er ingen krise. Sjøen mellom Cebu og Camotes kan dessuten være urolig fra juni til november, og avganger innstilles da med kort varsel.
Fra Cebu North Bus Terminal tar bussen til Danao rundt en time. Havnen ligger få minutter fra der bussen stopper, og det går tricycle hvis du har bagasje. Se artikkelen om bussterminalene for hvor bussene nordover går fra.
Byen som ble hetende «dam»
Navnet skal komme av en misforståelse. Ifølge den mest utbredte fortellingen kom den spanske kapteinen Manuel Anecito del Rosario ridende nordover i 1844 med oppdrag om å opprette kommuner fra Compostela og helt opp til Borbon. I Cotcot møtte han folk som vannet karabaoene sine i en dam, og spurte på spansk hva stedet het. De trodde han spurte om dammen og svarte danawan. Kapteinen hørte «Danao», og navnet ble stående.
Del Rosario ble værende i flere år og fikk bygget presidencia, kirke og gater. Kirken sto ferdig i 1847, og gatenavnene han la — Calle Lapulapu, Calle Rizal, Calle Marcelo del Pilar — brukes fortsatt, med kulverter fra spansk tid som ligger under noen av dem den dag i dag. Bosetningen var da alt gammel: folketellingen i 1818 førte opp 2 656 innfødte familier og 57 spansk-filippinske familier i Danao.
Byen fikk bystatus 7. juni 1961 gjennom Republic Act nr. 3028, og charterdagen markeres hvert år fra 1. til 7. juni med tradisjonelle leker og opptog. Det meste av arkivmaterialet fra før krigen gikk tapt under andre verdenskrig, så byens egen historie før 1945 er stykkevis dokumentert.
Våpensmedene
Danao er kjent i hele Filippinene som byen der folk lager skytevåpen for hånd. Industrien begynte rundt 1905–06 — altså i amerikansk tid, ikke under spanjolene, slik det ofte gjengis — og den overlevde fordi ferdigheten ble værende i familier gjennom generasjoner.
Under andre verdenskrig gikk smedene under jorden, sluttet seg til geriljaen eller ble tatt inn i de amerikansk-filippinske styrkene. Hovedoppgaven deres var å bore om japanske Arisaka-rifler slik at de tok amerikansk .30-ammunisjon, eller å holde de japanske riflene i stand. Etter krigen fortsatte produksjonen ulovlig, og på 1960-tallet fikk de hjemmelagde våpnene sitt eget navn: paltik.
På begynnelsen av 1990-tallet forsøkte myndighetene å legalisere håndverket, og det ble opprettet to organisasjoner av lokale våpensmeder. Den ene, Workers League of Danao Multi-purpose Cooperative i barangay Dungguan, ble stiftet i oktober 1994 med 25 medlemmer og fikk i november 1996 lisens fra det nasjonale politiet til å produsere håndvåpen i kaliber .22 til .45. Kooperativet var en pådriver for å få hele bransjen inn i lovlige former.
Her stopper den pene versjonen av historien. Kooperativet ble stengt etter at lederen døde i 2010, fordi vilkårene fra politiets våpenkontor ikke lenger ble oppfylt. Vi har ikke funnet noen pålitelig bekreftelse på at det i dag finnes et lovlig verksted i Danao som tar imot besøkende, og du bør derfor ikke reise dit i den tro at det finnes en omvisning å bestille. Blir du tilbudt noe på gaten, er svaret nei — det er blant de raskeste måtene å havne i alvorlig trøbbel på i dette landet. Se artikkelen om å unngå trøbbel.
Kull, sukker og jernbanen som forsvant
Det er lett å overse i dag, men Cebu hadde jernbane, og Danao var endestasjonen i nord. Linjen gikk herfra sørover gjennom Cebu City og videre til Argao, og den ble opprinnelig bygget for å frakte kull fra gruvene i åsene bak Danao. Etter hvert ble den vel så viktig for sukkerrøret, som ble kjørt ned til kaiene og malt etter den gamle intosan-metoden.
Under andre verdenskrig ble broer, spor og sentralstasjonen bombet så hardt at driften aldri kom i gang igjen, og banen ble nedlagt i 1942. Etter krigen ble det som var igjen av skinnegangen gravd opp, og traseen ble til Cebu North Road — veien du sannsynligvis kjører på når du kommer hit. Det finnes planer om skinnegående transport i Metro Cebu igjen, og Metro Cebu Expressway, en 74 kilometer lang vei til rundt 50 milliarder pesos som skal binde Naga i sør til Danao i nord, har vært under bygging siden 2018.
Industri finnes fortsatt. Mitsumi er en av de største arbeidsgiverne i hele Nord-Cebu, og det er en del av forklaringen på at Danao har et fungerende sentrum med marked, spisesteder, bank og minibanker — noe som ikke er en selvfølge på strekningen videre nordover.
Grottene som ligger et annet sted
Her er en advarsel som sparer deg for en bomtur. Søker du på «Danao» og «grotter», får du opp et velkjent eventyrparkanlegg med grotteturer, klippehopp og zipline. Det ligger i Danao på Bohol, ikke i Danao på Cebu, og det er to helt forskjellige steder med flere timers reise og en fergetur imellom. Den samme forvekslingen går igjen i norske reisebeskrivelser, og den har sendt folk til feil øy.
Vi har ikke klart å bekrefte at det finnes tilrettelagte grotteturer i Danao på Cebu. Cebu har grotter — Igotan i Catmon lenger nord er den mest kjente av dem — men de ligger ikke i denne kommunen, og vi vil ikke sende deg til en fjellside på et rykte. Skal du inn i en grotte på Cebu, avtal gjennom kommunens turistkontor der grotten faktisk ligger, ta hodelykt, klær du kan ødelegge og en guide som kjenner systemet, og gå aldri inn alene.
Hva du faktisk gjør her
Selve Danao er en vanlig filippinsk provinsby med kirke fra 1800-tallet, plaza og et stort marked, og kysten nord for byen har enkle strandsteder som lokalbefolkningen bruker i helgene. Turismen er i sin spede begynnelse: det finnes familiedrevne resorter langs hele denne kyststripen, og byen var vertskap for et internasjonalt terrengtriatlon i 2017, men det er ikke et sted man reiser til for stedets egen skyld.
Den fornuftige måten å bruke Danao på er som gjennomgangspunkt med en litt lengre pause enn du hadde tenkt. Ta ut kontanter her — Camotes har få minibanker, og de går tomme. Spis på markedet mens du venter på båten. Skal du videre sørover, ligger Compostela tjue minutter unna, og nordover er det halvannen time til Bogo.