Filippinske pesosedler

Penger

Kontanter, kort, GCash og hva ting faktisk koster.

Publisert 27. august 2026

Den vanligste feilvurderingen norske reisende gjør på Cebu, er å regne med kortet. Hjemme er kortet standarden og kontanter unntaket; her er det motsatt. Det er ikke fordi landet henger etter — digital betaling er om noe mer utbredt enn i Norge — men fordi den går gjennom QR-koder og e-lommebøker framfor gjennom kortterminaler. Konsekvensen for deg er den samme uansett årsak: kortet dekker hotellet, flyet og bilutleien, og alt du faktisk gjør i løpet av en dag er kontant.

Sidene under deler seg i to. Tre av dem handler om hvordan du skaffer pesos, tre om hvordan du betaler med dem. Rekkefølgen er ikke likegyldig, for det er i første halvdel pengene forsvinner uten at noen forteller deg det, mens det er i andre halvdel du blir stående fast. Ingen av sidene oppgir gebyrsatser i pesos. Bankene endrer dem flere ganger i året, og et tall som er riktig i dag er villedende til neste sesong; i stedet forklarer de mekanismen, slik at du kan regne ut din egen kostnad når du står foran skjermen.

Å skaffe pesos

For de aller fleste er minibank både enklest og billigst, men kostnaden bygges opp av tre uavhengige ledd som ingen presenterer samlet: den filippinske bankens uttaksgebyr, din egen banks påslag for uttak i utlandet, og kortets valutapåslag. Det første er fast per uttak uansett beløp, og hele uttaksstrategien følger av det ene. Veksling er alternativet, og det slår minibanken i noen tilfeller og de fleste ganger ikke — men les den siden før du pakker, for filippinske vekslekontorer avviser sedler med rifter, stempler eller kraftige bretter, og de håndhever det strengt. Peso — kurs og sedler handler om det du har i lomma etterpå, og om hvorfor en tusenlapp er et større problem enn en tom lommebok når du skal betale en tricycle.

Å betale

GCash er den e-lommeboken som har flyttet landet fra kontanter til mobilbetaling uten å ta veien om bankkort, med 81 millioner aktive brukere per januar 2025. Maya gjør stort sett det samme, og den avgjørende forskjellen er ikke funksjoner, men at Maya har banklisens og dermed innskuddsgaranti. Det er uten praktisk betydning for en turist med noen tusen pesos i appen, og et reelt argument for en fastboende som lar beløp bli stående. Kredittkort tar den tredje kanalen og er den siden som sier mest om hva du ikke får betalt for: jeepney, tricycle, markeder, gatemat, inngangsavgifter til fossefall og terminalavgifter på ferger.

Hvem bør lese hva

Er du her i to uker, holder det med minibanksiden og kortsiden, og du kan la e-lommebøkene ligge — de fleste rekker ikke å få nytte av dem. Skal du bo her, er rekkefølgen omvendt: GCash og Maya blir hverdagen, og bankkonto på Filippinene er det neste steget. Skal du overføre penger til noen i landet, står den arvede artikkelen om pengeoverføringer fortsatt, og tipsing er et eget spørsmål som ikke har noe opplagt svar. Vil du vite hva pengene faktisk rekker til, ligger det i prisnivået og i hva en uke koster.