Inambakan Falls i Ginatilan er fossefallet du drar til hvis du vil svømme. Der de fleste fossene i Sør-Cebu enten er trinnvise klatreturer eller sildrende vegger, er dette den klassiske formen: ett høyt, samlet fall som treffer et bredt basseng med kraft nok til at du hører det lenge før du ser det. Bassenget er dypt nok til at du kan ta ordentlige svømmetak, og det er sjelden fullt av folk.
Kombinasjonen er uvanlig på øya. Kawasan i Badian har bassengene, men også hundrevis av besøkende og en canyoneering-tur som ender i dem. Inambakan har omtrent samme vann og en brøkdel av trafikken, av den enkle grunn at den ligger halvannen time lenger sør.
Hvor høyt det er, og hvorfor ingen vet
Fallet er høyt nok til at du legger hodet bakover for å se toppen, men presist tall er det ikke lett å få tak i. Filippinske turkilder oppgir gjerne «hundre fot», altså rundt tretti meter, mens andre beskrivelser lander på rundt tjuefem. Ingen av dem viser til en måling. Vi har landet på å skrive at det er et sted mellom tjuefem og tretti meter, og at kildene ikke er enige.
Det er ikke en detalj som endrer noe for deg som står der, men det er typisk for hvordan opplysninger om innlandet i Sør-Cebu er å stole på. Det samme gjelder høyden på Osmeña Peak, som spriker med seksti meter mellom offisielle oppslagsverk og turbeskrivelser. Behandle tall du finner om disse stedene som omtrentlige, også når de er oppgitt med desimal.
Bassenget, og redningsvesten du bør ta
Vannet er turkist når det har klarnet, og bassenget er stort — bredt nok til at flere grupper kan bade uten å komme i veien for hverandre, og dypt nok midt ute til at bunnen forsvinner ut av syne. Det er den viktigste forskjellen fra de mer tilrettelagte fossene lenger nord, der bassengene er grunnere og trafikken tettere.
Dybden er samtidig umulig å bedømme fra kanten, og den skifter med årstiden. Redningsvester kan leies ved inngangen for et lite beløp, og er du en usikker svømmer, er det ikke noe å vurdere — ta en. Det gjelder også hvis du bader med barn, uansett hvor godt de svømmer i et basseng hjemme; strømmen ute i midten er ikke den samme som i kanten.
Hold avstand fra selve nedslagsfeltet. Rett under fallet er det kraftig turbulens, luftinnblanding som gjør vannet mindre bærende enn det ser ut, og sikt som går i null. I regntiden, når vannføringen er høy, er det området rett og slett ikke et sted å svømme, og lokale bader det ikke selv heller. Se hvor de er, og legg deg utenfor.
Nivåene over hovedfallet
Inambakan er ikke bare ett fall. Lenger opp i vassdraget ligger flere mindre fosser med egne kulper, og en sti fører videre oppover fra hovedbassenget. De er nesten alltid tomme, og for mange er de den beste delen av besøket — mindre vann, men også mindre folk og roligere bading.
Stien er bratt og ikke alltid åpen. Etter kraftig regn stenges de øvre nivåene, og skiltingen henger ikke nødvendigvis med. Spør ved inngangen om hva som er tilgjengelig samme dag framfor å gå og finne det ut; folk som tar imot avgiften vet det, og de sier fra. Går du opp, ha på deg badesko — underlaget er det samme glatte kalksteinet som overalt ellers på øya.
Kaldt kildevann, og hvordan du går uti
Vannet kommer fra kilder høyere oppe i kalksteinsfjellet framfor fra overflateavrenning, og det er derfor det er så kaldt. Vann som har ligget inne i berget holder en jevn, lav temperatur året rundt, og forskjellen fra sjøen utenfor kysten samme dag er stor nok til at den kjennes som et slag.
Det er nettopp det som gjør fossene i Sør-Cebu til en avkjøling sjøen ikke kan gi, og det er også grunnen til å ta det litt med ro på vei uti. Kommer du rett fra en varm kjøretur på motorsykkel, gå gradvis ut framfor å hoppe. Det gjelder alle, og det gjelder spesielt hvis du har høyt blodtrykk eller kjent hjertesykdom.
Navnet peker for øvrig i samme retning som bruken: ambak betyr å hoppe på cebuano, og fallet var bygdas badeplass i generasjoner før noen turist hadde hørt om det. Hopper du selv, gjør det bare fra punkter noen lokale har brukt samme dag — og aldri fra en kant du ikke har sett noen bruke, uansett hvor dypt det ser ut.
Ginatilan, trappene og veien dit
Ginatilan er en liten kommune på vestkysten av Sør-Cebu, rundt fire timers kjøring fra Cebu City, og fossen er dens mest kjente sted. Det er lite turisme her ellers og lite overnatting i selve kommunen. De fleste bor i Moalboal, Oslob eller helt sør ved Santander og gjør fossene som en dagstur derfra.
Bussen sørover langs vestkysten stopper i kommunesenteret. Derfra går det habal-habal opp til fossen, en snau halvtime på grusvei som blir tung etter regn. Avtal både prisen og ventetiden før dere kjører — det er ingen fast holdeplass ved fossen der du enkelt fanger opp en ny sjåfør.
Fra parkeringen går det bygde trapper ned til bassenget. De er bratte, men solide, og de er greie for de fleste. Det er den samme trappen opp igjen som avgjør om stedet passer for deg: har du dårlige knær, er det oppstigningen i tretti grader du bør planlegge for, ikke nedstigningen. Det finnes ingen alternativ vei.
Sesong, og hva du tar med hjem
Inambakan har vann hele året, i motsetning til flere av de mindre fossene i sør. Det gjør den til et tryggere valg i mars og april enn Tumalog i Oslob, som blir tynn nettopp da. Går du etter én foss som holder det den lover uansett når du kommer, er dette den.
I regntiden er fallet imponerende og bassenget stort, men vannet blir brunt i dagene etter kraftige byger, og de øvre nivåene stenges. Den beste balansen ligger som regel i november og desember: vannføringen er fortsatt god, vannet har klarnet, og det er færre dager der noe er stengt. Se oversikten over fossefallene for hvordan sesongen slår ut på de andre.
Inngangsavgiften er lav og settes lokalt, og ingen tar kort — ta med kontanter i små sedler. Det er enkle omkledningsrom, toaletter og et par matboder med begrenset utvalg, så ta med eget vann. Og ta med søppelet ut igjen: fossene i sør har fått et merkbart problem med etterlatt plast de siste årene, og bemanningen til å rydde er minimal.
Skal du kombinere, ligger Aguinid i nabokommunen Samboan et kvarter unna og Cambais i Alegria lenger nord. To fossefall på en dag er behagelig, tre blir kjøring. Hvordan hele strekningen henger sammen, står i Sør-Cebu.