Coron ligger på Busuanga, en egen øy nord for Palawan, og stedet er kjent for to ting som ikke har noe med hverandre å gjøre: japanske krigsvrak på bunnen av bukta, og innsjøer med klart ferskvann omgitt av loddrette kalksteinsvegger. Hvis du dykker, er det første grunn nok alene. Hvis du ikke dykker, er det andre nok til at turen forsvares — men da får du bare halve stedet, og det er greit å vite på forhånd.
For en som har base på Cebu er Coron interessant av en helt konkret grunn: det finnes ikke noe tilsvarende i Visayas. Cebu har utmerket dykking, men det er revdykking og storfiskdykking. Vrakdykking i denne skalaen må du reise for.
Vrakene fra september 1944
Den 24. september 1944 angrep amerikanske hangarskipsfly en japansk flåte som lå i ly i Coron-bukta. Et titalls forsynings- og eskortefartøy gikk ned i løpet av noen timer, og de ligger der fortsatt, på dybder fra rundt ti til over førti meter. Det gjør bukta til et av verdens best kjente vrakdykkeområder, og til et av de få stedene der så mange vrak ligger så tett og så grunt.
De mest besøkte er Irako, Okikawa Maru, Akitsushima og Olympia Maru. De grunneste er tilgjengelige med Open Water-sertifikat, og enkelte er faktisk grunne nok til at du kan snorkle over toppen og ane omrisset under deg. De dypere krever Advanced, og skal du inn i skipene, kreves vrakspesialisering — penetrering er ikke noe man prøver seg fram med.
Det som avgjør hva du faktisk får se, er oppdriftskontroll. Sikten inne i et vrak ødelegges av én slurvete sparkebevegelse som virvler opp sedimentet, og da ser ingen i gruppen noe mer den dagen. Har du ikke dykket på en stund, ta et oppfriskningsdykk først, og book gjennom et etablert senter framfor det billigste tilbudet. Strømmen kan være merkbar og sikten varierer gjennom året. Og en ting til, som ikke er en formalitet: dette er krigsgraver. Ta ingenting, og forstyrr ingenting.
Innsjøene i kalksteinen
Kayangan Lake på Coron Island er stedets mest fotograferte motiv, og bildet folk kjenner — utsikten ned over bukta med utriggerbåtene i det klare vannet — tas fra stien på vei opp. Det er trapper både opp og ned, de er smale, og det er kø fra midt på formiddagen i høysesong. Kom tidlig, ellers står du i den køen på det varmeste tidspunktet på dagen.
Barracuda Lake like i nærheten er langt mer interessant for den som dykker. Der møtes ferskvann og saltvann i lag med markert ulik temperatur, og overgangen kjennes fysisk når du synker gjennom den — vannet går fra kjølig til påfallende varmt i løpet av noen meter, og synet av skillet mellom lagene er noe helt annet enn et vanlig dykk. Twin Lagoon i nærheten har den samme lagdelingen i mindre målestokk.
Turene til innsjøene og strendene går som dagsturer med utriggerbåt fra byen, gjerne kombinert med et par snorklestopp. Det kreves avgifter til flere av stoppene, kontant og i småsedler, og satsene endres lokalt.
Coron Island tilhører Tagbanua-folket
Selve Coron Island — øya med innsjøene — forvaltes av Tagbanua, som har fått anerkjent forfedrerettigheter til området. Det er ikke en formulering i en brosjyre. Det betyr at deler av øya er stengt for besøkende, at det kreves guide og avgift der det er åpent, og at merkingen du møter faktisk er en grense og ikke en anbefaling.
Respekter den. Dette er ikke turistforvaltning som kan diskuteres med en båtfører — det er urfolks juridiske rettigheter til et område de har brukt i generasjoner, og avgiftene går til lokalsamfunnet framfor til en operatør. Det er også en del av grunnen til at innsjøene fortsatt er så rene som de er.
Byen, Tapyas og de varme kildene
Coron by er liten og funksjonell framfor pen, med havnefronten som midtpunkt, hoteller og dykkersentre langs noen få gater, og Mount Tapyas ruvende bak. Det er ikke et strandsted — stranden er ikke i byen, og rytmen er at du drar ut med båt om morgenen og kommer tilbake om ettermiddagen.
Trappen opp til utsiktspunktet på Tapyas har flere hundre trinn og tar en snau halvtime i rolig tempo. Gå den sent på ettermiddagen, ikke midt på dagen, både for varmens skyld og fordi utsikten over øyene i motlys ved solnedgang er hele poenget. Maquinit hot springs sør for byen er saltvannskilder som holder rundt førti grader, og de fungerer best etter mørkets frembrudd — en merkelig, men usedvanlig behagelig avslutning på en dykkedag.
Coron eller El Nido — og hvorfor de fleste tar begge
El Nido har det mest spektakulære landskapet over vann: lagunene, klippene, bildene. Coron har det mest interessante under vann, og innsjøer som ikke finnes maken til andre steder. Coron er også merkbart roligere og mindre besøkt, selv om det endrer seg år for år.
Derfor tar de fleste begge, med tre–fire dager hvert sted. Ferge mellom dem tar tre–fire timer og er væravhengig; det finnes også fly, men rutene er få og flyene små. Fra Cebu har det gått direktefly til Busuanga med rundt halvannen times flytid, med både Cebu Pacific og Philippine Airlines oppgitt på ruten — men innenriksrutene på Filippinene legges om hyppig, og 2026 har vært et år med kutt. Sjekk dine egne datoer, og les artikkelen om innenriksfly før du planlegger stramt. Fra flyplassen er det en snau time med bil inn til Coron by. Se ellers reiseruten på tre uker for hvordan Coron settes inn i en lengre reise fra Cebu.
Sesongen følger Palawan for øvrig: november til mai gir roligst sjø og mest forutsigbare turer, mens juni til oktober gir mer vind og flere avlysninger.
Malaria, dykkepause og andre praktiske ting
Coron ligger i Palawan-provinsen, som CDC oppgir som malariaområde sammen med Mindanao-øygruppen. Byområder regnes som lavrisiko, men dette er uansett et spørsmål du tar opp med lege i god tid før avreise, ikke noe du løser på stedet — se artikkelen om malaria og myggbeskyttelse.
Skal du fly videre etter dykkingen, må du regne inn pausen: minst tolv timer etter ett enkelt dykk uten dekompresjonsstopp, og minst atten timer etter flere dykk samme dag eller flere dager på rad. Det er den vanligste planleggingstabben på en Coron-tur, fordi flyet tilbake til Cebu gjerne går tidlig. Legg inn en hviledag med innsjøer og varme kilder som siste dag — se også artikkelen om dykkesteder på Cebu.
Ellers: ta med kontanter, for minibankene i byen går tomme i høysesong og avgiftene kreves kontant. Strømbrudd forekommer, og nettdekningen er begrenset. Har du ikke sertifikat i det hele tatt, holder innsjøene, øyhoppingen og kildene fint i to–tre dager — men vær ærlig med deg selv om at vrakene er hovedgrunnen til at folk kommer hit.