Panglao er en liten øy rett sør for Tagbilaran på Bohol, forbundet med bru og tjue til tretti minutters kjøring fra havnen. Her ligger strendene, hotellene og dykkersentrene, og for de aller fleste som sier at de har vært på Bohol, er det egentlig Panglao de har bodd på.
Øya er flat, liten nok til å kjøres rundt på en formiddag, og delt i to av en enkel logikk: sørkysten har strendene og turismen, resten har landsbyer, kokospalmer og kalkstein. Det gjør valget av hvor du bor viktigere enn på de fleste andre øyer i Visayas.
Alona og de andre strendene
Alona Beach er hovedstranden: en drøy kilometer med hvit sand, kantet av hoteller, restauranter, dykkersentre og barer, med båtene liggende rett i sanden. Den er fin, og den er full. Om kvelden er hele stripen en sammenhengende rekke av bord, lys og menyer som holdes fram mot deg. Skal du ha tilbud, uteliv og kort vei til et dykkersenter, er det her du skal bo.
Vil du ha ro, må du et par kilometer bort. Dumaluan lenger øst er bredere og roligere, med mer plass mellom folk og færre som selger noe. Doljo på nordvestsiden er nesten uten utbygging, og i helgene er det lokale familier framfor turister der. Momo Beach og Bikini Beach er så små at de knapt står på kart — spør lokalt, og regn med at du må lete litt.
Felles for alle sammen er tidevannet. På fjære trekker vannet seg langt ut over revflatene, og da er badingen enten en lang vandring eller ingenting. Det er samme fenomen som på strendene på Mactan, bare med finere sand. Sjekk tidevannstabellen for dagen før du planlegger formiddagen, så slipper du overraskelsen.
Båtturene: Balicasag, delfiner og revet
Den lille øya Balicasag utenfor sørkysten er hovedgrunnen til at dykkere kommer til Panglao. En bratt vegg som faller rett ned, skilpadder på nesten hvert dykk, store stimer av kirurgfisk og som regel god sikt. Revtoppen ligger grunt nok til at snorklere ser mye av det samme. Antall besøkende per dag er begrenset gjennom en lokal kvoteordning, så book gjennom et dykkersenter framfor å møte opp — det er ikke noe en båtfører kan ordne på stedet.
Turene går tidlig, ofte i femtiden om morgenen, og grunnen er delfinene. Morgenturene ut for å se dem selges overalt, og de er omdiskuterte av en enkel årsak: når tjue utriggere jager samme flokk i full fart, er det ikke observasjon lenger, det er stress for dyrene. Vil du likevel, velg en operatør som holder avstand og ikke legger seg foran flokken, og spør konkret om nettopp det ved bestilling. Svaret du får, sier deg som regel alt du trenger å vite.
Uansett hvilken tur du blir med på, avtal hva den omfatter før dere legger fra land — antall stopp, om lunsj er med, hvem som betaler miljøavgiftene. De samme rådene gjelder her som i artikkelen om øyhopping fra Mactan. Skal du dykke og fly videre, husk pausen mellom siste dykk og avgang — minst tolv timer etter ett enkelt dykk, minst atten etter flere; det og resten av planleggingen står i artikkelen om dykkesteder.
Sammenlignet med Cebu
Strendene er bedre enn Cebus egne. Sanden er hvitere og finere enn på Mactan, og revflatene ligger lenger ute, så tidevannsproblemet er mindre påtrengende. Dykkingen er på nivå med Pescador ved Moalboal: vegg, god sikt, mye liv, med den forskjellen at Balicasag har flere skilpadder og Pescador flere sardiner.
Forskjellen i tempo er like stor. Panglao er en øy der du kan gå fra hotellet til stranden og videre til middag uten å ta noe kjøretøy, mens et opphold på Mactan i praksis krever bil eller Grab for alt. For den som reiser med barn eller ikke orker forhandlinger om transport hver dag, teller det mer enn kvaliteten på sanden.
Til gjengjeld er utvalget mindre av alt annet. Det er lengre til en storby med skikkelig sykehus, færre restauranter utenfor Alona, og en flyplass med tynt rutetilbud. Mange kombinerer derfor de to: Moalboal på Cebu og Panglao på Bohol, med to timers hurtigbåt imellom og to helt ulike dykkeområder i samme uke.
Kalksteinen under sanden
Panglao er en kalksteinsøy, og det ser du så snart du kommer noen hundre meter inn fra stranden. Hinagdanan Cave midt på øya er en grotte med en underjordisk innsjø du kan bade i, opplyst av hull i taket. Den tar tjue minutter å se og er verdt stoppet nettopp fordi den viser hva sanden ligger oppå.
Historien er eldre enn turismen. Arkeologiske funn viser bosetning langt tilbake, og øya inngikk i handelsnettverkene i regionen lenge før spanjolene kom. Panglao Watchtower fra spansketiden står fortsatt, en av mange langs kysten som varslet om angrep fra sjøen — de ble bygget da raid mot kystlandsbyene var en årviss risiko, og de er en påminnelse om at denne kysten en gang var noe man voktet framfor noe man solgte.
Å komme dit, og hvor lenge du bør bli
Den vanlige veien fra Cebu er hurtigbåt til Tagbilaran og deretter tricycle eller bil over brua. Bohol-Panglao International Airport åpnet i 2018 og erstattet den gamle flyplassen i Tagbilaran; den har innenriksruter og enkelte internasjonale forbindelser, men tilbudet er langt tynnere enn fra Mactan-Cebu, og fra Cebu er båten som regel både raskere og billigere. Rutene og tidene står i artikkelen om ferga.
På øya er scooter den vanlige løsningen. Terrenget er flatt, avstandene korte og trafikken moderat, men førerkortreglene er de samme som ellers i landet — les artikkelen om scooterleie før du tar imot nøklene. Bor du på nordsiden, som er billigst og roligst, trenger du transport til absolutt alt.
To netter holder hvis du kombinerer Panglao med landturen inne på Bohol. Tre til fire hvis du skal dykke, siden en dykkedag spiser hele dagen. Panglao fungerer også godt som eneste stopp på en kort ferie: strand, et par dykk og én dagstur inn i landet er en full uke uten at du pakker sekken mer enn én gang.
Sesong, penger og små ting som løser seg selv
Øya fylles opp i tørrsesongen fra februar til mai, og aller mest i romjulen og påsken. Da er Alona tett besatt, prisene høye og båtene til Balicasag fulle flere dager i strekk. I regntiden er det motsatt: lavere priser, færre folk og fortsatt mange gode dager mellom bygene. Mønsteret er det samme som på Cebu og er beskrevet i klimaartikkelen.
Minibanker finnes på Alona og i Tagbilaran, og utenom det er det kontanter som gjelder. Miljøavgifter kreves inn ved Balicasag og enkelte andre steder, som regel i småbeløp og alltid kontant, så ha sedler av lav valør i lommen. Om kvelden er Alona internasjonalt og dyrere enn resten av øya; vil du spise lokalt og billig, tar du tricycle inn til Tagbilaran.
Ta med fysisk solkrem med sinkoksid eller en langermet UV-trøye framfor kjemisk solkrem — begrunnelsen og resten av utstyrslista står i snorkleartikkelen. Og book overnatting i forveien i høysesong. Kapasiteten på de fine stedene er mindre enn inntrykket fra Alona tilsier, og de rimeligste går først.