Det første du legger merke til ved Fort San Pedro, er hvor lite det er. Innvendig måler anlegget 2 025 kvadratmeter, omkretsen er 380 meter, og du kan gå hele runden på murkronen i løpet av ti minutter uten å skynde deg. Folk som har sett europeiske festningsanlegg først, blir gjerne litt skuffet i porten. Det går over når man skjønner hva fortet var bygget for, og hvor tidlig det ble bygget.
Dette er landets eldste trekantede bastionfestning, og den ligger nøyaktig der den gjør fordi den kontrollerte innseilingen til havnen. Miguel López de Legazpi anla det første fortet av tre og jord da spanjolene etablerte seg i Cebu i 1565. Steinfortet du ser i dag, er atskillig yngre: det står fra 1738, og mellom de to ligger nesten to hundre år med provisorier, forfall og ombygging.
Hvorfor formen er en trekant
Trekanten er ikke en estetisk innfall. To av sidene vender mot sjøen og var bestykket med kanoner, mens den tredje vender inn mot land og opprinnelig hadde en kraftig palisade av tre foran seg. Fienden man fryktet mest, kom sjøveien – i praksis raid fra sultanatene i sør – og forsvaret er dimensjonert deretter. Landsiden var det svake punktet, og den var ment å holdes av mannskaper framfor av mur.
De tre hjørnene er bastioner med hvert sitt navn: La Concepción i sørvest, Ignacio de Loyola i sørøst og San Miguel i nordøst. Murene er 6,1 meter høye og 2,4 meter tykke, satt opp i korallstein som ble saget ut av revet like utenfor og bundet sammen med kalkmørtel. Det er den samme byggemåten du finner igjen i kirkene i Sør-Cebu og i fengselsbygget som i dag huser Museo Sugbo, og det er grunnen til at all den eldste bebyggelsen i Visayas har den samme gulhvite fargen.
Inne i trekanten lå det man trengte for å holde ut en beleiring: vaktmannskapets kvarter, løytnantens bolig, en brønn mellom dem og kruttmagasinet trykt inntil muren ved San Miguel-bastionen. Anlegget var aldri stort nok til å romme en hær. Det var en garnison, en lagerplass og et tilfluktssted for byens spanske befolkning når det gikk galt, og det er omtrent alt.
Alt fortet har vært siden
Militærhistorien er den korteste delen av bygningens liv, og det er verdt å vite på forhånd. Spanjolene forlot landet i 1898, og i årene som fulgte gikk fortet gjennom en rekke roller som sier langt mer om Cebus 1900-tall enn om 1700-tallet. Filippinske revolusjonære holdt det en kort periode, deretter overtok amerikanerne det som brakke og forlegning.
Under den japanske okkupasjonen ble anlegget tatt i bruk igjen, men her spriker kildene: noen omtaler det som fangeleir, andre som militærsykehus, og det kan ha vært begge deler til ulik tid. Etter krigen ble det uansett feltsykehus for familier som hadde mistet hjemmene sine i bombingen av byen, og senere holdt både en skole og offentlige kontorer til innenfor murene. Fra 1957 lå byens dyrehage i gårdsrommet.
Først mot slutten av 1960-tallet begynte arbeidet med å gjøre stedet til et historisk anlegg. Dyrehagen ble flyttet ut fra 1968, og restaureringen hentet ny korallstein fra kysten for å erstatte det som var borte. Det forklarer hvorfor bygningsmassen er så ujevn i dag: hver bruker har satt opp og revet ned etter eget behov, og det som står, er gjenreist i flere omganger med varierende hell. Deler er pent restaurert, andre deler er ruin med gress i murkronen.
Det du faktisk ser i dag
Inne i gårdsrommet er det et lite museum med gjenstander fra spansketiden og med funn fra havnen utenfor. Det er ikke en stor samling, og skiltingen er kortfattet, men den gir nok kontekst til at resten av besøket henger sammen. Hagen i midten er skyggefull og svalere enn gaten utenfor, og det er der folk setter seg når varmen tar.
Fra murkronen ser du ut over Plaza Independencia på den ene siden og havneområdet på den andre. Det er den beste delen av besøket, og det er også den delen som er helt uten skygge. Regn en time for å se anlegget ordentlig, og to hvis du leser alt som står på skiltene. Er du på en stram tidsplan, er en halvtime nok til å få med deg det viktigste.
Plassen utenfor, og det som ligger under den
Plaza Independencia foran fortet er en av byens få store åpne plasser med gamle trær, og den har skiftet navn omtrent like ofte som byen har skiftet herskere: Plaza de Armas, Plaza Mayor, Plaza de María Cristina under spanjolene, Plaza Libertad under amerikanerne. Dagens navn kom før andre verdenskrig og har blitt stående siden.
Da undergangen mellom sentrum og South Road Properties ble bygget under plassen mellom 2009 og 2011, måtte området graves opp, og arkeologene som gikk inn i forkant fant mer enn noen hadde regnet med. Gravplasser, keramikk fra handelen med Kina og bosetningsspor som er eldre enn 1521 kom fram i dagen. Cebu var altså et etablert handelssted lenge før Magellan – noe som er lett å glemme når byens fortelling nesten alltid starter med hans ankomst.
Deler av materialet er i dag utstilt i Museo Sugbo noen kvartaler unna. Selve plassen er tilbakeført til et vanlig parkanlegg med benker og trær, og det er ingenting å se av utgravningene. Det er likevel verdt å vite hva som ligger under mens du går der: fortet ble bygget for å kontrollere en bosetning som allerede hadde vært der i århundrer.
Havnen rundt
Fortet ble bygget der det ble bygget fordi det kontrollerte innseilingen, og den funksjonen har området aldri sluttet å ha. Havnen utenfor er fortsatt landets viktigste ferjeknutepunkt, med båter til Bohol, Negros, Leyte, Mindanao og Manila som går døgnet rundt. Se artikkelen om fergene hvis du skal videre derfra.
Det gjør omgivelsene travle og lite pyntet. Lastebiler, containere og terminalbygninger ligger tett inntil murene, og det er ikke et strøk noen har forsøkt å gjøre pent for turistenes skyld. Nettopp derfor gir stedet mening: fem hundre år etter at Legazpi gikk i land, gjør havnen fortsatt akkurat det den alltid har gjort, og fortet står midt i det. Skal du forstå hvorfor Cebu ble Cebu framfor en av de mange andre øyene i Visayas, er det denne innseilingen som er svaret, og den ser du best fra murkronen.
Slik legger du opp besøket
Det er inngangsbillett, beløpet er beskjedent, og den kontrolleres i porten. Åpningstidene er dagtid, men de justeres uten særlig varsel, så sjekk samme uke hvis du har lite tid å gå på. Gå tidlig på dagen. Murkronen har ingen skygge, korallsteinen blir brennhet fra formiddagen av, og morgenlyset kler den gulhvite steinen langt bedre enn middagssolen gjør.
Fortet ligger i havneområdet i gangavstand fra Magellans kors og basilikaen, og de tre hører sammen som én formiddag. Ruten er beskrevet i artikkelen om Colon Street og gamlebyen. Om kvelden er havneområdet dårligere opplyst og mindre ryddig enn på dagtid, så legg besøket til lyse timer og ta bil tilbake framfor å gå gjennom terminalområdet i mørket.