Cebu er billig etter norske forhold, men spennet er så stort at «billig» ikke sier noe brukbart. To personer kan tilbringe den samme uken på den samme øya og bruke femten ganger så mye som hverandre, uten at noen av dem har gjort noe dumt. Forskjellen ligger ikke i hvor mange kaffekopper de kjøper.
Denne artikkelen går gjennom postene én for én. Konkrete beløp på Filippinene endres hyppig og settes lokalt, så tall som lar seg kontrollere, står i pesos med kilde — resten beskrives som nivåer og forhold. Vil du ha oversikten over hva vanlige varer koster sammenlignet med Norge, ligger den i prisnivåartikkelen; her handler det om selve reiseuken.
De fire postene, og hvilke to du faktisk styrer
Et reisebudsjett til Cebu deler seg naturlig i fire, og det nyttige skillet går ikke mellom stort og smått. Det går mellom det som låses før avreise og det du bestemmer underveis. Fly og overnatting er avgjort den dagen du trykker bestill; mat, transport og aktiviteter styrer du fra dag til dag — men de utgjør til sammen en langt mindre del av regningen enn folk tror.
| Post | Andel av en typisk uke | Når den låses | Det som avgjør |
|---|---|---|---|
| Fly Oslo–Cebu t/r | Størst enkeltpost | Ved bestilling | Måned og hvor tidlig du bestiller |
| Overnatting | Nest størst, størst spenn | Ved bestilling | Hvilken klasse anlegg du velger |
| Mat og drikke | Liten | Underveis | Om du spiser innenfor eller utenfor porten |
| Transport | Svært liten | Underveis | Nesten ingenting |
| Aktiviteter | Liten til middels | Underveis | Om du dykker eller ikke |
Konklusjonen av tabellen er ubehagelig for den som liker å spare underveis: du kan ikke spare deg til en billig uke på Cebu ved å velge rimeligere lunsjer. Forskjellen mellom en dyr og en rimelig uke er allerede bestemt før du har landet.
Flyet og sengen
Flyreisen er den største enkeltposten og den som varierer mest. En tur-retur Oslo–Cebu kan svinge med mer enn det dobbelte gjennom året, avhengig av måned og av hvor lenge før avreise du bestiller. Billigst er regntiden fra juni til oktober, og lavsesongene rett etter nyttår og rett etter påske. Dyrest er romjulen, nyttår, påskeuken og norsk fellesferie — fire perioder der både Norge og Filippinene har ferie samtidig.
Overnatting har det største spennet av alle postene. Et enkelt, rent rom i Moalboal eller på Bantayan koster en brøkdel av et rom på et merkevareresort på Mactan, og mellomklassen — rene klimatiserte rom med basseng og frokost — ligger uansett langt under norsk hotellnivå. Det er her et budsjett vinnes eller tapes, og det er også her det er lettest å justere: en natt mindre på resortet og en natt mer et annet sted gir mer utslag enn alt annet du kan gjøre.
Prisene på overnatting følger dessuten sin egen kalender. De stiger kraftig i romjulen, rundt nyttår, i påsken og under Sinulog i januar, og de er lavest i juli og august. Skal du bo på Mactan i romjulen, må du regne med at prisen er en helt annen enn den samme uken i august — på det samme rommet.
Mat: posten som overrasker positivt
Mat er den posten nordmenn blir mest fornøyd med. Et måltid på et lokalt spisested koster en brøkdel av norsk pris, og selv en av de bedre restaurantene i IT Park ligger godt under det du ville betalt hjemme for samme nivå. Grillplassene og matmarkedene ligger enda et hakk under det igjen, og maten der er ofte bedre.
Det som er dyrt, er alt som er importert. Vin og ost er de tydeligste eksemplene, og de koster europeiske priser eller mer. Holder du deg til øl, lokale råvarer og sjømat, forsvinner problemet.
Den enkeltfellen som koster mest, er hotellrestaurantene på Mactan. Påslaget der er betydelig — regn tre til fem ganger prisen på det samme måltidet utenfor porten — og det er dyrt nettopp fordi det er bekvemt. Frokost på hotellet og ett måltid ute per dag er løsningen de fleste ender på, og den alene flytter matbudsjettet merkbart.
Transport koster nesten ingenting
Dette er posten du ikke trenger å tenke på. Bussen fra Cebu South Bus Terminal til Oslob koster 140–170 pesos for en tur på tre timer og femti minutter, og jeepney i byen koster noen få pesos. Grab er dyrere enn kollektivtrafikken og stiger i rushtiden og i regnvær, men er fortsatt billig etter norske forhold — og med bagasje eller barn er det verdt hver peso.
Bomsatsene over Cebu–Cordova-brua gir en pekepinn på nivået: 107 pesos for personbil, 68 for motorsykkel mellom 110 og 399 kubikk, 214 for buss, og gratis for gående og syklende. Det er altså en bro til under prisen av en kaffe.
Den eneste transporten som virkelig koster, er bil med sjåfør for en heldag. Den er dyr per person hvis du er alene, men delt på tre eller fire blir den billigere enn en organisert dagstur — og du bestemmer selv når dagen begynner. Takstene på jeepney, trehjuling, habal-habal og Grab settes lokalt og endres flere ganger i året, så tall du leser på nett bør du regne som utdaterte.
Aktivitetene, der de faste tallene ligger
Dette er den posten det finnes kontrollerbare priser på, fordi de er regulert. Canyoneering fra Kanlaob-elva ned til Kawasan i Badian har en regulert sats på 2 000 pesos per person, pluss rundt 100 pesos i obligatorisk skyss mellom operatørens base og inngangen til juvet — altså fra rundt 2 100 pesos. Enkelte operatører oppgir alt fra 1 500 til 2 500 avhengig av hva som er inkludert, så sammenlign hva som ligger i prisen før du sammenligner prisene.
Hvalhaisvømmingen i Oslob er verre å oppgi presist, og det er verdt å si rett ut: kildene spriker. Grunnprisen oppgis rundt 1 000 pesos, mens andre kilder opererer med trappede satser der utlendinger betaler 1 500 for snorkling og 1 000 for bare å se fra båten. Regn med et spenn, ha kontanter, og forvent at satsen kan ha steget siden dette ble skrevet.
Resten av aktivitetene er lave beløp hver for seg, men de summerer seg over en uke: reservatavgifter ved holmene utenfor Mactan, inngangspenger til fossefall, guidehonorarer og båtleie. Alle settes av barangayen eller kommunen, ikke sentralt, og de varierer mellom nabokommuner. Dykking er den klart dyreste enkeltaktiviteten, men to dykk med utstyr koster fortsatt langt mindre enn tilsvarende i Europa.
Utgiftene som ikke står i budsjettet
Fire poster overrasker nordmenn systematisk. Den første er bagasjegebyr på innenriksfly: kjøpt sammen med billetten er det lite, kjøpt i skranken på flyplassen er det mangedoblet — se artikkelen om bagasjeregler. Den andre er terminalavgifter på ferger og flyplasser, som kommer i tillegg til billetten, skal betales kontant, og som stopper deg hvis du bare har kort.
Den tredje er uttaksgebyret i minibank. Det tas per uttak framfor per beløp, så fem små uttak koster fem ganger så mye som ett stort. Den fjerde er påslaget på hotellrestauranter, som allerede er nevnt fordi det er der budsjettet forsvinner uten at noen legger merke til det.
Tips kommer i tillegg, men er en mindre post enn folk frykter. Det er ikke obligatorisk på Filippinene, men det er vanlig og verdsatt, og for guider, sjåfører og båtmannskap på en heldagstur utgjør det en reell del av inntekten. Sjekk om service charge allerede står på regningen — mange restauranter legger på ti prosent automatisk, og da er ytterligere tips ikke forventet. Tipseartikkelen går gjennom hva som er passende i hvilke situasjoner.
Kontanter, kort og kurs
Større hoteller, restauranter og kjøpesentre tar kort. Alt annet gjør det ikke, og «alt annet» er en lang liste: jeepney, trehjuling, båter, markeder, inngangsavgifter til fossefall og reservater, terminalavgifter og de fleste lokale spisesteder. I praksis betyr det at du bruker kontanter til det meste av det som gjør reisen til en reise.
Regn i pesos, ikke i kroner. Kursen svinger, og et kronebeløp du har lært deg blir feil fortere enn et pesobeløp. Veksle lite hjemme — kursen er bedre på Filippinene, minibank gir som regel bedre kurs enn vekslekontor, og vekslekontorene i kjøpesentrene ligger jevnt over bedre an enn de på flyplassen. Ta ut nok til første døgn ved ankomst og resten senere, i større uttak.
Og ha alltid små sedler. Det er det rådet som gjentas oftest av folk som har vært der, og grunnen er praktisk: en tusenlapp er vanskelig å veksle klokka seks om morgenen når båten går, og den som ikke har veksel, er sjelden den som taper på det.