Colon Street er den eldste gaten på Filippinene. Den ble anlagt av spanjolene på 1500-tallet, oppkalt etter Columbus, og var i flere hundre år byens hovedgate. Kommer du hit i dag med den opplysningen i bakhodet, blir du skuffet.
Colon er en trang, støyende handlegate med billige klesbutikker, mobilreparatører, jeepneyer i tett kø og en stein som markerer at gaten er gammel. Det finnes knapt en bygning igjen fra spansketiden. Det historiske ligger rundt gaten, ikke i den — og når du først vet det, blir hele området lettere å like.
Hvorfor gaten ser slik ut
Grunnen er delvis krigen. Cebu City ble bombet kraftig i 1945, og store deler av trehusbebyggelsen brant. Det som ble reist etterpå, var kinoer, varehus og kontorbygg i femtitallsbetong — og da handelen flyttet til kjøpesentrene i nord fra åttitallet og utover, ble de stående halvtomme.
Det du ser i dag, er altså ikke en gammel gate som har forfalt. Det er en moderne handelsgate som mistet kundene sine, med en historie som ligger under asfalten framfor over den. Skiltene på fasadene er ofte det eldste som er synlig.
Kvarteret du går gjennom på veien nordover, Parian, var byens kinesiske handelsstrøk under spansketiden. Kinesiske handelsmenn ble samlet her, og etterkommerne deres ble en av byens mest velstående grupper. Parian hadde sin egen kirke, San Juan Bautista, som ble revet på 1800-tallet etter en langvarig rettssak mellom biskopen og menigheten — korallsteinen endte blant annet i fengselsbygget som i dag huser Museo Sugbo. Det forklarer hvorfor et så gammelt kvarter har så få gamle bygninger igjen. De som står, står fordi noen bodde i dem hele veien.
Ruten, og hva hvert stopp gir deg
Den historiske kjernen ligger tett nok til å gås, og det er sjeldent i Cebu. En fornuftig rekkefølge er nordfra og sørover, slik at du ender ved havnen. Hele runden er drøyt to kilometer og tar tre til fire timer i rolig tempo.
Start på Museo Sugbo i det gamle provinsfengselet, som har vært museum siden 5. august 2008. Det krever halvannen til to timer, og det er stedet å gå hvis du vil ha sammenhengen framfor enkeltbygningene — har du dårlig tid, er det også det stoppet som lettest kan kuttes.
Videre inn i Parian, med Heritage of Cebu Monument, Casa Gorordo og Yap-Sandiego Ancestral House. Monumentet er nyere enn folk tror: Eduardo Castrillo begynte på det i juli 1997, og det ble innviet 8. desember 2000. De to gamle bolighusene viser hvordan velstående familier faktisk bodde, med møbler, kjøkken og soverom bevart. Casa Gorordo tar en times tid og er den beste av de to hvis du bare skal velge én.
Derfra ned til katedralen og videre til Magellans kors, reist i 1521 og i dag i en liten paviljong. Selve korset tar fem minutter, men det er punktet der kristendommen slo rot i Asia, og paviljongen står alltid full av folk som tenner lys. Basilica Minore del Santo Niño ved siden av regnes som landets eldste katolske kirke og fortjener mer tid — gå inn, sett deg ned, og se hvordan den brukes framfor bare å fotografere den.
Avslutt på Fort San Pedro ved havnen. Steinfestningen slik den står i dag er fra 1738, reist på ordre fra guvernør Fernando Valdés y Tamón i korallstein med kalkmørtel, og den regnes som landets eldste trekantede bastionfestning. Det er det mest avslappede stoppet på runden, med murer å gå på og en hage å puste ut i.
Start klokka åtte. Fra elleve er varmen og eksosen slitsom, og det er lite skygge underveis. Kle deg dekkende hvis du skal inn i basilikaen, og vær klar over at kirken er full av folk i messe på søndager — det er verdt å se, men da er det ikke sightseeing.
De to gamle husene, og hva de forteller
Casa Gorordo og Yap-Sandiego ligger noen minutters gange fra hverandre, og de forteller to ulike historier om det samme kvarteret. Begge er av typen balay nga tisa: steinetasje nederst, treverk oppe, teglstein på taket.
Casa Gorordo ble bygget på 1850-tallet av Alejandro Reynes y Rosales — altså ikke av familien det er oppkalt etter. Handelsmannen Juan Isidro de Gorordo kjøpte huset i 1863, og fire generasjoner av slekten bodde der. Én av dem, Juan Gorordo, ble biskop av Cebu fra 1910 til 1931 og var den første filippinskfødte i embetet. Ramon Aboitiz-stiftelsen overtok huset sent på syttitallet og åpnet det som museum i 1983.
Yap-Sandiego er det eldre av de to, men nøyaktig hvor mye eldre er ikke dokumentert. Årstallene 1675–1700 som oppgis overalt, er et anslag familien selv har gitt, og påstanden om at dette er det eldste kinesiske huset utenfor Kina er markedsføring uten framlagt grunnlag. Det som er kjent, er at huset ble reist av handelsmannen Juan Yap fra Fujian og kona Maria Florido i korallstein og tre, og at den eldste datteren giftet seg inn i San Diego-familien på 1880-tallet. Huset er fortsatt i slektens eie, og det merkes: det er trangere, mørkere og mer privat enn Casa Gorordo.
Hva krigen og skjelvene har tatt
Katedralen noen kvartaler unna er den bygningen som best viser hva byen har vært igjennom. Menigheten ble grunnlagt i 1598, men den kirken du ser er ikke gammel: alliert bombing under andre verdenskrig la den i ruiner, og bare klokketårnet fra 1835, fasaden og murene ble stående. Gjenreisningen kom på 1950-tallet under erkebiskop Gabriel Reyes, med José María Zaragoza — senere nasjonalkunstner for arkitektur — som arkitekt, og den nye kirken stod ferdig i 1959.
Skjelv er den andre trusselen. Da Bohol-skjelvet på magnitude 7,2 rammet 15. oktober 2013, kollapset klokketårnet på Basilica Minore del Santo Niño, provinshuset fikk store skader, og fem mennesker omkom da en bygning ved Pasil fiskehavn falt sammen. I Cebu alene omkom tolv og 96 ble skadd. Rystelsene i Metro Cebu lå på intensitet fem til seks — altså langt under det Bohol fikk.
Det er verdt å ha med seg når du står foran en fasade som ser gammel ut. Mye av det du ser i gamlebyen er restaurert, flere ganger, og den siste restaureringen er ofte nyere enn du er.
Trygghet
Området rundt Colon er kjent for lommetyveri og har et dårligere rykte enn resten av byen. Ryktet er delvis fortjent, men på dagtid og i folkemengden er det stort sett udramatisk hvis du bruker hodet.
La ryggsekken ligge på hotellet og bruk lommer med glidelås. Ikke ha mobilen i hånden mens du går. Ta ut penger på et kjøpesenter framfor på gaten. Og etter mørkets frembrudd: ta Grab, ikke gå. Området er mindre ryddig om kvelden enn på dagen, og det er ingen grunn til å teste det.
Mat i området
Gamlebyen har byens beste billigmat, forutsatt at du tåler enkle omgivelser. Det finnes carinderia — små spisesteder der du peker på dagens retter fra oppvarmede fat — over hele området, og prisene er en brøkdel av kjøpesentrenes.
Velg et sted med kø. Rask omsetning er den beste garantien du får for at maten er fersk, og det gjelder over hele Filippinene. Vil du ha lechon, ligger flere kjente steder i gangavstand, og de selger den etter vekt gjennom dagen.
Praktisk
Grab fra IT Park tar tjue minutter utenom rushtid og koster lite. Jeepney er billigere og mer forvirrende, men en grei opplevelse hvis du har tid til at det går galt en gang.
Ta med småsedler til inngangspengene ved Magellans kors, Fort San Pedro og de to gamle husene — beløpene er små, men de tas kontant, og de settes lokalt og endres uten varsel. Og regn med at du blir svett: det finnes lite skygge mellom stoppene, og de fleste undervurderer hvor mye vann de trenger på en formiddag her. Har du overskudd igjen når runden er ferdig, ligger Carbon-markedet rett sør for gamlebyen, i gangavstand fra Fort San Pedro.