En VPN — et virtuelt privat nettverk — krypterer trafikken din og sender den gjennom en server et annet sted, slik at tjenestene du bruker, ser deg som om du befant deg der serveren står. Det er to helt forskjellige nytteverdier i den ene setningen, og de fleste kjøper den av feil grunn.
De aller fleste skaffer VPN for å komme til norske strømmetjenester. Det er den bruken som fungerer dårligst, og den som er mest utsatt for å slutte å virke over natten. Krypteringen på åpne nett, derimot, virker alltid, og den er verdt pengene alene.
Hva den gjør, og hva den ikke gjør
Den gjør trafikken din uleselig for andre på samme nettverk. Det er kjernen, og det er den delen som holder uansett hvor du er og hvilken tjeneste du bruker. Den flytter også den synlige plasseringen din, slik at en norsk tjeneste tror du sitter i Norge — men bare så lenge tjenesten ikke har lært seg å gjenkjenne serveren du bruker.
Den gjør deg ikke anonym. Tjenesten du logger inn på, vet fortsatt hvem du er, for du logger jo inn. Og VPN-leverandøren ser den trafikken internettleverandøren din ellers ville sett; du har flyttet tilliten, ikke fjernet behovet for den. Det er hele grunnen til at leverandørvalget betyr noe.
Den gjør heller ikke nettet raskere — tvert imot, som vi kommer tilbake til — og den omgår ikke enhver sperre. Flere strømmetjenester kjenner igjen og blokkerer kjente VPN-servere, og det er en katt-og-mus-lek som aldri lar seg vinne permanent. Får du feilmelding, prøv en annen server hos samme leverandør, men regn med at noe ikke fungerer uansett hva du gjør.
Åpne nett er den egentlige grunnen
Dette er bruken som forsvarer abonnementet, og den gjelder uansett land. På reise bruker du åpne nettverk hele tiden: hotellet, kafeen, flyplassen, kjøpesenteret, ferjeterminalen. Mange av dem er ukrypterte, og de som har passord, deler samme passord med alle andre gjester — noe som i praksis er det samme.
Regelen er enkel nok til å huskes: slå VPN-en på før du logger inn på noe som betyr noe. Nettbank, e-post, sosiale medier, alt som har et passord du ikke vil miste. Til å lese nyheter og finne veien trenger du den ikke.
Alternativet er like godt og krever ingenting: bruk mobildata framfor wifi når du gjør noe sensitivt. Mobiltrafikk er kryptert i seg selv, og et lokalt SIM med datapakke koster lite — se artikkelen om mobildekning. Slå samtidig av automatisk tilkobling til åpne nett på telefonen, ellers kobler den seg på hva som helst som heter «Free Wifi» mens den ligger i lomma.
Norske tjenester, bank og innlogging
Norske strømmetjenester, enkelte nettaviser og en del offentlige tjenester har geografiske sperrer, og de merkes fra dag én i Cebu. En VPN med norsk server løser det ofte, men ikke pålitelig, og det er verdt å ha realistiske forventninger før du reiser fem uker på det grunnlaget.
Nettbanken er en annen sak, og der er rådet motsatt av hva folk tror. Noen norske banker reagerer på innlogging fra uvanlige land, og en norsk VPN-server kan gjøre hverdagen enklere. Andre banker leser nettopp VPN-trafikk som et faresignal og sperrer kontoen i stedet. Ring banken før avreise og spør hva de foretrekker — det er det eneste svaret som gjelder for akkurat din bank. Si samtidig fra om at kortene skal brukes i utlandet; se artikkelen om kredittkort.
BankID og tilsvarende innlogging fungerer som regel greit, men de krever en forbindelse som er stabil nok til at hele seansen fullføres. En halvferdig innlogging på et tregt hotellnett er en vanlig grunn til at folk tror VPN-en er problemet når den ikke er det. Ha dessuten en reserveløsning for innlogging som ikke forutsetter telefonen din, i tilfelle den blir borte.
Motsatt vei: filippinske nettbanker, betalingsløsninger og enkelte offentlige nettsider blokkerer VPN-trafikk. Får du problemer med å betale en regning med GCash eller Maya, er det første du skal prøve, å slå VPN-en av. Det samme gjelder enkelte offentlige portaler og noen lokale nettbutikker. Det er verdt å ha in mente før du bruker en halvtime på å feilsøke noe som ikke er i stykker — en av- og på-knapp løser flere problemer på Filippinene enn den skaper.
Hva den koster i hastighet og batteri
Prisen er ikke bare abonnementet. Med en server i Norge går trafikken din halvveis rundt jorden og tilbake igjen for hver forespørsel, og forsinkelsen merkes umiddelbart på videosamtaler, i nettspill og i alt som krever rask respons. For strømming, der dataene uansett bufres, betyr det mindre.
Derfor er det verdt å skille mellom de to bruksområdene i praksis. Trenger du bare kryptering på et åpent nett, velg en server i Singapore eller Hongkong — de ligger noen millisekunder unna og gir langt bedre hastighet enn en norsk. Norsk server bruker du bare når det faktisk er den norske plasseringen du er ute etter.
På mobilen koster VPN-en dessuten merkbart batteri, fordi telefonen krypterer alt den sender og serveren står lenger unna. På en lang dag ute med kart, bilder og betaling er det en av de tingene som tømmer telefonen tidligere enn du regnet med. Slå den på når du trenger den og av ellers, og ha en powerbank i sekken uansett.
Er det lovlig?
Ja. Filippinene har ingen lov som forbyr bruk av VPN, i motsetning til enkelte andre land i regionen, og bedrifter i landets store utkontrakterte tjenestenæring bruker det daglig. Du kan reise inn med VPN på telefonen uten å tenke på det, og du kan bruke den åpent på et hotellnett uten at noen løfter et øyenbryn.
Det som er ulovlig, er ulovlig uansett. Cybercrime Prevention Act fra 2012 rammer datainnbrudd, identitetstyveri og beslektede handlinger, og en VPN endrer verken gjerningsbeskrivelsen eller straffen. Myndighetene pålegger dessuten internettleverandørene å sperre bestemte nettsteder, blant annet spillsider, og de sperrene er en del av landskapet du beveger deg i.
Å omgå en tjenestes geografiske sperre er noe annet enn å bryte en lov. Det er et brudd på vilkårene du har godtatt overfor tjenesten, og konsekvensen ligger hos tjenesten — i verste fall en stengt konto, ikke et rettslig etterspill. Det er verdt å vite hvor grensen går, uten å blåse den opp.
Leverandør, og oppsett før avreise
Velg en betalt tjeneste. Gratis VPN-er finansieres av noe, og når produktet er gratis, er det ofte trafikkdataene dine som selges — altså akkurat det du skaffet VPN-en for å beskytte. Se etter en leverandør med dokumentert og gjerne uavhengig kontrollert praksis for ikke å lagre logger, og med servere både i Norge og i Asia, siden du kommer til å trenge begge deler.
Sett den opp hjemme, ikke på hotellrommet i Cebu. Installer og test på både telefon og laptop, kontroller at abonnementet er aktivt og at det dekker antallet enheter du tar med — de fleste tillater flere samtidig, men grensen finnes. Noter innloggingsopplysningene et sted du kommer til uten VPN, for det er lett å låse seg selv ute.
Slå til slutt på automatisk tilkobling på ukjente nett hvis appen støtter det. Da er du dekket på flyplassen og på kafeen uten å måtte huske det hver gang, og det er nettopp de gangene du glemmer det, den ville gjort mest nytte.