Bohol ligger sørøst for Cebu, på andre siden av Cebustredet, og er den naboøya flest reisende kobler på et Cebu-opphold. Grunnen er praktisk framfor romantisk: hurtigbåten fra Cebu City til Tagbilaran bruker rundt to timer, avgangene er hyppige nok til at du kan bestemme deg dagen før, og øya har tre eller fire ting Cebu ikke har noe motstykke til.
Det gjør også at Bohol er den øya flest ser dårligst. Standardturen er en dagstur fra Cebu City der du sitter i båt i fire timer og i minibuss i fem for å rekke tre stopp. Det går an, men det er en sliten måte å bruke et døgn på, og du får med deg omtrent halvparten av det du reiste for.
Slik henger øya sammen
Tagbilaran er hovedstaden og havnebyen, og det er der båtene fra Cebu legger til. Byen er ikke noe reisemål i seg selv, men den har minibank, sykehus, bussterminal og markedet, og det er de tingene du plutselig trenger å vite hvor er. De aller fleste besøkende passerer bare gjennom.
Rett sør for byen ligger Panglao, en egen øy forbundet med bru, og det er der strendene, dykkersentrene og mesteparten av hotellene finnes. Fra Tagbilaran tar det tjue til tretti minutter over brua. Bor du på Bohol, bor du i praksis nesten alltid på Panglao.
Alt det øya er kjent for ellers, ligger inne i landet: Chocolate Hills ved Carmen, tarsierreservatene i Corella og Loboc, og Loboc-elven imellom. Ingenting av dette er mer enn et par timers kjøring fra Tagbilaran, og det er derfor den klassiske landturen lar seg gjøre på en dag. Nordkysten og østspissen er en helt annen historie, og de kommer vi tilbake til.
Jordskjelvet i 2013 og kirkene
15. oktober 2013, klokka 08.12 om morgenen, rammet et jordskjelv med magnitude 7,2 provinsen. Episenteret lå ved Sagbayan inne på øya, på tolv kilometers dyp, og ristingen varte rundt 34 sekunder. I regionen mistet 222 mennesker livet, 976 ble skadet, og over 73 000 bygninger fikk skader. Skjelvet merkes fortsatt i landskapet: enkelte steder ble bakken hevet flere meter langs bruddsonen.
Det som traff turistøya hardest, var kirkene. Flere hundre år gamle bygninger i korallstein kollapset, blant dem Vår Frue av Lyset i Loon, som var den største på øya. Baclayon, Loboc, Dauis og Maribojoc fikk alvorlige skader. Gjenoppbyggingen har pågått siden, delvis med gjenbruk av originalstein.
Det er verdt å vite når du står foran noe som selges som «fra spansketiden»: mye av Bohols kirkearv er i dag rekonstruksjon. Det gjør den ikke mindre severdig, men det endrer hva du ser på. Hvordan varsling og bygningskrav fungerer i et land som ligger der to plater møtes, står i artikkelen om jordskjelv og tsunami.
Chocolate Hills, tarsierene og elven
Landturen består av tre stopp, og de tåler alle å bli sett. Chocolate Hills er et par timer fra Tagbilaran: over tusen koniske kalksteinshauger spredt over mer enn 50 kvadratkilometer, brune i tørketiden og grønne i regntiden. Fra plattformen i Carmen ser du hundrevis av dem samtidig. Regn en time på stedet, og kom tidlig — disen legger seg utover dagen, og bussene kommer fra midt på formiddagen.
Tarsierene er den delen av dagen der du bør velge med omhu. Filippintarsier er blant verdens minste primater, rundt ti centimeter lang kropp, med øyne som hver for seg er større enn hjernen. De er nattaktive og ekstremt stressømfintlige, og det er dokumentert at stressede dyr kan skade seg selv. I et ordentlig reservat sitter dyrene fritt i vegetasjonen og guidene holder folk på avstand; på de dårlige stedene settes de i bur og deles ut til fotografering. Forskjellen er lett å se når du først vet hva du skal se etter.
Regelsettet er kort: ingen blits, ingen berøring, snakk lavt. Det håndheves de riktige stedene, og der det ikke håndheves, bør du gå. Siste stopp er som regel lunsjkrysstokten på flåte oppover Loboc-elven — buffet, levende musikk, en time fram og tilbake. Den er turistifisert på en åpenlys måte, men elven er vakker og med barn fungerer det godt. Vil du ha samme landskap uten høyttalere, finnes det padleturer med lokale operatører lenger opp.
Anda, nordkysten og det stille Bohol
Panglao tar imot mesteparten av besøket, og det merkes. De roligste strendene på Bohol ligger et helt annet sted: østover og nordover, tre til fire timer fra Tagbilaran. Anda ute på østspissen har hvit sand, klart vann og nesten ingen folk, nettopp fordi avstanden holder dagsturbussene unna.
Nordkysten mot Getafe er enda mindre utbygd. Der er det fiskerlandsbyer framfor resorter, og tilbudet består av noen få enkle overnattingssteder. Kommer du hit, kommer du for ro og ikke for utvalg — du bør ha kontanter med deg, og du bør ikke regne med at wifi virker.
Dette er den delen av øya du bare rekker hvis du har satt av tid. Har du to netter, er valget enkelt: hold deg til landturen og Panglao. Har du fire eller fem, er Anda det som gjør at du husker Bohol som noe annet enn et program.
Å komme dit, komme seg rundt og hvor lenge
Hurtigkatamaranene fra Cebu City til Tagbilaran går flere ganger daglig og bruker rundt to timer. Det finnes også ruter til Getafe på nordkysten. Panglao har egen flyplass, men fra Cebu er båt både raskere og enklere, og billetten kjøpes på terminalen eller på nett. Tidene endres, så sjekk samme uke — det står mer i artikkelen om ferga til Bohol.
På øya er den vanlige løsningen å leie bil eller motorsykkel med sjåfør for dagen, og prisen avtales før dere kjører. Grab finnes bare i begrenset omfang rundt Tagbilaran og Panglao, mens tricycle dekker det lokale. Veiene er merkbart bedre enn på Cebu og avstandene kortere, så en dag med sjåfør rekker faktisk over landturen.
Hvor lenge du bør bli, avhenger av hva du vil. En dagstur fra Cebu gir tid til én ting og mye transport. To netter er minimum for å se øya ordentlig: én dag på landtur, én dag på strand eller dykking. Tre til fire netter hvis du skal dykke ved Balicasag og vil ha en dag uten program. Vil du kombinere med Cebu i en fastsatt uke, setter reiseruten på sju dager opp begge øyene; med to uker rekker du også Siquijor, og da er den ruten mer aktuell.
Når på året, og hva du bør ha med
Sesongmønsteret er det samme som på Cebu: februar til mai er tørrest og gir de beste sjøforholdene, mens regnet kommer i byger snarere enn som vedvarende styrtregn resten av året. Skal du ha Chocolate Hills brune slik navnet lover, må du komme i tørketiden — i regntiden er de grønne og fine, men da gir navnet mindre mening. Mønsteret er beskrevet nærmere i klimaartikkelen.
Maten er en grunn til å stoppe underveis. Kalamay er en seig, søt masse av klebrig ris, kokosmelk og brunt sukker, tradisjonelt pakket i to sammenbundne halve kokosnøttskall, og den selges langs veien over hele øya. Peanut kisses er småkaker formet som Chocolate Hills — en åpenbar suvenir, men de er faktisk gode. Sjømaten er fersk langs hele kysten, som regel grillet med kalamansi og servert med ris; hva som er trygt å kjøpe fra bod, står i gatematartikkelen.
Til slutt tre ting som går igjen hos folk som har vært der. Minibanker finnes i Tagbilaran og på Panglao, men ikke ute i kommunene, så ta ut før du drar innover i landet. Ta med genser til hurtigbåten — airconditionen står på fullt, og det er den vanligste klagen på strekningen. Og book returbilletten hvis du skal rekke et fly fra Cebu, for de siste avgangene fylles opp.