Midt i Parian står en skulpturgruppe som ved første øyekast ser ut som flere monumenter som har kollidert. Det er tilsiktet. Heritage of Cebu Monument forteller ikke om én hendelse, men om fem hundre år, og alt sammen står oppå og inni hverandre i samme masse av betong og bronse.
Verket ble bygget mellom juli 1997 og innvielsen 8. desember 2000, tegnet av billedhuggeren Eduardo Castrillo i samarbeid med arkitektene Heradio Español og Ildefonso Santos. Materialene er betong, bronse, messing og stål. Det koster ingenting å se, det står ute, og det er åpent hele døgnet – men det gir svært lite hvis du bare fotograferer helheten og går videre.
Hva som er avbildet
Tidsspennet går fra slaget ved Mactan i 1521 til saligkåringen av den cebuanske martyren Pedro Calungsod i 2000 – som altså skjedde mens monumentet var under bygging. Det er en tidslinje, men den er ikke lagt ut på rekke og rad, og du må gå rundt hele verket for å finne begynnelsen og slutten.
Mellom ytterpunktene finner du Magellan som faller i strandkanten, dåpen av Rajah Humabon, en spansk galjon under seil, soldater, en religiøs prosesjon, en kirke i brann og flere bygninger som ikke lenger finnes i byen. Enkelte av figurene er i naturlig størrelse, andre er mindre og forsvinner i mengden, og det er en del av grunnen til at verket krever tid.
Det gir mest hvis du finner scenene enkeltvis framfor å prøve å ta inn alt på én gang. Sett av et kvarter, gå hele veien rundt, og se etter hva som mangler like mye som hva som er med. Det er en fortelling noen har valgt ut, og valgene sier noe om hvordan Cebu ser på seg selv.
Dåpen og slaget
To av scenene hører sammen og forklarer hverandre. Den ene viser dåpen av Rajah Humabon, herskeren i Cebu, som lot seg døpe sammen med kona og et stort antall av sine egne da Magellan kom i april 1521. Det er den hendelsen som gjorde Cebu til utgangspunktet for kristendommen i Asia, og den er grunnen til at både Magellans kors og Santo Niño-figuren står der de står i dag.
Den andre viser Magellan som faller i strandkanten. Bare uker etter dåpen ble han drept på Mactan, i et angrep han selv hadde tatt initiativet til, og slaget markeres fortsatt hvert år i Lapu-Lapu City under Kadaugan sa Mactan. At monumentet viser begge deler – omvendelsen og nederlaget – er noe av det mest interessante ved det.
Plassen det står på
Monumentet står ikke tilfeldig her. Plassen het Plaza Parian, og på den lå San Juan Bautista-kirken, som var kirken til det kinesisk-mestisiske kvarteret. Den ble revet på 1800-tallet etter en langvarig strid mellom biskopen av Cebu og menigheten – en konflikt som endte i rettssystemet og som biskopen vant.
Korallsteinen fra kirken forsvant ikke. Mye av den skal ha blitt gjenbrukt i fengselsbygget som i dag huser Museo Sugbo noen kvartaler unna, og slik ble kirken stående videre i en helt annen funksjon. Det er en av de fortellingene i Cebu som først blir interessant når du kjenner begge endene av den.
Kirken er avbildet på monumentet. Det er et poeng i seg selv: skulpturgruppen står der bygningen stod, og viser bygningen som ikke lenger er der. Få monumenter er så direkte om sitt eget sted, og det er verdt å legge merke til før du dømmer verket etter formen alene.
Pedro Calungsod
Figuren som avslutter tidslinjen, fortjener en forklaring. Pedro Calungsod var en ung cebuansk kateket som fulgte jesuittmisjonen til Marianene, og som ble drept der i 1672, etter det man vet rundt sytten år gammel. Kildene om ham er få, og det meste vi vet, stammer fra misjonens egne beretninger.
Han ble saligkåret i 2000 – samme år som monumentet stod ferdig – og helligkåret i 2012. Det gjør ham til Filippinenes andre helgen, etter Lorenzo Ruiz. For Cebu betyr han mer enn de tørre tallene tilsier: han er byens egen, og bildet av ham henger i kirker, skoler og hjem over hele provinsen.
At monumentet ender med ham, er derfor ikke en tilfeldig avslutning på en tidslinje, men et argument. Fem hundre år som begynner med at kristendommen kommer til øya utenfra, og som ender med at øya sender en helgen tilbake. Om du er enig i den fortellingen eller ikke, er en annen sak – men det er den monumentet framfører.
Castrillo, og kritikken mot verket
Eduardo Castrillo var en av Filippinenes mest kjente og mest omdiskuterte billedhuggere. Han arbeidet i metall og betong, i stor skala, med en dramatisk figurstil som deler folk i to, og han står bak flere av landets største offentlige monumenter – blant dem People Power-monumentet i Manila.
Kritikken mot ham gikk gjerne på at verkene er overlessede og teatralske. Forsvaret var at monumenter skal ses av folk som går forbi på vei til noe annet, ikke av kunstkritikere som setter av en time, og at de derfor må være tydelige nok til å stoppe noen. Heritage of Cebu Monument er et godt eksempel på begge synspunktene: det er umulig å overse, og det er umulig å ta inn på én gang.
Lokalt har innvendingene også handlet om noe annet: at monumentet er så voldsomt at det skygger for de faktiske historiske bygningene som står rundt det, og at oppmerksomheten trekkes fra hus som er tre hundre år gamle til en skulptur som er tjuefem. Det er en rimelig kritikk. Det er samtidig et populært samlingspunkt i et nabolag som ellers er tett bebygd og fattig på åpne rom, og det er en like reell verdi.
Praktisk, og resten av kvartalet
Monumentet står utendørs i Parian Park, er åpent hele døgnet og koster ingenting. Det er ingen skygge over plassen, så kom tidlig på morgenen eller sent på ettermiddagen – både for varmens skyld og fordi sidelys gjør figurene langt lettere å skille fra hverandre enn flat middagssol gjør.
Området er travelt og trangt, med tett trafikk helt inntil plassen. Ha øye med lommeboken som ellers i sentrum; de generelle rådene står i artikkelen om å unngå trøbbel. Monumentet er ett av fire stopp i kvartalet, sammen med Yap-Sandiego-huset, Casa Gorordo og Jesuittenes hus fra 1730.
Alle fire ligger innenfor en drøy kilometer, og det er byens eneste historiske rute som er behagelig å gå til fots. Legg den til formiddagen, start med husene mens det fortsatt er kjølig, og ta monumentet sist – det tåler varmen bedre enn du gjør inne i et trehus uten vifte. Avslutt med lunsj; se lechon-artikkelen for hvor.