Førsteinntrykket av trafikken i Cebu er at det er kaos. Det er det ikke. Det er et system med andre regler enn det norske, og de er stort sett konsekvente — så konsekvente at lokale sjåfører forutser hverandres bevegelser med en presisjon som en tilreisende bruker uker på å få øye på. Forstår du grunnprinsippene, blir både det å kjøre selv og det å sitte som passasjer betraktelig mindre ubehagelig, og du tar bedre beslutninger som fotgjenger.
Grunnprinsippet: forhandling, ikke forkjørsrett
Norsk trafikk er regelstyrt. Du har forkjørsrett, du kjører ut fra at andre respekterer den, og gjør de ikke det, er skylden deres. Filippinsk trafikk er forhandlingsstyrt: den som er først inne i rommet, den som er størst, og den som markerer tydeligst hva han har tenkt å gjøre, kommer fram. Skiltene og oppmerkingen beskriver en idealtilstand som ingen forholder seg til fullt ut, og som håndheves ujevnt.
Den praktiske følgen er at du ikke kan «ha rett» i trafikken her. Å kjøre inn i et kryss fordi du formelt har forkjørsrett, uten å forsikre deg om at den som kommer fra siden faktisk gir deg den, er den raskeste veien til en kollisjon — og til en diskusjon om skyld som du ikke vinner. Se på det som faktisk skjer i veibanen, ikke på hva som burde skje, og la den som presser seg fram få slippe fram. Du taper sekunder, ikke posisjon.
Hierarkiet er stort sett størrelsesbestemt. Buss og lastebil vinner over bil, bil vinner over tricycle, tricycle vinner over motorsykkel, og fotgjengeren står nederst. Det er ikke en høflighetsregel, men en beskrivelse av hvem som faktisk viker når to kjøretøy vil ha samme meter asfalt. Som utlending på scooter eller til fots er du i den enden av hierarkiet der du må ta ansvaret for begge parter.
Hornet og lysene er språk, ikke aggresjon
Hornbruken forvirrer nordmenn mest. I Norge betyr et horn irritasjon, og de fleste av oss bruker det kanskje to ganger i året. I Cebu betyr det som regel «jeg er her». Et kort dytt før en uoversiktlig sving, idet man legger seg ut for å kjøre forbi, eller når man nærmer seg en fotgjenger i veikanten, er ren informasjon. Lange, gjentatte horn betyr noe annet, men de er sjeldnere enn du tror. De aller fleste hornene du hører, er høflige. Kjører du selv, bruk hornet på samme måte — å kjøre stille er ikke høflig her, det er uforutsigbart.
Lysbruken følger samme logikk, og der er misforståelsene farligere. Et blink med venstre lys fra kjøretøyet foran deg kan bety «jeg svinger venstre» — eller «det er klart, du kan kjøre forbi». Hvilken av delene avhenger av situasjonen og av sjåføren, og det er nettopp derfor forbikjøring er risikabelt for en som ikke er vokst opp i systemet. Nøkkelregelen er enkel: kjør aldri forbi på grunnlag av et blink alene. Se selv at veien er klar.
Fjernlys blinket mot møtende betyr her «jeg kommer, jeg viker ikke» — det stikk motsatte av den norske betydningen «vær så god, kjør». Det er verdt å få med seg første gang det skjer i en sving på Transcentral Highway. Blinklys brukes ellers, men ikke konsekvent, og speilene til den som kjører foran deg er ikke noe å stole på at han bruker.
Filene, og motorsykkelen i blindsonen
Oppmerkede filer er veiledende. To oppmerkede filer rommer i praksis tre til fire rekker kjøretøy, og motorsykler fyller ethvert mellomrom som oppstår, også det mellom deg og fortauskanten. Skifter du fil, gjør det langsomt og tydelig, slik at de rundt deg rekker å lese hva du gjør og forhandle med deg om det. Rykkvise mannsøvre er farligere her enn hjemme, fordi alle andre planlegger ut fra at du fortsetter som du har begynt.
Regn med at det alltid står en motorsykkel i blindsonen din. Alltid. Det gjelder i kryss, i rundkjøringer, foran deg når lyset skifter og langs siden når du åpner bildøren. Er du selv på scooter, gjelder det motsatte: du er den usynlige, og du må kjøre ut fra at bilføreren ikke har sett deg og ikke kommer til å se deg.
Alt stopper uten forvarsel
Dette er den enkeltfaktoren som preger trafikkbildet mest. Jeepneyen stopper der en passasjer vil av eller på, uten forvarsel, ofte midt i veibanen og gjerne i en bakke. Det er ikke sløvhet, det er forretningsmodellen: sjåføren tjener per passasjer og kan ikke la noen stå igjen. Kjører du bak en jeepney, hold ekstra avstand og regn med brems når som helst, særlig der det står folk i veikanten.
Det samme gjelder tricycler, habal-habal og de fleste bussene. Faste holdeplasser er unntaket, ikke regelen. Det er nettopp dette Cebu BRT skal endre på sin strekning: bussene der kjører i egne felt med faste stopp, første linje går 13 kilometer fra South Road Properties til IT Park, og systemet er dimensjonert for 60 000 passasjerer per dag. Delvis drift startet 13. mars 2026, med full drift målsatt mot slutten av året. Den bredere omleggingen av kollektivtrafikken er beskrevet i artikkelen om PUV-reformen.
Som fotgjenger
Som fotgjenger har du i praksis ingen forkjørsrett, heller ikke i oppmerket fotgjengerfelt. Biler stopper når det passer dem, ikke fordi du står der og ser forventningsfull ut. Det tryggeste er å krysse der andre krysser, og å krysse sammen med dem: trafikken forholder seg til en gruppe på fem mennesker, men ikke nødvendigvis til én. Vent på at noen lokale skal over, og gå med dem.
Gå rolig og forutsigbart når du først har begynt. Å løpe, eller å stoppe brått midt i veibanen fordi noe kommer, er farligere enn å holde jevn fart — sjåførene beregner hvor du kommer til å være om to sekunder og styrer bak deg. Endrer du fart, ryker regnestykket. I sentrum finnes det gangbroer over de travleste veiene, og de er verdt trappene. Fortau er forresten ikke noe du kan regne med: mange steder er de opptatt av parkerte motorsykler, boder eller strømstolper, og du havner ut i veibanen.
Rushtid, regn og nummerkoding
Rushtiden er grovt sagt sju til ni om morgenen og fire til sju om ettermiddagen. Da står det, særlig på innfartsveiene, ved broene til Mactan og gjennom Mandaue. Regnvær forverrer alt samtidig: gatene fylles fort, trafikken bremser, og Grab-prisene stiger i samme øyeblikk som ventetiden øker. Planlegg rundt det. Legg møter og lengre forflytninger utenfor rushet der du kan, og regn det dobbelte av det kartappen sier når du ikke kan.
Flere byer i landet har nummerkoding — ordninger der biler med bestemte sluttsiffer i skiltet ikke får kjøre i bestemte områder på bestemte dager eller tidsrom. Reglene settes lokalt, de endres, og de er ikke godt skiltet for tilreisende. Leier du bil, spør utleieren konkret om ordningen gjelder der du skal kjøre og hvilket sluttsiffer bilen din har. Det er en av de vanligste bøtene utlendinger får, og den er lett å unngå.
Etter mørkets frembrudd endrer trafikkbildet karakter. Det er færre kjøretøy og høyere fart, veibelysningen er mangelfull utenfor sentrum, og enkelte kjøretøy kjører uten baklys. Hunder, fotgjengere i mørke klær og parkerte kjøretøy uten refleks er de vanlige farene. Som passasjer betyr det lite. Kjører du selv, og særlig på to hjul, er nattkjøring den ene tingen jeg vil fraråde mest bestemt.
Hvis det skjer noe
Skjer det en ulykke, ikke forlat stedet. Å kjøre fra et skadested er en selvstendig og alvorlig sak, også når du mener at skylden åpenbart ligger hos den andre. Ring 911, som er det nasjonale nødnummeret, og bli der til politiet kommer. Ta bilder av kjøretøyene der de står, før noen flytter noe.
Ikke innrøm skyld på stedet, og ikke gå inn i en høylytt diskusjon. Å tape ansikt offentlig veier tyngre i filippinsk kultur enn i norsk, og en konfrontasjon eskalerer raskere enn en nordmann forventer — artikkelen om å unngå trøbbel forklarer mekanismen. Kontakt deretter forsikringsselskapet ditt, og ved alvorlige hendelser UDs døgnoperative senter på +47 23 95 00 00. Er du usikker på hvordan du bør forholde deg i trafikken i det hele tatt, gir artikkelen om trafikksikkerhet den korte versjonen.