Vestkysten av Sør-Cebu har dykking i verdensklasse, fossefall og fjell. Det den stort sett ikke har, er strand. Sanden er grå, kysten er steinete, og den som kommer med et håndkle under armen og forventninger om hvit sand, blir gjerne skuffet allerede første ettermiddag.
Østkysten er en annen sak, og Alcoy er beviset. Tingko Beach er en drøy kilometer med hvit sand og grunt, klart vann — uten mur rundt, og uten at noen krever inngangspenger for at du skal komme deg ned til sjøen. Det siste er sjeldnere enn man skulle tro på denne øya. Kommunen er blant de minste i Sør-Cebu, med 19 207 innbyggere fordelt på bare åtte barangayer, og stranden ligger delt mellom to av dem.
Tingko Beach
Stranden ligger rett ved hovedveien, og det er både styrken og svakheten. Du kommer deg hit uten videre, bussen sørover slipper deg av på asfalten, men du hører også trafikken bak deg mens du ligger der. Den strekker seg over barangayene Daan-Lungsod og Guiwang, og de to delene har hver sin karakter: den sørlige er roligst, den nordlige har flest boder.
Vannet er grunt langt ut, og bunnen er sand hele veien. Det gjør Tingko til en av de beste strendene på Cebu for små barn — du kan vasse tjue meter uten at det når over knærne. Sanden er fin og lys, om enn ikke fullt så hvit som på Bantayan.
Det finnes noen få resorter med egen strandstripe, og en offentlig del der du kan leie et bord under tak for småpenger. Ta med egen mat hvis du skal være hele dagen; spisestedene langs veien er enkle framfor gode.
Hverdag eller søndag
Stranden er to helt forskjellige steder avhengig av hvilken ukedag du kommer, og det er verdt å vite før du reiser to og en halv time for å komme dit. Forskjellen er ikke liten — den avgjør om du får en stille formiddag eller en folkefest.
På hverdager er det nesten tomt. Du deler kilometeren med noen få lokale og kanskje et par andre reisende, og det er en av de roligste strendene som er lett tilgjengelig på Cebu.
På søndager kommer familier fra hele Sør-Cebu med grillmat, høyttalere og telt. Da er det en helt annen strand: livlig, høylytt og ganske morsom hvis du er i humør til det. Det er også en av de bedre anledningene til å se hvordan folk her faktisk bruker en fridag. Vil du ha stillhet, kom mandag til fredag.
Hvorfor sanden er annerledes her
Tingko skiller seg fra de fleste strendene på østkysten ved at sanden faktisk er lys og fin. Store deler av Cebus østkyst har grov, korallete strand som er ubehagelig å gå barbeint på.
Grunnen ligger i geologien. Åsene bak Alcoy er kalkstein og dolomitt, som brytes ned til finere korn enn materialet som gir strendene lenger nord, og elvene fører det ned til kysten. Det er den samme kalksteinen som gir fossene i Samboan jevn vannføring — berget former hele denne delen av øya, både det du bader i og det du klatrer opp.
Dolomitten i åsene
Det berget er samtidig kommunens største næring og dens største strid. I barangay Pugalo ligger landets største dolomittbrudd, og for Alcoy er det den viktigste arbeidsgiveren — en kommune der Philippine Statistics Authority oppga en fattigdomsforekomst på 46,33 prosent i 2021, har ikke mange alternativer.
Bruddet ble landskjent i september 2020, da det viste seg at den hvite «sanden» som ble strødd ut langs Manila Bay, var knust dolomitt fra nettopp Alcoy. Provinsen stanset uttaket for det formålet samme måned, med henvisning til rasfaren, og en inspeksjon fra provinsens miljøkontor fant at rundt 2,5 hektar korall i Pugalo var ødelagt av nedslamming fra knust stein som rant i sjøen under opplasting.
Det er verdt å vite når du snorkler her. Revet utenfor Tingko ligger noen kilometer unna bruddet og er ikke det som ble rammet, men det forklarer hvorfor sikten kan være dårligere enn du venter på en klar dag, og hvorfor spørsmålet om hva som faktisk er tillatt å ta ut, fortsatt er omstridt lokalt.
Snorkling
Revet utenfor Tingko er ikke i toppklasse, men det lever, og det begynner nær nok land til at du kan svømme ut uten båt — noe som i seg selv er uvanlig på Cebu, der de fleste snorkleturene krever en utrigger og en avtale. Sikten er best tidlig på morgenen, før vinden tar seg opp utover formiddagen.
Ta med eget utstyr hjemmefra. Utleien på stranden er tilfeldig, og de maskene som finnes lekker som regel — en maske som ikke tetter, ødelegger en snorkletur fullstendig. Ta også med badesko, siden bunnen er korallete på partier selv om selve stranden er fin sand.
Vil du ha rev i en annen klasse, ligger sardinstimen i Moalboal og Pescador på andre siden av øya, og dykkerstedene ved Santander lenger sør. Tingko er stedet for en ettermiddag med maske, ikke for en dykkeferie.
Nug-as-skogen og siloyen
Oppe i åsene bak Alcoy ligger det som omtales som den siste regnskogen på Cebu. Det meste av øya ble avskoget gjennom 1900-tallet, og Nug-as er blant de få områdene der noe står igjen; skogen grenser mot Argao og henger sammen med Lantoy-fjellet.
Skogen er kjent blant fugleinteresserte, og den viktigste arten har fått gi navn til kommunens egen festival. Siloy er det lokale navnet på svartsjama, Copsychus cebuensis, en sangfugl som bare finnes på Cebu og som er sterkt truet. Siloy-festivalen holdes 23. august til ære for skytshelgenen Rosa av Lima, og hele poenget med den er å gjøre lokalbefolkningen oppmerksom på at fuglen finnes og at den forsvinner.
Skogen er til gjengjeld ikke tilrettelagt for vanlig turisme. Det finnes ikke merkede stier eller besøkssenter, og vil du dit, må du ordne guide lokalt og avtale det på forhånd. Det samme gjelder utsiktspunktet der skylaget legger seg i dalene om morgenen, og de kalksteinsgrottene lokale guider tar folk inn i. Ingen av delene er hovedgrunnen til å komme til Alcoy, men de er der.
Vakttårnene og navnet Mambaje
Alcoy het ikke alltid Alcoy. Stedet vokste fram som en utpost under Dalaguete med navnet Mambaje, et hvilested for prester på vei sørover, og fikk navnet Alcoy ved kongelig dekret i 1869 — etter byen Alcoy i Spania, slik flere kommuner på denne kysten bærer spanske bynavn. I 1890 var Alcoy den fremste kaffeprodusenten i hele Cebu-provinsen, en næring som siden forsvant.
De eldste byggverkene i kommunen står i de samme to barangayene som deler stranden. To baluwarti, vakttårn i stein, står fortsatt i Daan-Lungsod og Guiwang. De var en del av det samme varslingssystemet mot sjørøvertokt som strekker seg langs hele sørøstkysten, og de er de eneste bygningene fra spansketiden som er igjen i Alcoy. De er ikke skiltet, og de tar fem minutter å finne hvis du spør noen.
Hvor det passer inn på ruten
Alcoy ligger 92 kilometer fra Cebu City, mellom Dalaguete og Boljoon på østkysten — drøyt to og en halv time sørover og under en time fra Oslob.
Det gjør stranden til et naturlig sted å bryte opp turen sørover. Kombinasjonen som fungerer best: overnatt i Alcoy, stå opp klokka fem, ta hvalhaiene i Oslob før frokost, og vær tilbake på stranden til lunsj. Da slipper du både nattbussen fra Cebu City og de største folkemengdene ved hvalhaiene.
Praktisk: si «Tingko» til konduktøren framfor «Alcoy» — selve bysenteret ligger et stykke fra stranden. Ved lavvann trekker vannet seg langt ut, og badingen blir dårlig selv om stranden blir bredere, så sjekk tidevannstabellen hvis du reiser langt for å bade. Det er få trær på den offentlige delen, så ta med noe å sitte under, og nærmeste pålitelige minibank står i Argao.