ECC står for Emigration Clearance Certificate — på filippinsk dagligtale, og i en del advokatkontorers egen markedsføring, kalt exit clearance. Det er en attest fra Bureau of Immigration som bekrefter at du ikke har uoppgjorte forhold på Filippinene, og at du kan forlate landet. Uten den kommer du ikke om bord når du skal ut.
Er du på to ukers ferie, angår dette deg ikke. Har du bodd i landet i et halvt år, gjør det det, og ECC er den enkeltordningen som oftest overrasker folk på vei ut. Det er ikke fordi den er komplisert — det er fordi den ikke gir seg til kjenne underveis. Ingen minner deg på den, den står ikke i passet, og den oppdages typisk i innsjekkskøen på Mactan–Cebu.
Hvem trenger den, og hvilken av de to
Det finnes to varianter, og forskjellen handler om hva slags status du har hatt i landet. ECC-A er den vanlige, og den gjelder blant andre innehavere av turistvisum som har oppholdt seg på Filippinene i seks måneder eller mer. Den gjelder også utlendinger som reiser ut med utløpt visum, og dem som forlater landet permanent. For de aller fleste norske langtidsbesøkende er ECC-A den aktuelle.
ECC-B gjelder utreisende innehavere av immigrant- og ikke-immigrantvisum med gyldig ACR I-Card som skal ut av landet midlertidig. Er du på 13A gjennom ekteskap, eller på et arbeids- eller oppholdsvisum, og skal på en tur til Norge og tilbake igjen, er det denne du forholder deg til. Kontoret vurderer selv hvilken kategori du havner i ut fra visumstatusen din, så du trenger ikke bestemme det — men begrepene er greie å kjenne når du står ved skranken.
Er du i tvil om du er omfattet i det hele tatt, spør BI-kontoret i Cebu City. Det koster deg et telefonnummer eller en formiddag, og alternativet er å oppdage svaret på flyplassen. Terskelen for turister er knyttet til seks måneders sammenhengende opphold, og den er ikke noe du kan resonnere deg rundt.
Tidsvinduet er smalere enn folk tror i begge ender
Her er den mest nyttige opplysningen i hele artikkelen, og den finnes i Bureau of Immigrations egen FAQ. Du kan søke ECC tidligst når det passer i forhold til attestens gyldighet, og senest 72 timer før avreise: BI opplyser at en utlending kan søke om ECC minst 72 timer før avgang fra Filippinene. Samtidig er attesten gyldig i én måned fra utstedelsesdatoen, og den kan bare brukes én gang, uansett gyldighetstid.
De to opplysningene sammen tegner et vindu. Du kan ikke ordne dette et halvt år i forveien og legge attesten i skuffen — den er utløpt lenge før du skal bruke den. Og du kan ikke ordne det på avreisedagen. Det praktiske stedet å legge det er et par uker før planlagt utreise: godt innenfor månedens gyldighet, og med margin for at behandlingen tar lengre tid enn minimumsfristen antyder. Sitter du i tvil, gjør det tre uker før heller enn én.
At attesten bare kan brukes én gang er også verdt å merke seg. Skal du ut og inn igjen og deretter ut for godt, er det to utreiser og potensielt to attester. Har du et opphold med gjentatte utreiser, er det verdt å avklare mønsteret med kontoret i stedet for å regne det ut selv.
Hva du tar med, og hva det koster
Du trenger passet med gyldig visum eller forlengelse, utfylt søknadsskjema, passfoto og ACR I-Card hvis du har det. I tillegg kan det bli bedt om dokumentasjon på hvor du har bodd og hva du har gjort i landet, så ha leiekontrakt eller hotellkvitteringer tilgjengelig. Kontorene har kleskode, og gebyrene betales kontant i kassen.
Kostnaden er vanskeligere å svare presist på enn man skulle tro, og det skal sies rett ut. Bureau of Immigration publiserer ECC-gebyret som en post inne i gebyroppstillingen for forlengelse ut over 59 dager, der det er oppgitt til 700 ₱ for voksne og 200 ₱ for barn under 14 år. Søker du ECC frittstående, oppgir ulike kilder ulike totaler når forskningsgebyr og ekspressgebyr legges til, og BIs egen underside om ordningen svarte ikke da denne artikkelen ble skrevet. Vi tallfester derfor ikke et frittstående ECC-gebyr her.
Det som er sikkert nok til å planlegge etter, er størrelsesorden: dette er et lite beløp sammenlignet med resten av det du har betalt for å være i landet, og et forsvinnende lite beløp sammenlignet med å måtte kjøpe ny flybillett. Kontroller den aktuelle satsen hos Bureau of Immigration, og husk at BIs publiserte gebyrsatser generelt er merket med at de sist ble oppdatert i mars 2014 og kan endres uten varsel.
Hvorfor ordningen finnes i det hele tatt
ECC er ikke en utreiseavgift, og det er ikke en turistskatt. Det er et kontrollpunkt: myndighetene bekrefter at en utlending som har bodd i landet over tid, ikke forlater det med uoppgjorte forhold — ubetalte skatter, verserende saker, uavklart oppholdsstatus. Attesten er resultatet av et oppslag mot flere registre, ikke et stempel noen setter på et papir.
Det forklarer både terskelen og behandlingstiden. Er du turist i to uker, har du ikke rukket å bygge opp noe å gjøre opp, og da er det ingenting å slå opp. Har du vært der i et år, har du kanskje hatt leiekontrakt, bankkonto, kanskje en bil, kanskje en sak hos et kontor du har glemt — og da tar oppslaget tid. Sett fra den siden er ordningen ganske fornuftig, og den er lettere å holde ut når man vet hva den gjør.
Hvis du har glemt det
Dette er situasjonen artikkelen egentlig handler om. Du står på Mactan–Cebu, du har vært i landet i sju måneder, kofferten er sjekket inn og du har ikke ECC. Hva skjer?
Utfallet avhenger av kontrollen og av dagen. I noen tilfeller løses det på flyplassen mot gebyr, og du rekker flyet. I andre kommer du ikke om bord, og da må du ut av køen, inn til byen, ordne attesten hos BI og booke nytt fly — med det det koster i endringsgebyr, en ekstra uke med overnatting, og en jobb hjemme som venter. Ikke regn med den snille varianten, og planlegg aldri et tett program på avreisedagen hvis du vet at noe er uavklart.
Har du i tillegg blitt værende forbi datoen på stempelet, er det en overstay-sak som må ryddes opp i før du får reise, og de to tingene kommer ofte sammen. Å ordne ECC på forhånd koster deg en formiddag; å la være kan koste deg en flybillett og en uke.
Ut og inn igjen: hva som nullstiller tellingen
Terskelen gjelder sammenhengende opphold. Reiser du ut av landet og kommer tilbake, starter tellingen på nytt for den nye innreisen — akkurat som du får et nytt stempel og en ny tretti dagers periode ved ankomst. Det er grunnen til at en del langtidsbesøkende legger inn en kort tur til et naboland før seksmånedersgrensen: en helg i Hongkong, Singapore eller Kuala Lumpur, og så tilbake. Det er lovlig, det er vanlig, og for mange er det billigere enn alternativet.
Men regn det som en løsning på ECC-spørsmålet, ikke som en omgåelse av oppholdsreglene. Gjentatte ut- og innreiser med det åpenbare formålet å nullstille en teller blir lagt merke til, og immigrasjonen kan stille spørsmål ved hva du egentlig gjør i landet. Skal du bli der på ubestemt tid, er turistordningene uansett feil vei — og da er det de egentlige oppholdsvisumene som er sporet.
De fire ordningene henger sammen i en enkel rekkefølge, og det er den rekkefølgen som er verdt å ha i hodet: du kommer inn visumfritt i tretti dager, du forlenger ved behov, du registreres med ACR I-Card når du passerer 59 dager, og du trenger ECC når du har vært seks måneder og skal ut. Ingen av dem er komplisert hver for seg. Det som skaper problemer, er å oppdage dem i feil rekkefølge.