Samboan ligger helt sør på vestsiden av Cebu, mellom Ginatilan og Santander, 150 kilometer fra Cebu City, og er en av de kommunene turistene passerer på vei til noe annet. Det er synd, for i fjellsiden bak byen ligger tre fossefall som hver for seg ville trukket folk hvis de lå nærmere hovedstaden.
De ligger innenfor en halvtimes kjøring av hverandre, de er helt ulike i karakter, og de er sjelden fulle. Det siste er i seg selv et argument når man har sett hvordan det ser ut ved Kawasan midt på dagen. Kommunen er liten — 20 736 innbyggere på 45 kvadratkilometer, fordelt på femten barangayer — og fossene ligger i tre av dem.
Hvorfor det er så mange fosser her
Sør-Cebu er bygget opp av kalkstein, og kalkstein oppfører seg annerledes enn granitt. Regnvann trenger ned gjennom sprekker, løser opp berget innenfra, og kommer ut igjen som kilder i dalsidene framfor å renne av på overflaten.
Det gir korte, bratte vassdrag med jevn vannføring, siden de lever av kildevann framfor av regn. Derfor har flere av fossene her vann også i tørketiden, mens de som lever av overflateavrenning alene blir tynne i mars og april. Det forklarer også formene: trange kløfter, runde bassenger og overhengende avsatser, alt sammen skåret ut av vann som løser opp kalk.
Det forklarer dessuten hvorfor kommunen har flere fossefall enn de tre kjente. Dau Falls i barangay Suba er det høyeste i Samboan, Balay'g Sawa ligger i skogen mellom Poblacion og Bonbon, og Tabon er nyere tilrettelagt. Ingen av dem er skiltet fra hovedveien, og du kommer ikke dit uten en lokal guide — men de er der, og de er tomme.
Aguinid Falls
Aguinid ligger i barangay Tangbo og er ikke ett fall, men en trapp av nivåer du klatrer oppover langs. Kalksteinen er formet som terrasser, og vannet renner over dem i tynne slør i stedet for å styrte ned. Det gjør at du kan gå opp gjennom selve fossen — bokstavelig talt i vannet — med en guide som viser hvor du skal sette føttene.
Her er det verdt å rydde opp i et tall som forvirrer folk: du vil se både «fem nivåer» og «åtte nivåer» oppgitt om Aguinid, og begge deler stemmer. Vassdraget har åtte nivåer, men bare de fem nederste er åpnet for besøkende. Kommer du hit og får høre at nivå fem er toppen, er det ikke fordi guiden gir seg — det er der den tilrettelagte ruten slutter.
De to første nivåene er enkle og går for de fleste. Nivå tre og oppover krever at du klatrer i tau og bratt fjell, og der er det greit å være ærlig med seg selv om hva man vil. Guide er obligatorisk, og prisen er lav — noen hundre pesos, avhengig av hvor langt opp du skal og hvor mange dere er. Sett av to til tre timer for hele runden. Vannet er kaldt hele året, og det er en fordel etter tjue minutter i den luftfuktigheten.
Binalayan og Inambakan
Binalayan i barangay Bonbon, også kalt Hidden Falls, ligger et par kilometer unna og er det motsatte av Aguinid: ett kraftig fall ned i en dyp, mørkegrønn kulp mellom bratte vegger. Noen besøkende kaller det Triple Drop Falls, fordi vannet tar tre trinn på vei ned. Her klatrer du ikke — her hopper du, eller lar være. Klippehoppene er på fem og ti meter fra plattformer i sideveggen, og det er dypt nok. Vil du bare bade, går det helt fint; kulpen er stor.
Inambakan ligger i nabokommunen Ginatilan, drøyt ti minutter nordover, og er det høyeste av de tre. Hvor høyt er et åpent spørsmål: turbeskrivelser oppgir rundt 25 meter, mens andre kilder skriver «hundre fot», altså nærmere tretti. Uansett faller det i én stråle ned i en bred, turkis kulp.
Det er også det mest tilgjengelige av de tre: du parkerer, går ned en trapp, og er framme. Det finnes flere nivåer over hovedfallet hvis du orker å gå videre oppover, og de er nesten alltid tomme. Har du bare tid til ett fossefall og reiser med noen som ikke vil klatre, er det Inambakan du velger.
Trappen, tårnet og kirken
Samboan er ikke bare fossefall, og det som står i selve byen er faktisk mer sjeldent enn det som står i fjellet. Kirken for erkeengelen Mikael er en av de eldste spanskbygde kirkene på Cebu, reist i korallstein og i dag vernet av den nasjonale historiske kommisjonen med egen minneplate.
Ned mot sjøen står Escala de Jacobe — Jakobsstigen — en steintrapp på 147 trinn bygget i 1878. Den fører opp til et platå 65 meter over byen, der vakttårnet står. Tårnet regnes som det høyeste og best bevarte på hele Cebu, og det var bygget for å se sjørøverbåter komme inn Tañon-stredet i tide til å varsle bygda. Utsikten derfra over sundet mot Negros er den beste i kommunen, og den koster ingenting annet enn 147 trinn i varmen.
Kommunen har vært større enn den er nå. Folketellingen i 1818 talte 2 496 innfødte familier og 69 spansk-filippinske, og Alegria lå den gang under Samboan — beboerne der ble satt til pliktarbeid på nettopp denne kirken. Først på 1880-tallet ble nabokommunene skilt ut. I dag er Samboan i femte inntektsklasse, den laveste blant kommunene her sør, og fattigdomsforekomsten var 44,35 prosent i 2021.
Slik gjør du det på én dag
Det er fullt mulig å ta alle tre fossene på en dag hvis du starter tidlig. Rekkefølgen de fleste bruker er Aguinid først, siden den tar lengst tid og er mest krevende, deretter Binalayan, og Inambakan til slutt når beina er slitne og du bare vil gå ned en trapp.
Samboan ligger rundt fire og en halv time fra Cebu City med buss, og det er langt for en dagstur. De aller fleste kombinerer derfor fossene med et par netter i Oslob eller helt sør ved Santander, og tar dem som en avstikker på vei mellom kystene.
Enkleste transport på stedet er habal-habal. En sjåfør tar deg rundt til alle tre og venter, for en avtalt dagspris. Avtal prisen før du setter deg på, si tydelig at han skal vente ved hver av dem, og legg inn kirken og trappen mellom to av fossene — de ligger uansett langs veien.
Etter kraftig regn
Alle tre fossene kan stenges når vannstanden stiger. Aguinid er en klatretur i et smalt elveløp, og Binalayan ligger nede i en kløft — begge fylles fort, og begge blir farlige før de ser farlige ut.
Stengingen kommer med kort varsel og er en riktig avgjørelse. Ikke prøv å overtale noen, og ikke gå inn i et sperret område. Sjekk med guidene ved inngangen samme morgen; de vet hvordan det står, og de vet det bedre enn noe varsel på nett.
Fottøy, og et par praktiske ting
Kalksteinen under vann er glatt på en måte som overrasker folk hver eneste sesong. Flip-flops fungerer ikke, og det er ikke en anbefaling — det er en advarsel. Bruk badesko med gummisåle eller sandaler med hælstropp. Utstyr kan leies på stedet, men utvalget i størrelser er begrenset for europeiske føtter.
Alle tre krever inngangsavgift og guide, men beløpene er små: regn med et par hundre pesos per foss. Satsene settes av barangayen og endres uten varsel, så spør ved inngangen framfor å stole på et blogginnlegg. Det er ingen minibank i Samboan du kan stole på, så ta med kontanter fra Oslob eller Bato.
Samboan ligger dessuten nær sørspissen, og det gjør fossene til et naturlig siste stopp før du krysser over til Negros. Fra Samboan er det kort vei videre til Santander, der ferga går over til Sibulan på tjue til tretti minutter. Ruten sørover langs Cebu, fossene, ferga over og hjem fra Dumaguete sparer deg for å kjøre hele øya tilbake.