Apotekene i Cebu er godt utbygd. Kjedene ligger i alle kjøpesentre og langs hovedgatene, de holder åpent lenge, og det meste av det vanlige finnes. Utgangspunktet er altså ikke at du må ta med et helt apotek hjemmefra.
Det du bør ha med, er de tingene du trenger umiddelbart, de tingene du ikke kan risikere å måtte lete etter, og de tingene som er dyre eller dårlig utvalgt lokalt. Det er en kortere liste enn folk tror, og den får plass i en frysepose. Denne artikkelen handler om forberedelsene hjemmefra – hva du gjør når noe faktisk skjer på stedet, er behandlet i artikkelen om magesyke og i artikkelen om sykehusene i Cebu.
Dette er ikke medisinsk rådgivning. Anbefalingene for vaksiner og forebyggende legemidler endres, og de avhenger av hvor du skal, hvor lenge og av din egen helse. Snakk med lege eller et vaksinasjonskontor i god tid før avreise, og sjekk gjeldende råd hos Folkehelseinstituttet.
Det som bør ligge i posen
Saltløsning mot dehydrering i pulverform er det viktigste enkeltmiddelet i hele reiseapoteket. Det veier ingenting, det tar ingen plass, og det er den faktiske behandlingen ved omgangssyke i tropene – der væsketapet, ikke bakterien, er det som gjør deg dårlig. Ta med flere poser enn du tror du trenger; de fås også lokalt, men ikke nødvendigvis i den timen du trenger dem.
Deretter kommer smertestillende, og her er valget ikke likegyldig. Paracetamol bør være førstevalget på Filippinene, fordi du ikke alltid vet hva en feber skyldes, og fordi ibuprofen og acetylsalisylsyre er uheldige ved dengue. Et middel mot diaré hører også med, men til bruk når du må gjennomføre en åtte timers busstur, ikke som standardbehandling.
Så det som handler om hud. Antiseptisk salve og plaster i flere størrelser er mer nyttig her enn hjemme, for små sår infiseres langt lettere i tretti grader og åtti prosent luftfuktighet. Korallkutt fra snorkling og skrubbsår etter scooter er de to skadene som går igjen. Legg til myggmiddel med DEET eller ikaridin til de første dagene, solkrem med høy faktor – utvalget lokalt er tynnere og prisen høyere – og reisesyketabletter hvis planen inkluderer hurtigbåt mellom øyene i grov sjø.
Egne faste medisiner, og reglene for å ta dem inn
Faste medisiner tar du med for hele oppholdet og litt til. «Litt til» er ikke overforsiktighet: innstilte ferger og kansellerte innenriksfly i tyfonsesongen gjør at hjemreisen kan forskyve seg med dager, og et legemiddel du bruker daglig, er ikke noe du vil skaffe i all hast i et fremmed system.
Ha alt i originalemballasjen med apoteketiketten på. Ta med resept eller en kort legeerklæring på engelsk for det som er reseptbelagt, og skriv opp virkestoffnavnet, ikke bare merkenavnet – merkenavn varierer fra land til land, mens virkestoffet forstås overalt. Den listen er også det første en filippinsk lege spør etter hvis du havner på et akuttmottak.
Noen legemiddelgrupper er strengere regulert på Filippinene enn i Norge. Det gjelder blant annet sterke smertestillende, enkelte sovemidler og medisiner mot ADHD. Bruker du noe i den kategorien, ta kontakt med den filippinske ambassaden i god tid før avreise og få avklart om det kreves forhåndstillatelse. Konsekvensene av å komme uten er alvorlige, og de håndteres ikke i tollen med en forklaring.
Det du får kjøpt på stedet
Apotekkjedene fører reseptfrie smertestillende, antihistaminer, sårutstyr, saltløsning og myggmiddel, og de finnes overalt der du kommer til å være. Personalet snakker engelsk. For alt det trivielle er du altså like godt stilt i Cebu som hjemme, ofte til en brøkdel av prisen.
Én forskjell er verdt å kjenne til: en del legemidler som er reseptbelagt i Norge, selges reseptfritt her, blant annet enkelte antibiotika. Det er lett å oppfatte som praktisk. Det er det ikke. Antibiotika mot en virusinfeksjon gjør ingenting annet enn skade, feil middel mot riktig bakterie forsinker behandlingen, og selvmedisinering er en av de tingene som gjør et magebesvær verre framfor bedre. Artikkelen om hva du får kjøpt uten resept går gjennom detaljene.
En konsultasjon på en poliklinikk er dessuten rask og rimelig etter norske forhold, så terskelen for å få et faktisk råd er lav. Ta vare på kvitteringen uansett hvor liten den er – forsikringen refunderer bare det du kan dokumentere, som beskrevet i artikkelen om skademelding.
Advarselen om forfalskede rabiesvaksiner
Dette er den ene opplysningen i artikkelen som er verdt å huske ordrett. Filippinenes legemiddelmyndighet har meldt om forfalskede rabiesvaksiner i omløp – blant annet produkter markedsført som Abhayrab, Speeda og Vaxirab N, samt rabiesserum markedsført som Equirab. Forfalskninger kan mangle virkning helt, og de kan inneholde stoffer som ikke skal være der.
Den praktiske konsekvensen er enkel nok. Blir du bitt eller klort av et dyr, oppsøk et etablert sykehus framfor nærmeste tilfeldige klinikk, og be om å få se produktet og emballasjen. Kontakt samtidig forsikringsselskapet, som kan anvise et sykehus de har avtale med – det er nettopp i slike situasjoner alarmsentralen er verdt å ha lagret i mobilen.
Advarselen er ikke en grunn til å avstå fra behandling. Ved en reell eksponering er rabiesvaksine livreddende, og den skal gis. Den er en grunn til å velge hvor du får den, framfor å ta det første tilbudet du kommer over.
Rabies, og regelen om ukjente dyr
Rabies forekommer på Filippinene, og hunder er den klart vanligste smittekilden. Katter og aper kan også overføre viruset. Grunnregelen er kjedelig og effektiv: ikke ta på ukjente dyr. Det gjelder også de vennlige hundene som ligger utenfor spisestedene og apene på turiststeder, som ofte er vant til mennesker nettopp fordi noen har matet dem.
Blir du bitt, klort eller slikket på et åpent sår, gjelder to ting samtidig. Vask såret grundig med såpe og rennende vann i minst femten minutter – det er ikke en formalitet, men et tiltak som i seg selv reduserer risikoen betydelig. Deretter oppsøker du lege samme dag, ikke dagen etter. Rabies er nesten alltid dødelig når symptomene først er der, men behandling etter eksponering virker, og den virker best jo tidligere den gis.
Forhåndsvaksinasjon mot rabies kan være aktuelt ved lengre opphold, ved arbeid med dyr eller ved reise til strøk der avstanden til et sykehus er stor. Det er et spørsmål å ta opp med lege, sammen med resten av vaksinesamtalen.
Vaksinesamtalen, seks til åtte uker før
Bestill time hos lege eller et vaksinasjonskontor seks til åtte uker før avreise. Grunnen er praktisk: flere vaksineregimer krever to eller tre doser fordelt over uker, og forebyggende malariamedisin skal i noen tilfeller startes før du reiser. Ringer du uken før, får du gjort en del av det, men ikke alt.
Hva som er aktuelt, avhenger av deg og av reisen. CDC anbefaler hepatitt B-vaksine til uvaksinerte reisende i alle aldre som skal til Filippinene. Japansk encefalitt vurderes ved opphold på en måned eller mer, ved gjentatte reiser til risikoområder, og ved kortere opphold med mye landlig aktivitet. Skal reisen innom Palawan eller Mindanao, kommer spørsmålet om malariaprofylakse i tillegg – se artikkelen om malaria og myggbeskyttelse. Standardvaksinene fra barnevaksinasjonsprogrammet gjennomgås samtidig, og for de fleste er det den delen som faktisk trenger en oppfriskning.
Det er også i denne samtalen du får svar på hva som gjelder deg spesielt: graviditet, kroniske tilstander, medisiner som ikke går sammen med andre. Artikkelen om vaksiner til Filippinene gir oversikten, men den erstatter ikke timen. Bruk anledningen til å be om en kort legeerklæring på engelsk hvis du bruker noe fast – da er den papirbiten i orden før du trenger den.