Cebu City har et helsetilbud som er godt etter regional målestokk. Det er en av grunnene til at byen fungerer som base for langtidsbesøkende, pensjonister og folk som kommer tilbake år etter år, og det er verdt å vite om selv når man bare er på ferie i to uker.
Utenfor Metro Cebu er bildet et annet, og forskjellen er større enn avstanden på kartet skulle tilsi. Det er den delen som hører hjemme i planleggingen, særlig hvis reisefølget inkluderer noen med en kronisk tilstand eller hvis oppholdet skal tilbringes på øyene.
Dette er ikke medisinsk rådgivning. Ved sykdom eller skade: kontakt lege på stedet og forsikringens alarmsentral. Artikkelen beskriver hvordan systemet fungerer, ikke hva du skal gjøre med en konkret tilstand.
Privat og offentlig – to ulike systemer
Filippinene har både offentlige og private sykehus, og forskjellen mellom dem er større enn den er i Norge. Offentlige sykehus er billige eller gratis, men de er overfylte, underbemannede og har begrenset utstyr. Køene er lange, og de brukes i praksis av dem som ikke har noe alternativ.
De private sykehusene holder god standard, har moderne utstyr og kort ventetid. De koster penger, og de krever betaling eller garanti før behandling. Som utenlandsk besøkende med reiseforsikring bruker du private – det er forutsetningen forsikringsselskapet ditt regner med, og det er der de har avtaler.
Personalet snakker engelsk, og nivået er høyt. Filippinske sykepleiere utdannes i stor grad for et internasjonalt arbeidsmarked, og mange leger og sykepleiere har arbeidet i utlandet. Du trenger ingen tolk, du kan forklare symptomer med egne ord, og du forstår hva som blir sagt tilbake. Be om journal eller epikrise på engelsk før du går – sykehusene utsteder det rutinemessig, og du trenger papiret til forsikringen.
Betaling først – dette er det viktigste å forstå
Private sykehus på Filippinene behandler ikke på kreditt. Ved innleggelse kreves depositum, og ved poliklinisk behandling betales det på stedet, som regel før du får time. Dette er ikke en forhandlingssituasjon, og det er ikke noe som ordner seg i resepsjonen fordi du er utlending med forsikring hjemme.
Løsningen er å ringe forsikringens alarmsentral før behandlingen starter, hvis situasjonen tillater det. Selskapene har avtaler med sykehus i Cebu og kan stille garanti, slik at regningen går rett til dem. Da slipper du å legge ut. Uten en slik garanti betaler du selv og krever refusjon i ettertid, med de kravene til dokumentasjon som følger med – se artikkelen om egenandel og skademelding.
Er situasjonen akutt, får du selvsagt behandling først og ringer etterpå. Men i alle andre tilfeller er den telefonen det første trekket, ikke det tredje. Ha polisenummeret lagret i mobilen og skrevet på et papir, og sørg for at den du reiser sammen med, har de samme opplysningene om deg.
Hvor sykehusene ligger
De største private sykehusene ligger i og rundt Fuente Osmeña og i de nordlige bydelene. Det er ikke tilfeldig at nettopp Fuente er området mange langtidsbesøkende og eldre reisende velger å bo i, selv om bydelen ikke er den vakreste i byen – nærheten til et akuttmottak er et argument som veier tyngre med årene. Det er også verdt å vite hvor det nærmeste ligger i forhold til der du faktisk bor, framfor å finne det ut i en drosje midt på natten.
På Mactan finnes det sykehus, men de største ligger på hovedøya. Det betyr at en akutt situasjon på Mactan innebærer en tur over broene, og at rushtrafikken der er en reell faktor i regnestykket. Bor du på et resort på østsiden, er det verdt å spørre i resepsjonen hvilket sykehus de bruker, før du trenger å vite det.
Utenfor Metro Cebu
I kommunene finnes helsestasjoner og mindre distriktssykehus. De håndterer det vanlige – sårskader, infeksjoner, magesyke – men ikke det alvorlige. Ved noe som krever kirurgi, intensivbehandling eller spesialister blir du transportert til byen, og det er avstanden som avgjør.
Fra Sør-Cebu og Nord-Cebu tar den turen tre til fem timer med bil, avhengig av hvor langt ute du er og hvordan trafikken går inn mot byen. Fra øyene er det verre, fordi en båttur kommer i tillegg og fordi båter ikke går i all slags vær. Fra Malapascua må du først over til Maya og deretter fire–fem timer sørover med bil.
Dette er ikke et argument mot å reise dit. Det er et argument for å ta høyde for det: å ha forsikringens alarmnummer tilgjengelig, å vite hvor nærmeste større sykehus ligger, og å tenke gjennom hva som skjer hvis noen i følget blir dårlig en kveld det ikke går båt. For de fleste er det en fem minutters vurdering før avreise som aldri blir aktuell. For noen få er det forskjellen på en dårlig kveld og en alvorlig situasjon.
Når det haster
Det nasjonale nødnummeret er 911. Responstiden varierer betydelig med hvor du befinner deg: akseptabel i Metro Cebu, lang i kommunene. Er du i byen og situasjonen haster, men ikke er livstruende, er det ofte raskere å ta en Grab til nærmeste private sykehus enn å vente på ambulanse. Det høres brutalt praktisk ut, og det er det rådet folk som bor der, gir.
De private sykehusene har akuttmottak som tar imot uten avtale, og det er dit du drar. Ta med pass, forsikringsbevis og en liste over faste medisiner – med virkestoffnavn, ikke bare merkenavn, siden merkenavn varierer fra land til land. Har du blodtype og allergier å oppgi, hører de på samme lapp. Reiser du med noen som har en kronisk tilstand, er et journalsammendrag på engelsk med diagnose og medisinbruk det mest nyttige enkeltdokumentet dere kan ha med i kofferten.
Ved innleggelse møter du en kulturforskjell som overrasker mange nordmenn: filippinske sykehus forventer at pårørende er til stede og deltar i pleien. Familien sitter hos pasienten døgnet rundt, og rommene er innredet for det – de fleste har plass til en ledsager. Reiser du alene, si fra til forsikringens alarmsentral, som kan bistå med praktisk hjelp, og som også er de som varsler pårørende hjemme hvis det blir nødvendig.
Poliklinikk, apotek og PhilHealth
For alt som ikke haster, er poliklinikken ved et privat sykehus den enkleste veien. Du kan møte opp uten time, ventetiden varierer med tidspunktet, og en konsultasjon koster lite etter norske forhold. Betal på stedet og ta vare på kvitteringen. Artikkelen om legebesøk og apotek beskriver gangen i en slik konsultasjon.
Apotekkjedene ligger i kjøpesentre og langs hovedgatene over hele Cebu og fører det meste av det vanlige. En viktig forskjell fra Norge: en del legemidler som er reseptbelagt hjemme, selges reseptfritt her, blant annet enkelte antibiotika. Det gjør det lett å behandle seg selv feil, og en konsultasjon koster uansett så lite at det sjelden er verdt å prøve seg fram på egen hånd.
PhilHealth er landets offentlige helseforsikring og dekker deler av kostnadene ved sykehusopphold for medlemmer. Utlendinger med oppholdstillatelse kan melde seg inn; turister kan ikke, og bør uansett ha egen reiseforsikring. Det er verdt å understreke for dem som vurderer å bli boende: PhilHealth-dekningen er delvis. Den reduserer regningen, den fjerner den ikke.
Trykkammer og dykkere
For dykkere er trykkammerkapasitet et eget spørsmål. Det finnes kapasitet i Cebu, men den er begrenset, og avstanden fra dykkeområdene i nord og sør er betydelig – de samme tre til fem timene som gjelder alt annet. Det bør påvirke hvordan du planlegger dybde og bunntid på steder som Capitancillo og Monad Shoal, der nærmeste kammer ikke ligger rundt hjørnet.
Regelen om pause mellom siste dykk og flyavgang gjelder uansett: minst tolv timer etter ett enkelt dykk uten dekompresjonsstopp, og minst atten timer etter flere dykk samme dag eller flere dager på rad. Legg derfor dykkingen tidlig i oppholdet, ikke dagen før hjemreisen.
Kontroller også at forsikringen faktisk dekker dykking til den dybden du planlegger, og at den dekker trykkammerbehandling. Det er en av de få situasjonene der en manglende dekning virkelig svir – se artikkelen om hva forsikringen dekker.