En reiseforsikring er verdt nøyaktig så mye som dokumentasjonen du klarer å legge fram. Det som avgjør en skadesak, er sjelden om noe var dekket – det er om du kan vise hva som skjedde, når det skjedde, og hva det kostet.
Det gode med det er at jobben stort sett gjøres på stedet, i løpet av noen minutter, mens du fortsatt har papirene i hånden. Det dårlige er at den ikke kan gjøres i ettertid. Hva som faktisk er dekket, står i artikkelen om hva reiseforsikringen dekker; denne handler om hva du gjør når noe først har skjedd.
Ring alarmsentralen først
Ved sykdom eller ulykke er første trekk å kontakte selskapets alarmtelefon, helst før behandlingen starter. Grunnen er praktisk snarere enn formell: selskapene har avtaler med sykehusene og kan ordne direkteoppgjør, slik at regningen går rett til dem. Filippinske private sykehus krever betaling eller garanti før behandling, og uten en slik garanti må du legge ut selv og kreve pengene tilbake etterpå.
Alarmsentralene er bemannet døgnet rundt og betjenes på norsk. Ha polisenummeret klart, og vær forberedt på å oppgi hvilket sykehus du er på eller er på vei til – det er ofte de som avgjør hvilket sykehus det bør være.
Er situasjonen akutt, snus rekkefølgen: få behandling først, ring så snart det lar seg gjøre. Ingen forventer at du ringer et forsikringsselskap fra en ulykkesplass, og ingen sak blir avvist fordi noen kom i ambulanse før de kom til telefonen. På Filippinene er det nasjonale nødnummeret 911, og responstiden varierer betydelig med hvor du er – i Metro Cebu er den akseptabel, i kommunene er den lang. Se artikkelen om sykehusene i Cebu for hvordan systemet fungerer.
Dokumentasjonen ved sykdom og innleggelse
Fra en konsultasjon trenger du en legejournal eller epikrise som beskriver diagnose og behandling, og kvitteringer for alt: konsultasjon, prøver, medisiner og transport. Ved innleggelse kommer utskrivningsrapporten med behandlingsforløpet i tillegg. Be om alt på engelsk – filippinske sykehus utsteder det rutinemessig, og personalet er vant til utenlandske pasienter som trenger papirene til et forsikringsselskap.
Fotografer hvert eneste ark med telefonen samme dag. Papir blir vått og forsvinner på en reise i tropene, og et bilde med tidsstempel er bedre dokumentasjon enn et krøllete ark tre uker senere. Legg bildene i skyen, ikke bare i kamerarullen, slik at de finnes selv om telefonen ikke gjør det.
Be også om at diagnosen skrives ut med dato for når symptomene startet. Det høres pedantisk ut, men skillet mellom «akutt sykdom oppstått på reisen» og «tilstand som forelå før avreise» er nettopp det selskapene vurderer, og det skillet leses ut av journalen.
Tyveri, ran og tapt pass
Politianmeldelse er nesten alltid et absolutt krav ved tyveri. Uten anmeldelse blir kravet avvist, uansett hvor troverdig historien er og hvor åpenbart det er hva som skjedde. Anmeld på nærmeste politistasjon, og be om en kopi eller et referansenummer før du går. Det tar tid, det er ubehagelig, og det er ikke valgfritt.
Ved tap av pass anmelder du på samme måte og kontakter deretter norsk utenriksstasjon. UDs døgnoperative senter har nummer +47 23 95 00 00 og bistår norske borgere i nød i utlandet – de behandler ikke forsikringssaker, men de hjelper ved alvorlig sykdom, ulykke, tap av pass og arrestasjon. Se artikkelen om politi, ambassade og nødnumre for hvem du kontakter i hvilken rekkefølge.
Erstatning forutsetter at du kan vise at du eide det som ble stjålet. Kvitteringer, kortutskrifter eller bare bilder av utstyret fra før reisen holder langt, mens en beskrivelse av et kamera ingen kan bekrefte at du hadde, sjelden gjør det. Ta de bildene før du drar; det tar fem minutter. Hvordan tyverier typisk skjer, og hvordan du unngår de vanligste, står i artikkelen om lommetyveri og ran.
Bagasje som ikke kom
Meld fra på flyplassen før du forlater ankomsthallen, og få en PIR-rapport med referansenummer. Uten den har du ingen sak – verken mot flyselskapet eller mot forsikringen – og den kan ikke opprettes i etterkant fra hotellet. Det gjelder også når du er sliten etter et døgn på reise og bare vil hjem til rommet.
Deretter tar du vare på kvitteringer for det du må kjøpe mens du venter. Forsikringen dekker rimelige utgifter til nødvendigheter – toalettsaker, en skjorte, badebukse – ikke en ny garderobe. Sjekk samtidig hvor lenge forsinkelsen må vare før dekningen slår inn; terskelen er typisk fire eller åtte timer, og den regnes fra ankomst, ikke fra du oppdaget det. Kommer kofferten aldri til rette, er det flyselskapet som er første motpart og forsikringen som dekker det som eventuelt blir stående igjen. Da trenger du en liste over innholdet med anslåtte verdier, og den er langt enklere å skrive mens du husker hva du pakket.
Innstilte fly og ferger
Dette er den skadetypen som oftest rammer en Cebu-reise, fordi været styrer trafikken mellom øyene. Kystvakten stanser ferjetrafikken ved uvær, og innenriksfly kanselleres jevnlig i tyfonsesongen.
Ta vare på billetten, en skriftlig bekreftelse på innstillingen, og dokumentasjon på hva du måtte kjøpe i stedet. Be alltid om bekreftelsen skriftlig, i en e-post eller som et stempel på billetten – en muntlig beskjed fra en skranke er ikke dokumentasjon, og en operatør er ikke like lett å få tak i dagen etter.
Påvirker innstillingen hjemreisen, meld fra til selskapet med en gang. Ombooking gjennom dem er som regel enklere og billigere enn å ordne selv, og de kan bekrefte at kostnaden aksepteres før du legger ut. Bakgrunnen for hvorfor dette skjer så ofte, står i artikkelen om tyfonsesongen.
Egenandelen
De fleste poliser har egenandel per skadetilfelle, og størrelsen varierer både mellom selskaper og mellom dekningstyper. Det gir en enkel praktisk følge: små tap er ofte ikke verdt å melde. Et par solbriller som knekker, koster mindre enn egenandelen, og en melding om det gir deg bare arbeid.
To detaljer er verdt å lese opp. Den ene er om egenandelen gjelder per hendelse eller per person – ved en familiereise der flere blir skadet i samme uhell, utgjør det en reell forskjell. Den andre er at mange selskaper har null egenandel på sykdom og behandling, men egenandel på tyveri og bagasje. Da er det ingen grunn til å nøle med å melde en sykehusregning, uansett hvor liten den er.
Frister, avslag og klage
Skadesaker skal meldes uten ugrunnet opphold, og med en absolutt frist i vilkårene i bakkant. I praksis betyr det så snart som mulig – og helst mens du fortsatt er i landet, siden det er der selskapet har mest å tilby. De kan anvise sykehus, ordne direkteoppgjør og booke om, og ingenting av det lar seg gjøre fra Norge tre uker senere.
Blir kravet avvist, be om en skriftlig begrunnelse med henvisning til det konkrete vilkårspunktet. Ofte viser det seg at avslaget skyldes manglende dokumentasjon framfor manglende dekning, og da er løsningen å ettersende det som mangler. Er du fortsatt uenig, kan saken klages inn for Finansklagenemnda. Det er gratis, terskelen er lav, og selskapene forholder seg til uttalelsene.
Ta vare på alt til saken er formelt avsluttet, også etter at pengene er utbetalt – selskapene kan be om ettersendt dokumentasjon. Og et siste råd som koster ingenting: registrer reisen på reiseregistrering.no før avreise, slik at UD kan nå deg ved en krise. I et land med tyfoner og jordskjelv er det ikke en teoretisk mulighet.