ACR I-Card står for Alien Certificate of Registration Identity Card. Det er et fysisk plastkort med brikke, utstedt av Bureau of Immigration, som dokumenterer at du er registrert som utlending på Filippinene. Det er ikke et visum, og det gir ingen rettigheter i seg selv — det er en registrering, og det er verdt å ha den forskjellen klar før man leser videre.
Er du på to ukers ferie på Cebu, angår kortet deg ikke i det hele tatt. Blir du derimot værende forbi 59 dager, kommer det inn i bildet automatisk, som en del av forlengelsen du uansett må søke. Og med kortet følger det en plikt de færreste har hørt om på forhånd: årsrapporten.
Når kravet slår inn
Bureau of Immigration formulerer det slik at kortet gjelder utlendinger hvis opphold på Filippinene har oversteget 59 dager. Det er terskelen, og den er den samme som skiller den første forlengelsen på 29 dager fra ordningen som gjelder etter det. Kommer du inn visumfritt med tretti dager og forlenger én gang, ligger du akkurat under. Forlenger du en gang til, er du over.
Det avgjørende ordet er sammenhengende. Det er ett opphold som overstiger 59 dager som utløser kravet, ikke summen av flere reiser til landet gjennom året. Har du vært på Filippinene tre ganger på tre uker hver, har du ikke passert noen terskel. Reiser du ut av landet og kommer tilbake, starter tellingen på nytt for den nye innreisen — noe som også er grunnen til at det finnes et eget gebyr for ny utstedelse ved andre og senere innreise.
Kravet gjelder ikke bare turister. Den som kommer på arbeidsvisum, studentvisum eller et av oppholdsvisumene, registreres som en del av prosessen fra starten. Har du 9A-visum søkt fra Norge, gjelder de samme reglene når du passerer 59 dager i landet — et visum med lang gyldighet fritar deg ikke fra registrering.
Hva Bureau of Immigration oppgir at det koster
Som for alle BI-gebyrer må tallene leses med kildens eget forbehold: gebyrsidene til Bureau of Immigration er merket «updated as of 06 March 2014 and may change without prior notice». Det som står nedenfor, er altså hva BI publiserer, ikke hva du med sikkerhet betaler i kassen. Kontroller hos Bureau of Immigration før du regner på det.
For turistversjonen av kortet oppgir BI 50 amerikanske dollar, pluss et ekspressgebyr på 500 ₱. Merk at hovedbeløpet er oppgitt i dollar og ikke i pesos. Det er en av svært få avgifter i landet der det er tilfellet, og det betyr at det du faktisk betaler svinger med kursen — se artikkelen om peso, kurs og sedler hvis du vil ha en følelse av hvor mye det utgjør.
Skal kortet utstedes på nytt ved andre innreise, og ved hver senere innreise der oppholdet passerer 59 dager, oppgir BI 250 ₱, og 150 ₱ for mindreårige. En egen attest som bekrefter om du er registrert eller ikke — noe enkelte banker og kontorer ber om — oppgis til 500 ₱ pluss 10 ₱ forskningsgebyr og 500 ₱ ekspressgebyr, altså 1 010 ₱ til sammen.
Slik søker du, og hva som skjer etterpå
Søknaden leveres ved BI-kontoret, i praksis samtidig med at du søker forlengelse ut over 59 dager. Cebu City har eget distriktskontor, så du slipper turen til Manila. Du fyller ut skjema, leverer det med pass og vedlegg, betaler gebyrene i kassen og får kvittering — samme rutine som ved en vanlig forlengelse, bare med et par ekstra trinn.
De ekstra trinnene er biometri: fingeravtrykk og bilde tas som en del av prosessen, og det er grunnen til at du må møte personlig. Selve kortet produseres ikke på stedet. Det tar noen uker før det kan hentes, og i mellomtiden er kvitteringen dokumentasjonen din. Har du planlagt en utreise i den perioden, si fra om det når du søker, slik at saken kan behandles med det i bakhodet.
Kortet har utløpsdato, og den henger sammen med visumstatusen din. For turister utstedes det med begrenset gyldighet, og det må fornyes når oppholdet forlenges ut over den. Spør ved kontoret hva som gjelder i din situasjon — ordningene endres, og det finnes unntak avhengig av visumkategori. Dette er ikke et område der en nettartikkel, heller ikke denne, er bindende.
Årsrapporten — plikten som følger kortet
Dette punktet mangler i det meste av det som er skrevet på norsk om ACR I-Card, og det er det punktet som overrasker folk. Bureau of Immigration krever at alle registrerte utlendinger møter personlig hos BI i løpet av de første seksti dagene av hvert kalenderår. Plikten kalles årsrapporten, og den følger registreringen — altså kortet — og ikke visumtypen din.
I praksis betyr det at hvis du har ACR I-Card og befinner deg på Filippinene i januar eller februar, skal du innom kontoret. Det er en kort ekspedisjon sammenlignet med en forlengelse, men det er en personlig oppmøteplikt, og fristen er absolutt. Køene i januar er derfor lengre enn ellers i året, særlig i de siste dagene før fristen.
Gebyret for årsrapporten lot seg ikke fastslå fra Bureau of Immigrations egne sider da denne artikkelen ble skrevet, og det oppgis derfor ikke her. Regn med at det er beskjedent i forhold til forlengelsesgebyrene, og spør kontoret. Poenget er ikke beløpet, men at plikten finnes og at den har en frist du ikke får varsel om.
Hva kortet faktisk brukes til
Den umiddelbare nytten er at kortet er offisiell legitimasjon utstedt på Filippinene. Utlendinger forventes å kunne dokumentere lovlig opphold, og i praksis betyr det pass eller ACR I-Card. Et kort i lommeboka er atskillig lettere å ha med seg gjennom en dag enn et pass, og det er en av grunnene til at folk som blir lenge, setter pris på det.
Den viktigste praktiske grunnen til at langtidsbesøkende ønsker seg kortet, er likevel bank. Filippinske banker krever legitimasjon utstedt i landet for å åpne konto, og ACR I-Card er den de fleste aksepterer. Kravene varierer mellom banker og til dels mellom filialer i samme bank, og de endres — ta med kortet, passet, dokumentasjon på adresse og på inntektskilde, og regn med at du må innom mer enn ett sted før noen sier ja. Artikkelen om bankkonto på Filippinene går gjennom hvordan dette faktisk foregår, og hvordan mange klarer seg helt uten lokal konto.
Ved utreise kan kortet bli etterspurt. Det henger sammen med ECC-ordningen, som gjelder dem som har vært seks måneder eller mer i landet, og der ACR I-Card er et av dokumentene du tar med når du søker. Enkelte utleiere og offentlige kontorer ber også om det.
Tap, og tre vanlige misforståelser
Mister du kortet, melder du tapet til politiet og får politirapport — den trenger du for å søke erstatningskort. Deretter søker du på nytt ved BI-kontoret, og du må regne med uker, ikke dager, før det nye kortet ligger klart. I mellomtiden bruker du passet som legitimasjon. Noter registreringsnummeret ditt ned og oppbevar det atskilt fra kortet; det er nummeret du oppgir i kontakt med filippinske myndigheter, og det gjør enhver erstatningssak enklere.
Så til misforståelsene. Den første er at kravet utløses av at man har vært i landet lenge til sammen — det gjør det ikke; det er sammenhengende opphold ut over 59 dager som teller. Den andre er at kortet gir rett til å arbeide. Det gjør det ikke i det hele tatt: ACR I-Card er registrering, mens arbeid krever eget visum og egen tillatelse, og se artikkelen om inntektskilder for hvor den grensen går.
Den tredje er at man kan søke senere, når det passer bedre. Registreringen skal skje i forbindelse med forlengelsen som tar deg forbi 59 dager. Utsetter du den, risikerer du å måtte rydde opp i det på vei ut av landet, og da har du dårlig tid og et fly som går. Dette er et område der regler og gebyrer endres, og der lokale kontorer praktiserer ting noe ulikt — behandle denne artikkelen som en oversikt, og hent det bindende svaret hos BI-kontoret i Cebu.