Overstay betyr at du oppholder deg på Filippinene etter at den tillatte oppholdstiden er ute. Det skjer oftere enn folk tror, og nesten alltid ved uhell: en dato som ble husket feil, et stempel som ble lest feil, en forlengelse som ble utsatt én dag for lenge fordi kontoret var stengt.
Det er ikke en kriminell handling i seg selv, og noen dagers overskridelse er et gebyrspørsmål og ikke en krise. Men kostnadene løper per påbegynt måned, systemet ser overskridelsen når passet skannes på vei ut, og ved lange overskridelser blir det noe helt annet enn en regning. Det er verdt å vite hvor den overgangen går.
Hva Bureau of Immigration oppgir i satser
Som med alle gebyrer fra Bureau of Immigration gjelder kildens eget forbehold: satsene som publiseres, er merket «updated as of 06 March 2014 and may change without prior notice». Tallene nedenfor er det BI oppgir, ikke en garanti for hva som står på betalingsanvisningen din. Kontroller hos Bureau of Immigration.
Selve boten for overstay oppgir BI til 500 ₱ per måned. Den kommer i tillegg til de ordinære gebyrene for den forlengelsen du skulle ha søkt — du slipper altså ikke unna forlengelsen ved å ha latt være å søke den. I tillegg oppgir BI et gebyr for Motion for Reconsideration ved overstay på 500 ₱ pluss 10 ₱ juridisk forskningsgebyr, og et søknadsgebyr på 300 ₱.
Regnestykket for noen dagers overskridelse blir dermed ubehagelig, men håndterbart: en bot på nivå med en middag ute, oppå gebyrene du uansett skulle betalt. Det er ikke her problemet ligger, og det er verdt å si tydelig — for frykten for boten er det som får folk til å utsette å gå til kontoret, og utsettelsen er den dyre delen.
Fra gebyrsak til noe annet
Ved lengre overskridelser hoper det seg opp fra to kanter samtidig. Hver påbegynte måned utløser både bot og de ordinære forlengelsesgebyrene, og de sistnevnte er de største: for voksne over 16 år oppgir BI en totalsum på 4 400 ₱ for én måneds forlengelse ut over 59 dager. Et halvår med overstay er derfor ikke seks ganger 500 ₱, men seks ganger et vesentlig større beløp — se artikkelen om forlengelse for hva som inngår i den summen.
Ved svært lange overskridelser kan konsekvensene bli mer enn økonomiske. Bureau of Immigration kan i alvorlige tilfeller ilegge utreiseforbud, treffe vedtak om deportering, og føre en person opp på svarteliste — det siste betyr at du ikke slipper inn i landet igjen. Hvor terskelen for dette går, er ikke fastsatt på en måte som lar seg gjengi presist, og den avhenger av omstendighetene i den enkelte saken.
Den grove regelen er likevel til å stole på: dager og uker er et gebyrspørsmål, måneder og år er noe annet. Og forskjellen mellom de to er nesten alltid at noen ventet med å gå til kontoret. Ingen sak blir mildere av å ligge.
Hvordan du rydder opp
Gå til Bureau of Immigration så snart du oppdager det. Ikke vent til det passer bedre, og ikke prøv å reise ut i håp om at det går gjennom — det gjør det ikke, og du har da lagt til et innsjekket fly og en avlyst reise i regnestykket. Cebu City har eget distriktskontor, så du trenger ikke til Manila.
Ta med passet, ankomststempelet, eventuelle tidligere forlengelser og kontanter i pesos. Forklar situasjonen enkelt og ærlig; saksbehandlerne har sett dette hver dag i mange år, og en glemt dato er ikke oppsiktsvekkende for dem. Du søker forlengelse for perioden du faktisk har vært i landet, betaler bot og gebyrer, og får passet stemplet. Prosessen er i hovedsak den samme som ved en ordinær forlengelse, bare med bot i tillegg og med noe mer papirarbeid.
Regn med at det tar lengre tid enn en vanlig sak. En overstay-sak går ikke gjennom frontlinjen på rutine, og du kan bli sendt til en egen enhet for kontroll. Sett av en hel dag, og kom når kontoret åpner. Ta vare på alle kvitteringer du får — ved en senere uklarhet er dokumentasjonen din det eneste argumentet du har.
Ved utreise
Overstay oppdages i utreisekontrollen. Passet skannes, og systemet viser oppholdshistorikken din uavhengig av hva stempelsiden ser ut som. Har du ikke ryddet opp, blir du stoppet der.
I noen tilfeller kan det ordnes på flyplassen mot gebyr, og du rekker flyet. I andre må du ut av køen, inn til byen, ordne saken hos BI og booke nytt fly. Hvilken av delene det blir, avhenger av lengden på overskridelsen og av dagen, og det er ikke noe du kan påvirke stående i køen. Har du i tillegg vært i landet i seks måneder eller mer, kommer ECC på toppen — de to tingene opptrer ofte sammen, og de tar hver sin tur hos kontoret.
Ha aldri et tett program på avreisedagen hvis du vet at noe er uavklart, og ikke stol på at «det pleier å gå». Det pleier å gå for folk som ikke har noe uavklart.
Slik unngår du hele saken
Den vanligste årsaken til overstay er ikke slurv, men feil regnestykke. To ting må sitte. Ankomstdagen teller som dag én, så kommer du inn 1. mars med tretti dager, går tiden ut 30. mars og ikke 31. Og uansett hva du selv kommer fram til, er det datoen på stempelet som gjelder. Se på det ved skranken, mens offiseren fortsatt står der — feilstempling forekommer, og det rettes på ett minutt der og da mot en halv dag tre uker senere.
Sett så datoen i telefonens kalender med varsel en uke før. Det er hele løsningen, det tar femten sekunder, og det er den ene tingen som skiller folk som aldri får problemer fra folk som får dem. Søk forlengelse innenfor den uken, ikke på siste dagen: kontorene har kø, systemene går ned, og filippinske helligdager er mange og kommer tett — se oversikten over åpningstider og helligdager før du legger en frist til en uke du ikke kjenner.
Blir oppholdet langvarig, blir det flere datoer å holde styr på enn én: forlengelsens utløp, gyldigheten på ACR I-Card, den personlige oppmøteplikten hos BI i løpet av årets første seksti dager, og seksmånedersgrensen for ECC. Folk som bor på Filippinene over tid, fører rett og slett en liste — et regneark eller en kalender med alle datoene og alle kvitteringene. Det er ikke overdrevet. Det er billigere enn alternativet.
Når du blir hindret av noe utenfor din kontroll
Blir du liggende på sykehus, eller står flyene på bakken under en tyfon, er situasjonen en annen — men bare hvis du kan dokumentere den. Legeerklæring, kanselleringsbekreftelse fra flyselskapet, politirapport ved tap av pass: det er slikt som gjør at en sak vurderes annerledes enn en glemt dato. Samle papirene mens hendelsen pågår, ikke etterpå.
Meld fra til Bureau of Immigration så snart du er i stand til det, og til forsikringsselskapet ditt parallelt. Et forsinket hjemreisetidspunkt er ofte dekket, men bare hvis det meldes underveis — se artikkelen om norsk reiseforsikring. Ved alvorlige situasjoner kan du kontakte UDs døgnoperative senter på +47 23 95 00 00; de behandler ikke visumsaker, men de kan bistå med kontakt og råd.
Til slutt et ord om dem som står utenfor BI-kontorene og tilbyr å ordne overstay-saker mot betaling. Vær forsiktig. Prosessen er ikke vanskeligere enn at du kan gjøre den selv, og hovedregelen er enkel: gi aldri fra deg passet til noen du ikke kjenner, og betal aldri noe utenom kassen mot kvittering. En overstay-sak er ubehagelig; en overstay-sak der noen andre har passet ditt, er langt verre — se artikkelen om å unngå trøbbel.