Det dyreste enkeltfeilgrepet på en Filippinene-reise er ikke tyveri, og det er ikke bøter. Det er bagasjegebyrer på innenriksfly. Reglene i seg selv er ikke urimelige, men de er strengere enn hos de fleste europeiske selskaper, og — dette er det avgjørende — de håndheves konsekvent, også når det er travelt og også når du ser ut som du har god grunn.
Det som gjør at nordmenn går i fella, er overgangen. Du kommer fra Norge med et sjenerøst langdistansesystem der det meste følger med, og skal videre på en billett der utgangspunktet er at ingenting følger med. Alt det som koster penger i denne artikkelen, koster nesten ingenting hvis du ordner det i bestillingsøyeblikket i stedet for i skranken.
Håndbagasjen veies, også i gaten
Grensen for håndbagasje på de filippinske lavprisselskapene er lav — ofte rundt sju kilo — og den kontrolleres. Ikke bare ved innsjekk, men også ved gaten rett før ombordstigning, der det står en vekt og en ansatt som ber folk om å legge fra seg ting. Sjekk hva som gjelder for akkurat din billett, for tallet varierer mellom selskap og billettype.
Dette er en reell forskjell fra Europa, der håndbagasje sjelden veies på korte strekninger og der man i praksis kommer unna med en tung sekk. En laptop, et kamera, en lader og en full vannflaske tar deg raskt over sju kilo uten at du har pakket noe som helst annet. Vei sekken hjemme, på badevekten, før du reiser.
Enkelte selskaper tillater i tillegg en liten personlig gjenstand — en veske eller en laptopbag — som ikke regnes med i vekten. Andre gjør det ikke, og noen regner den med. Det står i vilkårene for billetten, og det er verdt de to minuttene det tar å lese, for alternativet er å pakke om på gulvet foran en kø.
Innsjekket bagasje er et tillegg
På lavprisbilletter er innsjekket bagasje som hovedregel noe du kjøper i tillegg. Grunnprisen du så i søket, er uten, og det er nettopp den forskjellen som gjør at prisen ser så lav ut. Kjøper du bagasjen ved bestilling, er den fortsatt billig. Kjøper du den i skranken på avreisedagen, er den mangedobbelt, og det er der de fleste taper penger på en filippinsk innenriksreise.
Vektgrensene selges i trinn — typisk 20, 32 eller 40 kilo — og du betaler for trinnet, ikke for kiloene du faktisk bruker. Kjøp riktig trinn med en gang: å oppgradere i etterkant koster som regel mer enn differansen mellom trinnene ville gjort i utgangspunktet, og å komme til skranken med 21 kilo på en 20-kilos billett utløser overvektsgebyr per kilo.
En liten reisevekt i kofferten koster lite og gjør at du kan veie på hotellet før hjemreisen også. Det er den turen folk bommer på, når kofferten har fått med seg tørket mango, en rottingkurv og tre flasker rom siden sist den ble veid.
Fellen: overgangen fra langdistanse
Du kommer fra Norge med 23 kilo inkludert og skal videre innenlands der ingenting er inkludert. Om den norske bagasjeregelen følger med videre, avhenger utelukkende av én ting: om hele reisen er booket som én gjennomgående billett eller ikke.
Er den det, følger som hovedregel den mest generøse bagasjeregelen med på hele strekningen, og kofferten sjekkes gjennom til endedestinasjonen. Er det to separate billetter, gjør den ikke det — da møter du den filippinske regelen i full bredde, med kofferten i hånden og køen bak deg. Avveiningen mellom én og to billetter er behandlet i artikkelen om veien fra Norge, og bagasjen er et av de tyngste argumentene i den.
Uansett hva du velger: finn ut av dette før du bestiller, ikke på Mactan klokka seks om morgenen. Har du kjøpt bagasje på nett, må den fortsatt leveres i skranken, og der er det kø i morgenrushet. Nettinnsjekk åpner som regel et døgn før avgang og sparer deg for den ene køen du kan slippe. Ta et skjermbilde av bekreftelsen — dekningen i terminalene er ujevn, og en app som ikke laster i køen er lite verdt.
Spesialbagasje og det du ikke får ta med
Dykkerutstyr, surfebrett, sykler og musikkinstrumenter har egne regler og egne priser, må som regel meldes på forhånd, og har begrenset plass i lasterommet. For dykkere er det verdt å regne litt på det: mange sentre i Cebu leier ut komplett utstyr, og for et opphold på under to uker er leie ofte billigere enn å frakte eget fram og tilbake — se artikkelen om dykkestedene. Trykkflasker og lykter med litiumbatterier har dessuten egne restriksjoner som må avklares med selskapet.
Powerbanker og løse reservebatterier skal alltid i håndbagasjen, aldri i innsjekket bagasje. Det gjelder alle selskaper, det håndheves strengt, og det er en av de få reglene der du ikke kommer noen vei med å forklare deg. Væske over 100 milliliter i håndbagasjen gjelder som ellers i verden.
Durian er forbudt på fly og på de fleste hoteller, og det er ikke en spøk — lukten setter seg i kabinen og i tekstiler. Tørket fisk og andre sterkt luktende matvarer kan bli nektet eller kreve spesiell emballasje; vakuumpakking løser det som regel, og på matmarkedene er de vant til å pakke for reisende som skal fly.
Hva du får ta med hjem
Fersk frukt er som hovedregel ikke tillatt inn til Norge fra land utenfor EØS. Det er derfor tørket mango er den vanlige suveniren fra Cebu og ikke en kasse ferske: den tørkede varianten er greit, den ferske er ikke. Tørket fisk regnes som animalsk produkt og har egne begrensninger.
Reglene endres, og bøtene er ikke symbolske, så kontroller gjeldende bestemmelser hos Mattilsynet før du pakker heller enn å stole på hva noen sa i butikken. Kvoter for alkohol og tobakk gjelder som ellers, og de er lette å sprekke på når prisene er lave.
Ellers er den beste regelen for hjemreisen den samme som for utreisen: fotografer kofferten og innholdet før du drar. Ved tap eller skade er det dokumentasjonen som avgjør hva du får erstattet, og en bildeserie tatt på soveromsgulvet er verdt mer enn en beskrivelse etterpå.
Terminalavgift og kontanter
På flere filippinske lufthavner betales det terminalavgift ved avreise, kontant, i en egen luke før sikkerhetskontrollen. Det er en ordning som virker gammeldags på en reisende fra Europa, og den er i ferd med å fases ut — men den er ikke borte, og på de mindre lufthavnene i Visayas og på Mindanao møter du den fortsatt. På andre er avgiften innbakt i billetten, og da skal du ikke betale noe. Problemet er at du sjelden vet hvilken variant som gjelder før du står der.
Løsningen er enkel: ha alltid noen hundre pesos kontant på deg når du flyr innenriks. Å oppdage i køen at avgiften ikke er betalt, og at nærmeste minibank er utenfor terminalen, er en unødvendig dårlig start på dagen. Ved internasjonal avreise fra Mactan–Cebu er avgiften som regel inkludert i billetten, men kontroller det på din egen billett — se også flyplassguiden.
Å pakke for tropene
Du trenger mindre enn du tror, og det er ikke en floskel — det er en konsekvens av at klær tørker på timer og at vask er billig. De fleste steder tar imot vask per kilo og leverer samme dag eller dagen etter, slik at en uke og tre uker krever omtrent samme bagasje. Regn to sett klær for hver dag mellom vaskene, ikke mer.
Det som er verdt plassen: badesko, en langermet UV-trøye, en lett regnjakke også i tørketiden, og et par lange bukser til kirker og offentlige kontorer der det er kleskode. Det som ikke er verdt plassen: håndklær, hårføner og store mengder toalettsaker. Alt sammen finnes lokalt, og det er billigere der. Se pakkelisten for en gjennomgang.
Ha uansett skift, medisiner og lader i håndbagasjen. Bagasjeforsinkelse er vanlig ved bytte i Asia, og det koster deg ingenting å være rustet for et døgn uten koffert. Skjer det likevel: meld fra før du forlater ankomsthallen og få en PIR-rapport med referansenummer. Uten den har du ingen sak, verken mot flyselskapet eller mot forsikringen. Ta vare på kvitteringer for det du må kjøpe mens du venter — artikkelen om skademelding forklarer hvordan kravet settes fram.