Den gode nyheten først: Cebu er ikke oppført som malariaområde. CDC angir overføring i provinsen Palawan og på Mindanao-øygruppen, og presiserer at det ikke er overføring i Metro Manila eller andre byområder. Cebu står ikke på listen over overføringsområder i det hele tatt.
Skal du bare til Cebu, Bohol og de vanlige reisemålene i Visayas, er malaria derfor ikke det du bør bruke oppmerksomheten din på. Denguefeber er det, og den smitter av en helt annen mygg til en helt annen tid på døgnet. Denne artikkelen handler likevel om malaria, fordi mange kombinerer Cebu med Palawan eller Mindanao – og fordi myggbeskyttelsen som beskrives her, er nyttig uansett hvor du havner.
Dette er ikke medisinsk rådgivning. Anbefalingene for vaksiner og forebyggende legemidler endres, og de avhenger av hvor du skal, hvor lenge og av din egen helse. Snakk med lege eller et vaksinasjonskontor i god tid før avreise, og sjekk gjeldende råd hos Folkehelseinstituttet.
Hvor i landet risikoen faktisk finnes
Malaria på Filippinene er geografisk konsentrert på en måte den ikke er i mange andre tropiske land. De to områdene CDC oppgir, er Palawan og Mindanao-øygruppen. Alt annet – Visayas, storparten av Luzon, byene overalt – regnes ikke som overføringsområde.
Spørsmålet om forebyggende medisin blir derfor først aktuelt hvis reiseplanen din faktisk går dit. Det gjør den oftere enn folk tror. Palawan med El Nido og Coron er blant landets mest besøkte reisemål, og på Mindanao-siden trekker Siargao og Davao stadig flere. Kombinasjonen er dessuten praktisk lett, siden det går innenriksfly fra Cebu til alle disse.
Innenfor de to områdene er risikoen dessuten ujevn. Byområder regnes som lavrisiko; det er i landlige og skogkledde strøk, og særlig ved overnatting utendørs eller i enkle hus uten netting, at overføringen skjer. En uke på et resort i Puerto Princesa og en uke i telt i innlandet på samme øy er to ulike spørsmål. Det er nettopp derfor anbefalingen ikke kan gis generelt, men vurderes ut fra hva du konkret skal gjøre – av en lege, i god tid før avreise.
Hva CDC oppgir om profylakse
Der forebyggende medisin er aktuelt, oppgir CDC fire alternativer: atovakvon-proguanil, doksysyklin, meflokin og tafenokin. Hvilket av dem som passer, avhenger av reiselengde, andre legemidler du bruker, graviditet, og hvordan du tåler dem. Det er ikke et valg som lar seg ta ut fra en artikkel, og det er heller ikke et valg der det finnes ett riktig svar for alle.
Bakgrunnen er verdt å kjenne til likevel. Parasitten på Filippinene er klorokinresistent, så de eldre og enkleste midlene er uaktuelle. Artsfordelingen er omtrent 85 prosent Plasmodium falciparum og 15 prosent P. vivax, med P. knowlesi, P. malariae og P. ovale som sjeldne innslag. At falciparum dominerer, er hovedgrunnen til at malaria her tas alvorlig: det er den arten som utvikler seg raskest og som står bak de alvorlige forløpene.
Rent praktisk må dette planlegges. Flere av midlene skal startes dager eller uker før avreise og fortsettes en periode etter hjemkomst, og for enkelte kreves det en blodprøve i forkant. Bestiller du time hos lege eller vaksinasjonskontor uken før du reiser, har du gjort det for sent. Og en ting til: ikke kjøp malariamedisin på egen hånd på apotek på Filippinene. Kvaliteten på legemidler i uformelle salgskanaler varierer, og dette er ikke området å eksperimentere på.
Symptomene, og den ene opplysningen legen trenger
Malaria gir feber, frysninger, hodepine, muskelsmerter og utmattelse. Det ligner influensa, og det er nettopp problemet – både pasienten og en lege uten reiseopplysninger kan komme til å tenke i feil retning.
Symptomene kan dessuten komme lenge etter smitte. Uker er vanlig, måneder forekommer, og enkelte arter kan ligge i dvale i leveren og gi utbrudd langt senere. Får du feber etter en reise til et risikoområde – også flere måneder etterpå – nevn reisen for legen uoppfordret. Det er den ene opplysningen som endrer hva de undersøker for, og en malariatest er rask og enkel når noen først bestiller den.
Tidsrammen betyr noe. P. falciparum kan utvikle seg raskt og alvorlig, og feber etter opphold i et malariaområde skal utredes samme døgn, ikke neste uke. Er du fortsatt på Filippinene når det skjer, gjelder det samme – se artikkelen om sykehusene i Cebu for hvor du henvender deg.
Myggen om natten – og beskyttelsen som må dekke hele døgnet
Malariamyggen tilhører slekten Anopheles, og den stikker i hovedsak fra skumring til daggry. Det er stikk motsatt av dengue-myggen, som er mest aktiv tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. Reiser du i et område der begge finnes, må beskyttelsen derfor dekke hele døgnet, ikke bare den delen du husker på.
Om natten er myggnett over sengen det mest effektive enkelttiltaket, helst impregnert og med kantene stukket ned under madrassen. Alternativet er et rom med tette vinduer og aircondition som står på – både fordi det holder myggen ute og fordi den flyr dårlig i luftstrøm. Om dagen er det myggmiddel med DEET i konsentrasjon rundt tjue til femti prosent, eller ikaridin, påført på nytt etter noen timer og alltid etter bading.
To detaljer folk gjør feil. Den ene er rekkefølgen: solkrem først, la den trekke inn, myggmiddel over – motsatt rekkefølge svekker begge deler. Den andre er klærne: myggen stikker gjennom tynt, tettsittende stoff, så løse plagg i lyse farger virker bedre enn en stram trøye. Skal du oppholde deg lenge i risikoområder, finnes permetrin-impregnering av klær og myggnett, men den jobben gjøres før avreise og hører hjemme på pakkelisten til reiseapoteket.
De andre sykdommene samme mygg bærer
Chikungunya og zika forekommer begge på Filippinene, og begge spres av de samme Aedes-myggene som dengue. Det betyr i praksis at dagtidsbeskyttelsen dekker tre sykdommer, ikke én, og det er en god grunn til å være konsekvent med den også når malaria ikke er i bildet.
Chikungunya gir feber og kraftige leddsmerter. Selve feberen går over på noen dager, men leddsmertene kan henge igjen i uker og hos noen i måneder, og det er den delen folk undervurderer. Zika gir som regel milde symptomer eller ingen i det hele tatt hos den som smittes – problemet er et helt annet: risikoen for fosterskade ved smitte under graviditet.
Er du gravid eller planlegger graviditet, hører reisen derfor drøftet med lege før den bestilles, ikke etterpå. Rådene på dette området er tydelige og endres sjelden, og de gjelder også partneren, siden zika kan overføres seksuelt en periode etter smitte.
Japansk encefalitt
Japansk encefalitt er en virussykdom som spres av mygg i landlige områder, særlig der det dyrkes ris og holdes gris. Sykdommen er sjelden hos reisende, men alvorlig når den først rammer, og derfor finnes det en vaksine.
CDC anbefaler vaksinen for reisende som skal bo i et område med japansk encefalitt, som skal oppholde seg der en måned eller mer, eller som reiser dit ofte. Vaksinasjon vurderes også ved kortere opphold hvis aktivitetene øker eksponeringen: lange opphold i landlige strøk, fjelltur og camping, eller overnatting uten netting og aircondition.
For en vanlig ferie i Cebu med hotell, strand og dagsturer er dette som hovedregel ikke aktuelt. Men grensen går ikke ved reisemålet, den går ved hva du skal gjøre der, og den vurderingen tilhører legen. Artikkelen om vaksiner til Filippinene gir oversikten over hva som ellers kommer opp i en slik samtale.
Barn og mygg
Myggmiddel til barn har egne konsentrasjonsgrenser, og enkelte virkestoffer anbefales ikke til de aller minste. Kjøp det derfor på apoteket hjemme, med et spørsmål til farmasøyten, framfor å plukke den sterkeste flasken i en hylle i Cebu. Barn blir dessuten stukket oftere enn voksne, rett og slett fordi de er ute på de tidspunktene myggen er mest aktiv og fordi de sjelden husker å smøre seg på nytt.
Impregnert myggnett over barnesengen er det enkleste og tryggeste tiltaket om natten, og det løser problemet uten at noe må smøres på huden. På dagtid er lange, tynne klær ofte bedre enn å smøre inn et lite barn gjentatte ganger – de holder også solen unna, som er et minst like reelt problem. Artikkelen om Cebu med barn går gjennom resten av det praktiske.