Siquijor er en liten øy sør for Cebu og øst for Negros, og den har et rykte ingen annen filippinsk øy har: øya for mananambal, folkehelbrederne, og for trolldom. Filippinere snakker om den med et smil som er halvt spøkefullt og halvt alvorlig, og mange lokale reiser dit for helbredelse på fullt alvor.
Det du faktisk møter når båten legger til, er noe helt annet: en stille, lav øy med hvite strender, fossefall, gamle kirker og nesten ingen trafikk. Ryktet er en del av identiteten og av markedsføringen, men det er ikke det du merker mens du er der. Det du merker, er hvor lite som skjer — og for de fleste er det hele poenget.
Ryktet, healerne og påsken
Folkemedisin praktiseres fortsatt på øya, og det gjøres åpent. Healere blander urter, oljer og amuletter, og det finnes markeder for det, særlig i den stille uke før påske. Da samles mananambal fra hele øya for å tilberede årets medisiner etter tradisjonen, og både troende og nysgjerrige møter opp.
Det er den ene uken i året da Siquijor er travel. Vil du oppleve det, må du booke i god tid, for kapasiteten er liten og prisene stiger. Vil du unngå folkemengden, reiser du en annen uke — hva som ellers skjer i landet i påsken, står i artikkelen om Semana Santa.
Som besøkende kan du oppsøke dette, men gjør det med respekt framfor som underholdning. For mange er dette levende praksis og ikke folklore, og skillet mellom katolsk tro og eldre folketro går på tvers av det en nordmann forventer. Bakgrunnen for hvordan de to henger sammen, er beskrevet i artikkelen om religion og folketro.
Rundturen: fossen, klippene og solnedgangen
Kystveien går hele veien rundt øya, rundt sytti kilometer, asfaltert og lite trafikkert. En full runde med stopp tar en dag, og de fleste kjører mot klokka fra San Juan. Cambugahay Falls først, så Lazi-kirken, deretter Salagdoong på østsiden, og tilbake langs nordkysten i tide til solnedgangen på Paliton Beach.
Cambugahay er øyas mest besøkte sted: flere trinn med turkise bassenger omgitt av skog, med tau å svinge seg ut i vannet fra. Det er trapper ned, det er inngangsavgift, og det er travelt midt på dagen — kom tidlig eller sent hvis du vil ha bassengene noenlunde for deg selv. Badesko er en fordel, for steinene er glatte.
Salagdoong Beach på østsiden har stupebrett fra klippene og et anlegg rundt seg, mens Paliton på vestsiden er en enkel palmestrand som er best i den siste timen før solen går ned. Underveis, i Lazi, står et gammelt balete-tre med en kilde under, der fisk spiser død hud av føttene dine mens du sitter på kanten. Det er turistifisert og fullstendig harmløst, og det tar ti minutter.
Kirken og klosteret i Lazi
San Isidro Labrador-kirken i Lazi og klosteret rett over veien er blant de eldste bevarte bygningene i Visayas, oppført på 1800-tallet i korallstein og tre. Klosteret regnes som et av de største i sitt slag i landet, og begge bygningene er nasjonalt kulturminne.
Korallstein var byggematerialet langs hele denne kysten før sement kom, og du ser det i murene: blokkene er skåret ut av revflaten på fjære, dratt i land og stablet. Det er samme byggemåte som kirkene på Bohol som falt i jordskjelvet i 2013, og den er sårbar av nøyaktig samme grunn.
De er verdt et stopp av en annen grunn enn alderen: de er fortsatt i bruk. Dette er ikke et museum med billettluke, men en menighetskirke der folk kommer inn for å be mens du står der med kameraet. Kle deg med dekkede skuldre og knær, og hold igjen på fotograferingen hvis det pågår en messe.
Å komme dit — og videre
Fra Cebu går veien via Negros. Enten hurtigbåt til Dumaguete og båt videre til Siquijor, eller den korte ferga fra Santander på sørspissen av Cebu til Sibulan, og båt derfra. Er du allerede i Sør-Cebu, er den siste klart raskest. I perioder finnes det også direkte forbindelser fra Bohol, men de kommer og går.
Tilbake går båtene til Dumaguete flere ganger daglig, og i perioder direkte til Bohol og Cebu. Sjekk rutetidene samme uke som du reiser — lavtrafikkerte ruter reduseres eller innstilles, og siste avgang på dagen går tidligere enn de fleste tror. Sjekk returtidene med en gang du kommer i land, ikke kvelden før du skal videre. Hvordan de tre øyene henger sammen på en rundtur, står i reiseruten på fjorten dager.
Hvor lenge, og hvor du bør bo
To netter er nok til å se øya. Tre hvis du vil ha en dag uten program, og det er som regel den dagen folk husker best. Som dagstur egner Siquijor seg dårlig: reisen dit tar for lang tid til at du får noe igjen for den.
Fordelingen over døgnet er verdt å tenke på når du velger sted. Dagsturistene fra Dumaguete kommer med formiddagsbåten og drar med ettermiddagsbåten, og mellom de to er øya på sitt travleste. Bor du der over natten, får du både morgenen og kvelden alene med stedet, og det er da Siquijor er noe annet enn en holdeplass.
San Juan på vestsiden har flest overnattingssteder og de fineste solnedgangene, og det er der de fleste ender opp. Siquijor by har havnen, minibankene og det praktiske. Overnattingstilbudet ellers er enkelt over hele øya — små steder framfor store hoteller, beskjeden standard og lave priser. Kapasiteten er begrenset, så book i forveien i høysesong og i påsken.
Scooter, strøm og andre praktiske forhold
Scooter er den vanlige måten å komme seg rundt på, og øya er nesten skapt for det: flat kystvei, lite trafikk og korte avstander. Sjekk førerkortreglene før du leier — et norsk klasse B-førerkort dekker ikke en scooter på 150 kubikk, og hva som faktisk gjelder, står i artikkelen om scooterleie. Alternativet er tricycle eller bil med sjåfør for dagen, og det er ingen dårlig løsning hvis du er to.
Kjører du selv, er det tre ting som gjelder. Det er lite skygge på kystveien og få bensinstasjoner, så fyll opp i byen og ta med vann. Bruk solkrem på armer og nakke — en dag på scooter i tropene brenner deg annerledes enn en dag på stranden. Og kjør ikke etter mørkets frembrudd: veien er uten belysning, det går dyr i den, og møtende kjøretøy har ikke alltid lys.
Minibanker finnes i Siquijor by og Larena, men de går tomme, særlig i helger og høysesong. Ta med kontanter fra fastlandet, og regn med at de fleste små stedene ikke tar kort. Strømbrudd forekommer oftere enn på de større øyene. Siquijor har rundt hundre tusen innbyggere og lite industri, og ryktet om trolldom holdt turismen unna i tiår — det er en av grunnene til at øya fortsatt er så lite utbygd. Besøkstallene stiger nå, og nye steder åpner. Reiser du dit i år, ser du den omtrent slik den har vært; det er ikke sikkert det varer.