Binalayan Falls i Samboan går som regel under navnet «det skjulte fossefallet», og navnet er dekkende på en helt bokstavelig måte. Fossen ligger nede i en trang kalksteinskløft, og du ser den ikke fra veien, ikke fra parkeringen og ikke fra toppen av trappen. Først når du er et godt stykke ned, åpner rommet seg: ett fall som treffer et rundt basseng, med nesten loddrette vegger hele veien rundt.
Fargen på vannet er det folk husker. Den er en mørk, mettet blågrønn som ikke ligner de turkise bassengene lenger nord, og den skyldes rommet mer enn vannet. Den er også helt avhengig av klokkeslettet, og det er den ene grunnen til at rådet for dette stedet går på tvers av rådet for alle de andre fossene på øya.
Rommet fossen står i
Det som gjør Binalayan spesiell, er formen på kløfta. Vannet har over svært lang tid skåret seg ned i kalksteinen og etterlatt en sylinder med vegger som står nesten rett opp, dekket av mose og bregner som lever av fuktigheten i luften framfor av jord. Det står dis i lufta der nede uansett vær, og det er kjølig selv når det er tretti grader oppe på kanten.
Kalkstein oppfører seg slik: regnvann trenger ned gjennom sprekker, løser opp berget innenfra, og vassdragene blir korte og bratte fordi de lever av kilder framfor av overflateavrenning. Det er den samme geologien som gir Aguinid terrassene sine noen kilometer unna, bare med motsatt resultat — der er kalken bygget opp i trapper, her er den skåret ut i en sjakt.
Bassenget under fallet er dypt, og bunnen er ikke jevn. Det er stein der nede, i ulike høyder, og hvor de ligger i forhold til vannflaten endrer seg gjennom året. Det er verdt å ha klart for seg før vi kommer til hoppene.
Lyset, og hvorfor du bør komme midt på dagen
På alle andre fossefall i Sør-Cebu er rådet å komme tidlig. Her er det motsatt, og grunnen er enkel geometri: lyset kommer bare rett ovenfra. Er solen lavt, treffer den bare kanten av kløfta, og bassenget ligger i skygge. Da forsvinner fargen helt, og du står i et grått, fuktig hull med en foss i.
Mellom omtrent elleve og to står solen høyt nok til å nå ned til vannflaten, og det er da stedet ser ut som på bildene. Den blågrønne fargen kommer av at lyset trenger et stykke ned i klart, dypt vann før det reflekteres, og den krever at lyset kommer ovenfra. Er du der en time for tidlig, ser du et annet sted enn det du kom for.
Bieffekten er at du deler kløfta med flere. Det er likevel den avveiningen vi ville tatt: Binalayan er ikke i nærheten av å være overfylt på noe tidspunkt, og forskjellen mellom skygge og sol er langt større enn forskjellen mellom fem og femten mennesker. Ta med et kamera du stoler på hvis du har — telefoner liker seg dårlig i luftfuktigheten der nede over tid.
Trappen ned, og opp igjen
Det går en bygget trapp ned i kløfta. Den er solid, men bratt, og den er glatt, fordi det står fuktighet i luften uansett hvor lenge det er siden det regnet. Rekkverk finnes ikke overalt. Regn med rundt ti minutter ned og dobbelt så lenge opp — det er ikke lang vei, men det er mange trinn, og de kommer tett.
Er du engstelig for høyder eller har nedsatt bevegelighet, er dette stedet du står over. Det finnes ingen alternativ vei ned, ingen skyss slik det er ved Tumalog, og ingen mulighet for å se noe som helst fra toppen. Da er det bedre å bruke dagen på Inambakan i nabokommunen, der trappen er slakere og bassenget minst like godt å bade i.
Hoppene, og den ærlige advarselen
Bassenget er dypt, og det er tradisjon å hoppe fra plattformer i sideveggen. Guidene viser gjerne hvilke punkter som brukes, og for mange er det hele poenget med å dra hit. Vi skal ikke fraråde det, men vi skal si tydelig hva som gjelder.
Hopp bare fra punkter en guide har pekt ut samme dag, og bare etter at noen har vært i vannet og bekreftet dybden med kroppen sin. Vannstanden i en kløft som denne varierer gjennom sesongen, og steiner som lå godt under overflaten i november kan ligge like under den i april. Det ser likt ut fra oversiden. Det er nettopp derfor det er farlig.
Skader fra hopp i fossebassenger er den vanligste alvorlige ulykken av dette slaget på Filippinene, og de rammer sjelden dem som hoppet feil — de rammer dem som hoppet der det var trygt i fjor. Legg til at nærmeste sykehus med reell akuttberedskap ligger timer unna på svingete vei, og regnestykket blir enkelt. Kontroller også at reiseforsikringen din dekker denne typen aktivitet før du står på kanten; ordlyden varierer mellom selskapene, og artikkelen om dekning forklarer hva du skal se etter.
Sesong og stenging
Kløfta har vann året rundt, men mengden varierer. I regntiden er fallet kraftig og vannet blir grumsete i dagene etter kraftige byger, noe som tar bort mye av fargen selv når solen står riktig. I tørketiden er vannføringen lavere, men vannet er klarere, og det er den tilstanden bildene er tatt i.
Etter kraftig regn kan stedet stenges helt. En smal kløft med loddrette vegger fylles fort, strømmen i bassenget blir sterk, og trappen er ikke et sted å være når vannet stiger under deg. Stengingen kommer med kort varsel, den er riktig, og den skal respekteres — ikke prøv å overtale noen, og ikke gå inn i et sperret område. Sjekk med guidene ved inngangen samme morgen; de vet hvordan det står bedre enn noe varsel på nett.
Samboan, og hvordan dagen bør legges
Samboan ligger nær sørspissen av Cebu, fire til fem timers kjøring fra Cebu City, og kommunen har flere fossefall innenfor kort avstand. Det er for langt for en behagelig dagstur fra byen — ni til ti timer i bil pluss selve turene gir en dag ingen har glede av. Overnatt i Oslob, Santander eller Moalboal og gjør fossene som en egen dag derfra.
Rekkefølgen som fungerer best, følger av lysrådet over. Ta Aguinid først på formiddagen mens beina er friske, siden det er en klatretur oppover et elveløp og tar to–tre timer. Kom til Binalayan rundt lunsjtid, når solen står i kløfta og hovedaktiviteten uansett er å bade. Det er også den rekkefølgen som gjør at du bruker de varmeste timene i det kaldeste vannet.
Kommunen har dessuten flere fossefall enn de to kjente, og guidene kjenner dem alle. Spør ved inngangen om det er noe annet verdt å se samme dag — flere ligger innenfor et kvarters kjøring og har knapt besøkende. Og siden du allerede er nær sørspissen, er ferga fra Santander over til Negros en langt mer fornuftig fortsettelse enn å kjøre hele øya tilbake.