Den vanligste pakkefeilen til Filippinene er å ta med for mye, og den gjøres nesten alltid av folk som har pakket til Sør-Europa før. Der er logikken at du tar med det du trenger for hele oppholdet. Her er logikken en annen, av én enkelt grunn: klesvask koster nesten ingenting, går unna på et døgn, og finnes i hver eneste bygd med en hovedgate.
Det praktiske utslaget er at en uke og tre uker krever omtrent samme bagasje. Regn med to sett klær per dag — du kommer til å skifte etter formiddagen, fordi du er våt av svette eller av sjø — og pakk for fire til fem dager. Resten ordner seg underveis. Det er ikke en spartansk anbefaling; det er den løsningen folk som reiser mye i landet, ender på uten unntak.
Klærne, og hvorfor du trenger færre av dem
Bomull og lin puster bedre enn syntetiske stoffer i fuktig varme, og lyse farger holder både varmen og myggen bedre unna enn mørke. Løse plagg slår tettsittende av samme grunn: mygg stikker gjennom tynt stoff som ligger inntil huden, og det er luftlaget mellom stoff og hud som er hele poenget. Ett unntak er verdt å nevne — teknisk sportstøy tørker fortere enn bomull, og på en rute med mye forflytning er det et reelt fortrinn.
To plagg må du ha selv om det høres feil ut i tretti grader. Det ene er en genser: airconditionen på hurtigbåter og aircon-busser er hardhendt, og i fjellet rundt Osmeña Peak er det ti til femten grader kaldere enn ved kysten. Det andre er et sett du kan gå inn i en kirke eller et offentlig kontor med, altså dekkede skuldre og knær. Kirkene praktiserer kleskode, og det gjør også kontorene til Bureau of Immigration hvis du skal forlenge visumet.
Om vaskingen: vaskeriene tar imot per kilo, leverer samme dag eller dagen etter, og prisen for et par kilo er ikke verdt å regne på. Vasker du selv, får du et problem i stedet for en løsning — i åtti prosent luftfuktighet tørker ikke tykke plagg over natten, og de begynner å lukte før de er tørre. La noen andre gjøre det; de har tørketrommel.
Tingene som faktisk endrer turen
Hvis du bare skal ta med fem ting utover klær, er dette listen. En langermet UV-trøye er den beste enkeltgjenstanden du kan legge i kofferten. Den løser solbrentheten på ryggen, som er den vanligste skaden folk drar hjem med etter en dag med snorkling, den sparer revet for solkrem, og den fungerer som et lett langermet plagg på land når solen står høyt.
Badesko med gummisåle er nummer to, og de er mer nødvendige enn de høres ut som. Kalkstein under vann er glatt som såpe, korallbiter kutter i fotsålen, og sjøpiggsvin sitter i sprekker på grunt vann der du ikke ser dem. Du trenger dem både på strendene og ved fossefallene, der halve turen ofte foregår i og over vått berg.
Skal du snorkle mer enn et par ganger, ta med egen maske. Leiemasker er slitte, silikonen har stivnet, og en maske som lekker ødelegger en dag du har reist langt for — se snorkleartikkelen for hvordan du tester passformen. Nummer fire er en vanntett pose til telefon, pass og kontanter: båter legger til der det er vått, du vasser ofte det siste stykket, og bygene kommer uten forvarsel. Og nummer fem er en hodelykt. Strømbrudd forekommer, skumringen varer under en halvtime, og skal du opp til soloppgang eller inn i en grotte, trenger du den uansett.
Reiseapoteket
Egne faste medisiner tar du med i original emballasje, med resept eller en legeerklæring på engelsk i tillegg. Det er sjelden noen spør, men blir du spurt, er alternativet vondt. Ta med nok til hele oppholdet med margin — å finne akkurat din medisin lokalt er ikke gitt, selv om apotekdekningen er god.
Utover det: paracetamol som førstevalg mot feber, ikke ibuprofen. Grunnen er dengue, som gir blødningstendens og der betennelsesdempende midler er uheldige — og du vet ikke de første dagene hva feberen skyldes. Legg dessuten ned saltløsning mot dehydrering i pulverform, antiseptisk salve, plaster som sitter på fuktig hud, myggmiddel med DEET eller ikaridin, og solkrem med høy faktor.
Det meste av dette får du kjøpt på et hvilket som helst apotek i Cebu City, og som regel billigere enn hjemme. Poenget med å ha det i bagasjen er ikke prisen, men at du trenger det klokka to om natten på en øy uten apotek. Reiseapotekartikkelen går gjennom hele listen og hva som er verdt å kjøpe lokalt.
Strøm og elektronikk
Strømnettet er 220 volt, men kontakttypen er amerikansk — to flate pinner, type A og B. Kombinasjonen forvirrer mange: du trenger adapter, men ikke transformator. Adaptere finnes lokalt i alle kjøpesentre, men sjelden i resepsjonen på et lite pensjonat klokka elleve på kvelden, så ta med et par.
Powerbank skal i håndbagasjen, aldri i innsjekket koffert, og det håndheves konsekvent på filippinske innenriksfly. Den er dessuten mer nyttig her enn hjemme, siden dagene er lange, du bruker telefonen til kart og bestilling av transport, og strømbrudd forekommer. En vanntett telefonpose hører til samme kategori: du kommer til å ha telefonen med på båt og i regnvær enten du hadde tenkt det eller ikke.
Det du derimot kan la være å pakke, er en ladestasjon for hvert apparat. Én lader med flere USB-utganger og et par korte kabler dekker telefon, klokke, kamera og powerbank, og den tar én kontakt framfor fire — som betyr noe når rommet har to stikkontakter og den ene sitter bak sengen. Skal du jobbe underveis, er kafeene i IT Park bygget for det, med kontakter ved bordene og stabilt nett.
Dokumenter og penger
Passet må ha minst seks måneders gyldighet regnet fra innreisedatoen, ikke fra utreisedatoen — det er en forskjell folk snubler i. Ta en kopi og oppbevar den atskilt fra originalen, og ha en utreisebillett tilgjengelig: flyselskapet spør etter den ved innsjekk i Norge, og det er der folk blir stående. Forsikringsbeviset med polisenummer og alarmtelefon bør ligge både i mobilen og på papir, siden mobilen er det som ryker når du trenger det.
Skal du kjøre, tar du med både nasjonalt og internasjonalt førerkort. Et førerkort skrevet på engelsk er gyldig i nitti dager fra ankomst; det norske er det ikke, og da er det den internasjonale oversettelsen som gjør jobben — se artikkelen om førerkortregler. Skal du dykke, hører sertifikat og loggbok med.
Kontanter tar du med litt av, men ikke mye. Minibanker finnes i alle byer, uttaksgebyret tas per uttak og er merkbart, så ta ut større beløp sjeldnere. Det viktigste rådet om penger handler ikke om beløp, men om sedler: ha alltid små. Avgifter, båter, trehjulinger og markeder tar ikke kort, og de har sjelden veksel på en tusenlapp klokka seks om morgenen.
Det du kan la ligge igjen
Håndklær tar plass og trengs ikke; alle overnattingssteder har dem, og et mikrofiberhåndkle dekker det lille behovet du måtte ha på en dagstur. Toalettsaker i mengde er også bortkastet plass — alt finnes i kjøpesentre og apotek, det er billigere enn hjemme, og du får kjøpt kjente merker.
Hårføner og strykejern finnes på hotellene eller er unødvendige. Sko er den posten folk overpakker mest: ett par sandaler du kan gå i og som tåler vann, ett par lette sko, og badesko dekker alt du kommer til å gjøre. Tykke klær hører ikke hjemme her i det hele tatt — selv i fjellet holder den ene genseren du allerede har med.
Det samme gjelder utstyr du har tenkt å kanskje bruke. Snorkelutstyr utover masken, store kameraer, stativ, bøker i papir og myggnett hører til den kategorien: alt sammen kan leies, lånes eller kjøpes på stedet, og det meste blir liggende i kofferten hele turen. Har du en hard koffert med hjul og skal på en rute med båtoverfarter og trehjulinger, er dessuten selve kofferten feil valg. Du kommer til å bære bagasjen selv opp landganger og inn i trange baksete, og en mellomstor sekk gjør det du trenger.
Plassen du trenger på veien hjem
Regn med at kofferten er tyngre hjem enn ut. Det vanlige folk tar med seg er tørket mango, kaffe fra et lokalt brenneri, torrone fra Argao og rosquillos fra Liloan — alt sammen lett, men voluminøst. Det er en god grunn til å pakke for fem dager framfor for tre uker: du får plass til det du kjøper, og kofferten er lettere på hver eneste forflytning underveis.
To grenser er verdt å kjenne før du kjøper. Fersk frukt er som hovedregel ikke tillatt inn i Norge fra land utenfor EØS, og tørket fisk faller inn under reglene for animalske produkter. Sjekk hos Mattilsynet før du pakker, ikke i tollen. Og vei håndbagasjen hjemme: filippinske lavprisselskaper veier den ved gaten, grensen er ofte sju kilo, og gebyret på stedet er mangedobbelt — se artikkelen om bagasjeregler.