Øyhopping fra Mactan er den vanligste heldagsaktiviteten i Cebu, og den selges fra hver eneste hotellresepsjon langs resortkysten, fra strandbarangayene og fra et titalls skilt langs veien. Det betyr ikke at turene er like. Prisforskjellen mellom to turer som ser identiske ut i beskrivelsen kan være det dobbelte, og forskjellen ligger nesten alltid i hva som er inkludert framfor i hva du får se.
Det som følger, handler om hvordan du setter sammen turen og hva du skal avtale før dere legger fra land. Selve stedene har egne artikler — Hilutungan og Nalusuan for de to reservatene nesten alle turer går til, og Olango for fugleområdet i sundet.
De fire rutene som faktisk finnes
Standardturen går til Hilutungan og Nalusuan med lunsj underveis, avgang rundt ni og retur mellom to og fire. Det er den de aller fleste kjøper, den er godt innarbeidet, og den fungerer. Hilutungan gir deg en bratt revkant der bunnen faller bort under deg mens du snorkler; Nalusuan gir en grunn sandbanke og en lang trebrygge, og er den roligere av de to.
Den utvidede varianten legger til Caohagan eller Pandanon, som ligger lenger ute og har finere sand enn noe du kommer til nærmere. Det koster en time mer båt hver vei, og det er verdt det hvis du er ute etter strand framfor snorkling. Fugleturen går til Olango-reservatet i stedet, og den styres av tidevann og trekksesong framfor av hva som passer i programmet ditt — der er det naturen som setter klokkeslettet.
Den fjerde er sandbanketuren, en kortere halvdagsvariant som går til én sandbanke og tilbake igjen. Den selges sjelden aktivt fordi den gir mindre inntekt, men de fleste operatørene kjører den hvis du spør. Med små barn er det den riktige varianten, og det er verdt å vite at den finnes før du bestiller seks timer på et båtdekk.
Pakketur eller egen båt
En pakketur gjennom hotellet eller et dykkersenter omfatter båt, guide, lunsj, alle avgiftene og som regel snorkleutstyr. Du betaler for enkelheten, du får en fast pris, og du slipper å forholde deg til noe som helst underveis. For de fleste som er her i en uke, er det riktig valg.
Leier du båt direkte fra en av strandbarangayene, blir grunnprisen lavere. Til gjengjeld betaler du reservatavgifter, eventuell guide og lunsj hver for seg på stedet, og du holder selv orden på tidsskjemaet. Regnestykket går sjelden i favør av egen båt for to personer, når du har lagt sammen alt som kommer i tillegg. For en gruppe på seks til ti blir forskjellen derimot merkbar, og da er det verdt bryet.
Uansett hvilken vei du velger, ikke betal hele beløpet på forhånd. Del det, og gjør opp resten ved retur. Det er vanlig praksis, ingen tar det ille opp, og det løser de fleste uenighetene før de oppstår.
Det som må sies høyt før dere legger fra land
Nesten alt som går galt på en øyhoppingstur, skyldes at noe ble antatt framfor avtalt. Selgeren regner med at alle vet hva som er inkludert, kunden regner med det motsatte, og begge har rett i sin egen verden helt til regningen kommer. Løsningen er å si det høyt, punkt for punkt, mens dere fortsatt står på land, og få det bekreftet av begge parter.
Fire ting må være avklart. Hva prisen omfatter og hva som kommer i tillegg — reservatavgiftene ved Hilutungan og Nalusuan kreves inn separat på stedet og overrasker folk hvert eneste år. Hvor mange stopp turen har og hvor lenge dere er på hvert; «vi ser hvordan været blir» ender som regel med kortere tid enn du så for deg. Når dere er tilbake, særlig hvis du skal rekke noe om ettermiddagen. Og om det fôres fisk.
Det siste er verdt et eget avsnitt. På begge reservatøyene er det utbredt å lokke fisken til seg med brød, fordi det gir dramatiske bilder og fornøyde gjester. Det er dårlig for revet: brød er ikke føde for korallfisk, det endrer atferden deres, og det som ikke spises gir algevekst på bekostning av korallen. Du kan si nei, og de fleste båtførere tar det helt greit — men si det ved bestillingen, ikke når posen kommer opp. Da er det for sent, og det blir en scene foran de andre gjestene.
Båten du kommer til å sitte i
Turene går med bangka, den lokale utriggerbåten i tre med bambusarmer på hver side. Den er stabil i moderat sjø og den er åpen mot været, og begge deler er verdt å ta inn over seg. Det betyr sol hele veien og ingen skygge utover en presenning som sjelden dekker alle. Det betyr også at det blir overraskende kaldt i fart på returen når du er våt — en genser eller et håndkle i sekken løser det.
Sjekk at det finnes flytevester nok til alle om bord, og at de er hele. Det er et helt rimelig spørsmål å stille, og det stilles for sjelden. Kystvakten kontrollerer dette, men ikke hver dag og ikke i hver havn, og du er den som sitter i båten. Er dere flere enn båten er ment for, eller er vestene låst inne i en kasse noen har mistet nøkkelen til, er det verdt å ta neste båt framfor å håpe.
Toalett finnes som regel ikke om bord. Øyene dere stopper på har enkle fasiliteter mot noen pesos, så ta med småpenger og planlegg deretter. Ta med mer vann enn du tror du trenger, og ikke regn med at det selges noe underveis utover det som er inkludert.
Lunsjen, og hva som gjør en tur bedre enn en annen
De fleste turer inkluderer lunsj, og den serveres enten om bord eller på en av øyene. Standarden er grillet fisk eller kylling, ris og frukt, og den er god — det er en reell del av opplevelsen framfor et nødvendig onde. Drikke er sjelden inkludert utover vann, så ta med det du vil ha.
Enkelte operatører kjøper fisk på markedet samme morgen og griller den på øya framfor å ta med ferdigmat hjemmefra. Det er den klart beste varianten, og den er verdt å spørre etter ved bestillingen — det er også en god indikator på hvor mye operatøren bryr seg om resten av turen. Har du allergier eller er det noe du ikke spiser, si fra ved bestilling framfor når maten kommer; se artikkelen om mat for kresne og allergikere.
Med barn om bord
Øyhopping fungerer godt med barn, men ikke i standardversjonen. Seks timer på et åpent båtdekk i tretti grader, med to lange overfarter, er for mye for de fleste under ti år, og det ender med at hele følget snur oppmerksomheten mot et barn som har fått nok framfor mot det de kom for å se.
Velg en kortere tur med ett stopp, og be om å være tilbake til lunsj. Nalusuan er det klart beste enkeltstoppet: grunt vann, rolig strøm og en sandbanke å stå på mellom øktene i vannet. Sjekk at det finnes flytevester i barnestørrelser før dere legger fra kai — «vi har» betyr av og til en voksenvest, som er verre enn ingen vest fordi den løfter barnet ut av den og ned i vannet. Har de det ikke, ta med egen. Det er en liten ting å pakke i forhold til hva den løser.
Ta ellers med mer vann enn du tror, og et skjerf eller håndkle til å legge over skuldrene på de minste. Solen på vannet er hardere enn på land, fordi refleksjonen fra overflaten treffer deg nedenfra i tillegg.
Værvinduet, og hvorfor turen ikke skal ligge sist
Sundet mellom Mactan og Olango blir urolig når det blåser, og det er ikke bare et spørsmål om komfort når man sitter i en liten åpen båt. Fra desember til februar står amihan-vinden fra nordøst, overfarten blir hakkete og sikten under vann dårligere, og kystvakten stanser småbåttrafikken flere ganger hver sesong. Da går ingen turer, uansett hva du har betalt.
To grep løser det meste. Dra tidlig på dagen — vinden tar seg som regel opp utover formiddagen, så en avgang klokka åtte gir roligere sjø enn en klokka elleve. Og legg turen tidlig i oppholdet framfor på siste dagen, så har du en reservedag hvis været setter en stopper for den. Det er den samme regelen som gjelder for alt annet som foregår på vannet i Cebu, og den brytes hver eneste uke av folk som mente at akkurat deres uke skulle bli et unntak.
Ta med kontanter i små sedler til avgifter og til det du kjøper på øyene; ingen tar kort. Langermet UV-trøye framfor solkrem, en vanntett pose til telefonen, og egen maske hvis du har — se snorkling for nybegynnere for hvorfor akkurat masken er verdt å eie selv.