Påkledning på Cebu handler om to ting som trekker i hver sin retning. Det ene er å tåle tretti grader og åtti prosent luftfuktighet uten å gå rundt i klamme klær hele dagen. Det andre er å være kledd passende der det forventes — i kirker, på offentlige kontorer og utenfor resortkysten — og det krever mer stoff, ikke mindre. Løsningen er ikke å pakke mye, men å pakke riktig.
Den vanligste feilen norske reisende gjør er å ta med for mye av feil type. Tre uker på Filippinene krever ikke tre ukers klær, fordi det ligger et vaskeri i hver eneste gate. Det de fleste derimot mangler, er én langermet skjorte, en genser og noe som tåler å bli vått.
Stoffet avgjør alt
Bomull og lin puster i fuktig varme; syntetiske plagg blir klamme etter en time og lukter etter to. Unntaket er teknisk sportstøy laget for å transportere fukt, som fungerer på tur, men som ikke redder deg i en full buss. Velg løse plagg framfor tettsittende — det er luften mellom stoff og hud som lar svetten fordampe, og det er fordampningen, ikke tynnheten i stoffet, som kjøler.
Lyse farger er bedre enn mørke av to grunner. De reflekterer mer av solen, og de tiltrekker mindre mygg. Det siste er ikke en gammel skrøne: dengue-myggen stikker på dagtid, særlig tidlig morgen og sen ettermiddag, og den holder seg lavt. Legger og ankler er de mest utsatte punktene på en nordmann i shorts. En lys, løs langbukse på verandaen om kvelden er et enkelt og effektivt tiltak, og det virker lenger enn et lag myggmiddel.
Regn samtidig med at ingenting du vasker selv blir tørt over natten. I åtti prosent luftfuktighet bruker et tykt bomullsplagg gjerne et døgn innendørs, og det kommer ut med en svak lukt av kjeller. Badetøy og tynne plagg tørker greit i sol på en balkong. Alt annet leverer du inn — mer om det nedenfor.
Det du faktisk trenger å ha med
Grunnlaget er t-skjorter og et par lette skjorter, shorts og én lett langbukse. Så kommer de fire tingene folk glemmer. Én langermet skjorte til kirker, kontorer og kjølige kvelder i høyden. En genser, som du kommer til å bruke oftere enn du tror. En lett regnjakke eller poncho, siden paraply fungerer dårlig i vind og enda dårligere i en folkemengde. Og en bredbremmet hatt framfor caps, fordi ører og nakke er der solkremen glemmes.
Den beste enkeltgjenstanden du kan ta med er en langermet UV-trøye. Den løser snorkling, båttur og strandtimer på én gang, og den fjerner behovet for å smøre rygg og skuldre om og om igjen i saltvann. På et åpent båtdekk i seks timer blir du langt mer solbrent enn du regner med, selv i overskyet vær. Se artikkelen om sol, varme og fuktighet for hvorfor UV-indeksen her ikke er sammenlignbar med den norske.
Legg til en vanntett pose til telefon, pass og kontanter. Utriggerbåtene legger til der det er vått, du går i vann til knærne på vei om bord, og bølgesprut over baugen er regelen framfor unntaket. En enkel dry bag koster lite og redder en telefon én gang i løpet av turen.
Fottøy: tre par holder
Du trenger sandaler du faktisk kan gå i og som tåler vann, for du kommer til å vasse. Du trenger badesko med gummisåle — de er ikke valgfrie ved fossefallene, på korallete strender eller der det er sjøpiggsvin, og en fot som er kuttet på korall gror sakte i fuktig klima. Og du trenger ett par lukkede sko med grep til fjelltur og til scooterkjøring, der sandaler er en dårlig idé uansett hvor mange lokale du ser bruke dem.
Det er hele listen. Skal du kjøpe fottøy på stedet, er utvalget stort og prisen lav, men størrelsene stopper tidlig — har du fot over 45, ta med det du trenger hjemmefra framfor å regne med å finne det. Det samme gjelder for klær: filippinske størrelser er en til to hakk mindre enn europeiske, og retur er sjelden en mulighet, så prøv før du betaler. Se artikkelen om kjøpesentrene for hvor du finner hva.
Hvor det faktisk er kleskode
I kirkene skal skuldre og knær være dekket. Det gjelder Santo Niño-basilikaen og katedralen like mye som en sognekirke i en liten kommune, og det gjelder også når du bare skal inn og se. Taoisttemplet har samme forventning. Ingen kaster deg ut, men du blir sett, og en langermet skjorte i sekken løser hele problemet på ti sekunder.
På offentlige kontorer er kleskoden reell og håndhevet. Folk avvises i shorts og singlet, og det gjelder blant annet hos Bureau of Immigration, der du gjerne har brukt en formiddag på å komme dit og stå i kø. Lange bukser og en skjorte eller en t-skjorte med ermer holder. Lukkede sko er tryggest selv om sandaler som regel går. Enkelte hotellbarer og restauranter har kleskode om kvelden — sjelden streng, men singlet og badeshorts går ikke.
Utenfor turistområdene er Filippinene mer konservativt enn kysten gir inntrykk av. Badetøy hører hjemme på stranden, ikke i landsbyen eller i butikken, og topløs soling er ikke akseptert noe sted, heller ikke på private resortstrender. Ingen kommer til å si noe til deg. Det er nettopp derfor det er verdt å nevne: dekkende klær gir mindre uønsket oppmerksomhet, og det koster ingenting.
Der det blir kaldt
Genseren du ikke trodde du skulle bruke, kommer fram på tre steder. Det første er om bord: airconditionen på hurtigbåter og aircon-busser står på fullt, og på en fire timers overfart til Bohol i våte klær er det kaldt på ordentlig. Det er den vanligste klagen på den strekningen, og den er lett å unngå.
Det andre er i høyden. På rundt tusen meter, ved Osmeña Peak og oppe i Mantalongon, faller nattetemperaturen til ti–femten grader, og det overrasker folk hver eneste sesong. Skal du overnatte der oppe, trenger du genser og lue, ikke bare en jakke. Selv i Busay over Cebu City er det et par grader kjøligere enn nede, merkbart etter solnedgang.
Det tredje er innendørs. Kjøpesentre, kinoer, kontorer og kafeer holder en temperatur som ville vært kjølig i Norge, og overgangen fra tretti grader ute til atten inne gir mange en forkjølelseslignende plage. En skjorte over t-skjorten løser det.
Pakk for fem dager, ikke for tre uker
Dette er den enkleste innsparingen på hele pakkelisten. Vaskerier finnes i hver bydel og i hver kommune, de tar imot per kilo framfor per plagg, og du får tøyet vasket, tromlet, brettet og pakket tilbake samme dag eller dagen etter til en pris som ikke er verdt å regne på. Se artikkelen om vaskeri for hvordan ordningen fungerer og hva du bør si fra om.
Konsekvensen for kofferten er at du kan halvere den. To sett klær per dag mellom vaskene er nok, og en egen pose til skittentøy gjør innlevering til en femminuttersjobb. Det eneste du bør holde utenfor vaskeriet er ull, silke og teknisk sportstøy, som ikke tåler trommeltørking på høy varme — si fra ved innlevering, eller vask det i håndvasken selv.