Filippinene har rundt 7 641 øyer, og innenriksfly er derfor ikke luksus — det er hverdagstransport, på linje med tog i Europa. Nettet er tett, grunnprisene er lave, og du kommer deg mellom landsdelene på timer framfor døgn. Cebu er landets nest travleste lufthavn med 11,6 millioner passasjerer i 2025, og fungerer som knutepunkt for hele Visayas og Mindanao.
Systemet har til gjengjeld sine egne regler, og de er ikke de samme som hjemme. Bagasjen er ikke inkludert, forsinkelser forplanter seg gjennom dagen, terminalavgiften kan kreves kontant i en luke, og en overgang i Manila kan bety at du må ut av flyplassen og inn igjen. Det er de tingene denne artikkelen handler om.
Selskapene
Cebu Pacific er lavprisselskapet og det største på innenriks. Det har base på Mactan, et tett rutenett og lave grunnpriser — kombinert med gebyrer på det aller meste av det som i Norge er inkludert. Philippine Airlines er nasjonalselskapet, med noe høyere priser og som regel innsjekket bagasje inkludert i billetten, og det er ofte det bedre kjøpet når du regner på hele reisen framfor på billettprisen.
AirAsia Philippines og noen mindre aktører dekker en del ruter, særlig til de mindre flyplassene der de større selskapene ikke går inn. Alle har base eller operasjonsbase på Mactan–Cebu, og det er nettopp derfor Cebu er et godt utgangspunkt for videre reiser: du slipper omveien via Manila til de fleste destinasjoner i Visayas og Mindanao.
Forskjellen mellom selskapene merkes mest når noe går galt. Nasjonalselskapet har flere daglige avganger på hovedrutene og dermed flere muligheter til å bytte deg om, mens et lavprisselskap med én daglig avgang til et lite sted ikke har noe å tilby før neste dag. Det er verdt å tenke på når du booker den siste etappen før en hjemreise.
Bagasjereglene
Dette er den vanligste og dyreste overraskelsen for norske reisende. Lavprisbillettene inkluderer som hovedregel ingen innsjekket bagasje, og håndbagasjegrensen er lav — ofte rundt sju kilo — og den veies. Ikke bare ved innsjekk, men i gaten, og det håndheves.
Kjøp bagasje på forhånd, ved bestillingen. Prisen på flyplassen er mangedobbelt, og det er der folk taper mest penger på filippinske innenriksfly. Kommer du fra Norge med tjuetre kilo og skal videre innenriks, må du kjøpe tilsvarende på den strekningen — med mindre hele reisen er booket som én billett med gjennomgående bagasje, noe som er verdt å be om når du bestiller flyet hjemmefra.
Har du kjøpt bagasje, må den fortsatt leveres i skranken, og køene der er lange i morgenrushet på Mactan. Regn med god tid. Se artikkelen om bagasjeregler for hvordan grensene henger sammen med de internasjonale flyene, og artikkelen om billigste vei fra Norge for hva som lønner seg å booke sammen.
Forsinkelser, vær og margin
Innenriksfly på Filippinene er forsinket oftere enn i Europa. Årsakene er vær, kapasitet i luftrommet og at forsinkelser forplanter seg gjennom dagen fordi flyene går tett og snur raskt. Den praktiske regelen følger av det: legg viktige videreforbindelser tidlig på dagen. Et fly klokka sju er langt mer punktlig enn et klokka nitten, som har arvet alt som har gått galt siden morgenen.
Ha aldri mindre enn tre–fire timer mellom et innenriksfly og et internasjonalt fly hjem, med mindre alt er booket på samme billett. Blir du forsinket på en separat billett, er det ditt problem og ikke selskapets. Se artikkelen om reiseforsikring for hva som dekkes ved mistet forbindelse, og hva som ikke gjør det.
Tyfonsesongen fra juni til desember påvirker trafikken i hele landet. Fly kanselleres når en storm passerer, og de gjenopptas gradvis etterpå — noe som betyr at etterslepet varer i dager, ikke timer. Er du i landet under et varsel, følg med på selskapets egne kanaler framfor å møte opp på flyplassen og håpe; kanselleringer varsles i forkant. Se artikkelen om tyfonsesongen og klimaartikkelen for når risikoen er størst.
Rutene fra Cebu, og Manila som mellomlanding
Manila er den mest trafikkerte ruten, med avganger gjennom hele dagen og halvannen times flytid. Til Palawan går det direkte til både Puerto Princesa og El Nido, som ellers ville krevd en lang omvei. Til Mindanao går det til Davao, Cagayan de Oro, General Santos og flere, og til Siargao går det direkte i sesongen. Skal du til Boracay, flyr du til Caticlan eller Kalibo — Caticlan er nærmest, men tar mindre fly og rammes oftere av vær.
Skal du et sted uten direktefly fra Cebu, går ruten som regel via Manila, og da er det én ting du må vite om Ninoy Aquino International: terminalene ligger fra hverandre og er ikke forbundet innendørs. Bytter du mellom dem, må du ut av bygget, ta shuttle eller drosje, og inn gjennom sikkerhetskontrollen på nytt. Selskapene bruker forskjellige terminaler, og hvilken som brukes kan endre seg.
Sjekk derfor hvilken terminal begge flyene dine går fra, og legg inn minst tre timer hvis de er forskjellige. Trafikken i Manila gjør at et bytte som ser ut som en halvtimes kjøring, fint kan ta det dobbelte. Se artikkelen om Manila hvis du vurderer å legge inn en natt framfor å haste gjennom.
Booking, priser og innsjekk
Prisene svinger kraftig. Bestiller du noen uker i forveien på en vanlig hverdag, er innenriksfly på Filippinene svært billig; bestiller du dagen før i romjulen, er det ikke det. Selskapene har jevnlige salg, og er reisedatoene fleksible, lønner det seg å følge med. Betal med kort framfor kontant og ta vare på bekreftelsen — ved innstillinger er referansenummeret det du trenger, ikke billetten.
Nettinnsjekk åpner som regel et døgn før avgang og sparer deg for kø. På lavprisselskapene koster seteplassvalg ekstra, og det er greit å hoppe over hvis du ikke bryr deg om hvor du sitter. Ta med utskrift eller skjermbilde av bekreftelsen: dekningen i terminalene er ujevn, og en app som ikke laster mens du står i køen, er lite verdt.
På en del innenlandske lufthavner betales terminalavgift ved avreise, kontant, i en egen luke, mens den på andre er innbakt i billetten. Ha derfor alltid noen hundre pesos kontant når du flyr innenriks. Å oppdage at avgiften ikke er betalt idet du står i sikkerhetskontrollen, er en dårlig start på dagen.
Når du bør ta båt i stedet
På korte strekninger der båten går direkte, vinner sjøveien nesten alltid. Cebu til Bohol tar to timer med hurtigbåt fra sentrum til sentrum, mot en dag med omvei via Manila hvis du insisterer på å fly. Det samme gjelder Negros, Leyte og de mindre øyene i Cebu-provinsen, som ikke har flyplass i det hele tatt.
Båten vinner også når du har mye bagasje, siden flytilleggene da spiser hele prisforskjellen, og den vinner absolutt når du har kjøretøy med — der er RoRo-ferge det eneste alternativet som finnes. Se artikkelen om ferger fra Cebu for hvilke ruter som går, og artikkelen om OceanJet og 2GO for hvem som kjører dem.
En ting til, hvis du har dykket: du skal ikke fly rett etterpå. Anbefalingen er minst tolv timer etter ett enkelt dykk uten dekompresjonsstopp, og minst atten timer etter flere dykk samme dag eller flere dager på rad. Det er lettere å legge inn i planen på forhånd enn å oppdage kvelden før avreise. Se dykkeartiklene for hvordan dette henger sammen med et kurs.
På Mactan–Cebu
Terminal 1 tar innenlandstrafikken, Terminal 2 er internasjonal. De ligger ved siden av hverandre, men det er ikke ett bygg — skal du bytte mellom dem, må du regne inn gangtid og en tur ut i varmen. Terminal 1 ble bygget i 1990 og har kapasitet på rundt sju millioner passasjerer i året; Terminal 2 er dimensjonert for åtte millioner.
Regn to timer før avgang på internasjonale fly og halvannen på innenlands, og mer i toppene morgen og tidlig kveld. Trafikken over broene fra Cebu City er den mest uforutsigbare delen av turen dit, og det er den folk undervurderer — ikke køen i terminalen.
Se flyplassguiden for hvordan du kommer deg til og fra, hva som finnes av spisesteder og hvor du finner drosje og Grab. Skal du rett videre til hotellet, er det verdt å ha adressen skrevet ned framfor bare i en app.