Denne artikkelen har ett formål: å gjengi hva loven faktisk sier. Den inneholder ingen råd om hvordan du forholder deg smart til noe, ingen vurdering av om håndhevingen er rimelig, og ingen relativisering. Grunnen er at det ikke finnes noen praktisk mellomting her — det finnes lovteksten, og det finnes strafferammene, og de er langt strengere enn i noe europeisk land.
Det er også verdt å si hvorfor en reiseside i det hele tatt tar dette. Ikke fordi mange norske reisende planlegger å oppsøke narkotika på Filippinene, men fordi de færreste kjenner strafferammene, og fordi den vanligste måten en utlending havner i vanskeligheter på, ikke er et bevisst kjøp. Det er reseptbelagte legemidler i kofferten, et CBD-produkt kjøpt lovlig hjemme, eller en pakke man har sagt ja til å ta med for noen.
Loven og hvem som håndhever den
Grunnlaget er Republic Act 9165, Comprehensive Dangerous Drugs Act of 2002. Loven dekker besittelse, bruk, salg, innførsel, produksjon, formidling og drift av lokaler der stoff brukes — det siste omtales i lovteksten som en «drug den». Håndhevende organ er Philippine Drug Enforcement Agency, PDEA, som er et eget direktorat ved siden av politiet og har egne operative enheter.
Loven skiller ikke mellom stofftyper på den måten mange forventer. Den opererer med lister over kontrollerte stoffer og med prekursorer — kjemikalier som brukes i framstilling — og strafferammene knytter seg til handlingen, ikke til hvor «mild» substansen regnes som i europeisk debatt. Cannabis står på listen.
Et trekk ved loven som overrasker mange, er hvor bredt medvirkningsbegrepet er trukket. Å beskytte noen som bryter loven, å arbeide et sted der stoff brukes, eller å håndtere kjemikalier som brukes i framstilling, er selvstendige lovbrudd med egne strafferammer — ikke mildere varianter av hovedlovbruddet. Du trenger med andre ord ikke å ha eid, kjøpt eller brukt noe for å være innenfor lovens rekkevidde.
Strafferammene
For innførsel eller salg av narkotika, for produksjon, og for å drive et lokale der stoff brukes, er straffen livsvarig fengsel og bot fra 500 000 til 10 000 000 pesos. Det er ikke en teoretisk øvre ramme som domstolene sjelden nærmer seg — det er utgangspunktet i lovteksten for disse handlingene.
For innførsel eller salg av prekursorer, for å beskytte andre lovbrytere, og for å arbeide i et slikt lokale, er straffen fengsel fra tolv år og én dag til tjue år, og bot fra 100 000 til 500 000 pesos. Besittelse og bruk straffes etter egne bestemmelser, med lange fengselsstraffer gradert etter stofftype og mengde.
Tre ting følger av dette, og de er verdt å si eksplisitt. Det finnes ingen mengde som behandles som «til eget bruk» på en måte som gir en bot og et skuldertrekk. Det finnes ingen ordning der du betaler noe og går. Og utenlandsk statsborgerskap gir ingen beskyttelse overhodet — norske myndigheter kan yte konsulær bistand, men de kan verken overprøve filippinsk rettsvesen eller få deg løslatt. Straffesaker i landet tar dessuten lang tid, og varetekt før dom kan vare i år.
Cannabis og produkter som er lovlige hjemme
Cannabis er ulovlig på Filippinene i alle former. At det er legalisert eller avkriminalisert i deler av Europa og Nord-Amerika, har ingen betydning ved en filippinsk grense, og en henvisning til hjemlandets regler er ikke et argument noen tar imot. Medisinsk bruk er strengt regulert og krever tillatelser du ikke får som besøkende.
Det som overrasker flest, er at dette også treffer produkter man ikke tenker på som narkotika. Enkelte CBD-produkter, oljer og kosttilskudd som selges åpent i norske butikker, kan inneholde stoffer som er kontrollerte her. Sjekk innholdsdeklarasjonen på alt du tar med, og la det ligge hjemme hvis du er i tvil om hva det inneholder.
Det gjelder også det du blir tilbudt underveis. Blir du tilbudt noe av en fremmed på et utested, er det riktige svaret nei og så gå — ikke en forhandling om hva det er, hvor mye eller om det er trygt. Situasjonen er ikke verdt å bli stående i, verken fordi tilbudet kan være ekte eller fordi det kan være noe annet enn et tilbud.
Reseptbelagte legemidler — der utlendinger faktisk snubler
Dette er kategorien der folk kommer i trøbbel uten å ha ment noe som helst galt. Flere legemiddelgrupper er strengere regulert på Filippinene enn i Norge, blant annet sterke smertestillende, visse sovemidler og medisiner mot ADHD. Å ha dem med er ikke i seg selv ulovlig, men å ha dem med uten dokumentasjon kan bli det.
Praksisen som fungerer, er enkel: ha alt i original emballasje med apoteketikett, og ta med resept eller en legeerklæring på engelsk som sier hva du bruker, hvorfor, og i hvilken mengde. Bruker du et legemiddel i den strengt regulerte kategorien, ta kontakt med den filippinske ambassaden i god tid før avreise — for enkelte preparater kan det kreves forhåndstillatelse. Artikkelen om reiseapotek går gjennom hva du bør ha med og hvordan du dokumenterer det.
Den samme forsiktigheten gjelder motsatt vei. Mange legemidler som krever resept i Norge, selges lettere over disk på filippinske apotek. Det gjør dem ikke lovlige å ta med hjem, og tollen i Norge forholder seg til norske regler uansett hvor lett det var å kjøpe dem.
Bagasje, kontroller og anklager
Pakk din egen bagasje, og ta aldri med pakker eller gjenstander for andre — uansett hvor uskyldig forklaringen er og hvor godt du kjenner den som spør. La aldri bagasjen stå ubevoktet på en flyplass eller i en terminal. Dette er standard råd over hele verden, men konsekvensen av å bryte det er en helt annen i et land med disse strafferammene.
Kontroller ved veier, terminaler og utesteder forekommer, og narkotikatesting brukes i ulike sammenhenger, blant annet ved enkelte arbeidsforhold. Ha alltid legitimasjon på deg. Ved en kontroll er det som fungerer, å være rolig og høflig og svare på det du blir spurt om — se artikkelen om å unngå trøbbel for hvordan møtet med myndighetspersoner arter seg i praksis.
Det forekommer påstander om at stoff plantes på folk. Uansett hvor sjelden det er, er beskyttelsen den samme som mot alt annet: pakk selv, ta ikke imot noe, og la ikke bagasjen stå. Blir du anklaget for noe, be om å få kontakte norsk utenriksstasjon umiddelbart, ikke signer noe du ikke forstår, og ikke betal noe utenom offisielle kanaler mot kvittering.
Alkohol, som er en helt annen sak
Alkohol er lovlig og billig, og drikkekulturen er åpen. Men det finnes lokale regler det er verdt å kjenne, og de settes på kommunenivå — de varierer altså innenfor Metro Cebu. Flere kommuner har forbud mot salg i bestemte tidsrom om natten, og drikking på offentlig sted er forbudt en rekke steder. Håndhevingen er ujevn, men den finnes, og som utlending er du synlig.
Det ene forbudet som gjelder hele landet, er valgforbudet. Etter Omnibus Election Code er det forbudt å selge, servere, kjøpe eller drikke alkohol dagen før valget og på selve valgdagen. Straffen for brudd er fengsel, ikke bot. Loven gjør likevel et unntak: hoteller og steder som er sertifisert som turistrettede av turistmyndighetene, kan få tillatelse til å servere, og utenlandske turister som drikker på slike godkjente steder, er unntatt. Antar du at hotellbaren serverer som vanlig, kan du altså ha rett — men det avhenger av at akkurat det stedet har tillatelsen. Spør i resepsjonen. Se ellers artikkelen om øl, rom og lokale drikker.
Hvis noe likevel skjer
Ved pågripelse: be om å få kontakte norsk utenriksstasjon. UDs døgnoperative senter er bemannet hele døgnet på +47 23 95 00 00, og det nasjonale nødnummeret på Filippinene er 911. Be om kontakt tidlig framfor sent — jo lenger ut i et forløp du kommer alene, jo vanskeligere er det å rette opp misforståelser.
Norske myndigheter kan besøke deg, formidle kontakt med familien, og gi deg en liste over lokale advokater. De kan ikke betale for advokat, ikke få deg løslatt, og ikke påvirke en filippinsk rettssak. Artikkelen om politi, ambassade og nødnumre går nærmere inn på hvor grensen går for hva konsulær bistand faktisk omfatter.
Filippinene førte fra 2016 en kampanje mot narkotika som fikk betydelig internasjonal oppmerksomhet, med et stort antall dødsfall i politiaksjoner, og som har vært gjenstand for internasjonal gransking. Det er ikke temaet her. Poenget for en som skal reise, er det enkle: håndhevingen har vært intens, lovverket står uendret, og strafferammene er de som står ovenfor.