De aller fleste som nevner Oslob, mener egentlig ett enkelt sted: en strandstripe i barangayen Tan-awan, seks kilometer sør for selve byen, der utriggerbåter ror turister ut til hvalhaier hver morgen. Det er den ene tingen Oslob er kjent for, og den preger alt annet i området.
Men Oslob er en kommune på nær 135 kvadratkilometer med 29 378 innbyggere fordelt på 21 barangayer, og den strekker seg fra sjøen og opp i åser som når åtte hundre meter. De fleste som kommer hit på pakketur fra Cebu City rekker aldri å se noe av det. De sitter i minibuss fra klokka to om natta, står i vannet i tretti minutter, kjøper en frokost de ikke har lyst på, og sover seg tilbake til byen. Det er en sliten måte å bruke tolv timer på, og det er den vanligste måten det gjøres på.
Hvalhaiene — og spørsmålet du bør stille deg først
Hvalhaiene i Oslob er ikke tilfeldig forbipasserende. De blir matet med krill fra båtene, hver dag, hele året, og det er derfor de er der. Det gjør opplevelsen forutsigbar på en måte ingen annen hvalhailokalitet i verden er — og det er nettopp derfor den er omstridt. Dyrene endrer trekkmønster, får skader fra båtskrog og lærer å knytte båter til mat.
Vi har skrevet mer utfyllende om hvordan svømmingen foregår og hvilke innvendinger som finnes i artikkelen om hvalhaisafari på Cebu. Les den før du bestemmer deg — dette er en av de få avgjørelsene på en Cebu-ferie der det faktisk er noe å ta stilling til. Å bestemme seg på stranden klokka halv seks, etter tre timer i minibuss og med hundre andre i køen, er ikke å bestemme seg.
Prisen ligger rundt 1 000 pesos for grunnpakken. Vil du snorkle framfor å se fra båten, oppgir flere kilder 1 500 pesos for utenlandske besøkende, men her spriker opplysningene såpass at du bør regne med å bli overrasket i den ene eller andre retningen. Senteret åpner klokka seks og stenger tolv, hver dag, hele året. Kommer du etter ni, står du i den lengste køen.
Hva hvalhaiene betyr for Oslob
Det er lett å diskutere matingen som et rent dyrevelferdsspørsmål, men den er også en næringsvei. Før 2011 var Tan-awan en fiskerbarangay uten særlig besøk. I dag er utrigger, årer og billettluke det folk der lever av, og kommunen henter en betydelig del av inntektene sine fra billettene. Det er hovedgrunnen til at ordningen har vist seg så vanskelig å avvikle, uansett hvor mange biologer som mener den bør avvikles.
Samtidig er ikke Oslob blitt rik av det. Kommunen står oppført i første inntektsklasse, men Philippine Statistics Authority oppga en fattigdomsforekomst på 42,83 prosent i 2021 — altså at nesten halvparten av innbyggerne levde under fattigdomsgrensen. Pengene fra Tan-awan fordeler seg ikke jevnt utover snaut 7 000 husholdninger spredt over 21 barangayer, og de barangayene som ligger oppe i åsene, merker lite til dem.
Spiser du frokost i Tan-awan og overnatter lokalt framfor å bli busset ut igjen samme formiddag, blir fordelingen en annen enn om alt går til en operatør i Cebu City. Det er ikke et argument for å svømme med hvalhai — det er et argument for å bli lenger enn tretti minutter hvis du først har reist hit.
Tumalog Falls
Fire kilometer opp fra hovedveien, i fjellsiden bak Tan-awan, ligger et fossefall som ikke ligner noe annet på Cebu. Tumalog faller ikke i en stråle — vannet siger ned over en bred kalksteinsvegg dekket av mose, som et forheng, og samler seg i en grunn dam du kan vasse i. Kalken i vannet legger seg som et hvitt belegg på steinene og gir kulpen en blek, nesten melkeaktig farge.
Veien opp er så bratt at bilene stopper nede og du må ta habal-habal det siste stykket, noe som er en del av opplevelsen framfor et problem. Kom før klokka ni hvis du vil ha bildet uten førti andre i det. De aller fleste kommer rett fra hvalhaiene, så besøket følger båtene: tomt før sju, fullt fra halv ni, tomt igjen etter ett.
Vannføringen er best i regntiden. I mars og april kan fossen være redusert til en dryppende vegg, og da er den mest verdt turen hvis du er i nærheten uansett. Det er verdt å vite på forhånd, for skuffelsen er stor når man har brukt en formiddag på å komme dit. Gjør tørketiden Tumalog tynn, har fossene i Samboan mer vann, siden de lever av kilder i berget.
Sumilon Island
Utenfor sørspissen av Oslob ligger Sumilon, en øy på 24 hektar med en sandbank som flytter seg med årstidene. Den ble Filippinenes første marine verneområde i 1974, opprettet under veiledning fra Silliman University i Dumaguete rett over stredet, og revet rundt øya er fortsatt i god stand — vernet har hatt over femti år på seg til å virke.
Øya eies i dag av et resort, og adgangen er delt i to: dagsbesøk med båt og et par timer på sandbanken, eller overnatting til priser som ligger langt over resten av Sør-Cebu. Sandbanken er vakker, men den er også full av folk fra ti om formiddagen. Går båten din klokka sju, får du den nesten for deg selv — og det er hele forskjellen mellom et postkortminne og en kø.
Kirken, Cuartel og vakttårnene
Inne i selve Oslob by ligger Iglesia de Inmaculada Concepción. Byggingen startet i 1830 og tok atten år; støttepilarene kom til rundt 1850 og klokketårnet i 1858, samme år som stedet ble eget sogn med Den ubesmittede unnfangelse som skytshelgen. Kirken ble skadet under kampene i 1945, og i 2008 ødela en brann interiøret, alteret og prestegården. Den er gjenoppbygd, og bildet av Vår Frue overlevde brannen i sitt glasskap.
Rett ved kirken, ute mot sjøen, står Cuartel — en kaserne for spanske soldater som ble påbegynt rundt 1860 og aldri gjort ferdig før spansketiden tok slutt i 1898. Bygget står som en ruin i korallblokker med trær som vokser ut av murene, og det er verdt tjue minutter hvis du kjører forbi likevel.
Det mest oversette er likevel baluarte, vakttårnet fra 1788. Det var ett av sju tårn langs kysten i Oslob, bygget for å varsle om sjørøvertokt fra sør, og systemet virket: i 1815 klarte innbyggerne å slå tilbake et angrep, og først da våget de å flytte byen ned fra den befestede bosetningen i Daanglungsod til stedet den ligger i dag. Ruinene etter den gamle byen ligger fortsatt der oppe. Det er en påminnelse om at Oslob hadde to hundre år med historie før noen fant på å mate hvalhaier her.
Slik kommer du deg hit
Oslob ligger 116 kilometer sør for Cebu City, og fra Cebu South Bus Terminal går det busser sørover hele døgnet. Turen tar rundt fire timer og koster 140–170 pesos. Første avgang er rundt klokka tre om natta, nettopp fordi så mange skal rekke hvalhaiene, og deretter går det busser hver halvtime til trekvarter.
Be sjåføren om å slippe deg av i Tan-awan hvis det er hvalhaiene du skal til — det er før selve bysenteret. Sier du bare «Oslob», risikerer du å kjøre seks kilometer for langt og må ta habal-habal tilbake. Kommer du fra Moalboal på vestsiden, går veien enten over fjellet via Barili eller sørover langs kysten; regn to og en halv til tre timer uansett hvilken du velger.
Hvorfor du bør overnatte
Det finnes et titalls enkle steder langs kysten i Tan-awan, i tillegg til noen få dyrere resorter mot Sumilon. Standarden er stort sett grei og prisene lave, men strømbrudd forekommer, og wifi bør du ikke stole på. Vil du ha strand i tillegg, ligger Tingko Beach i Alcoy under en time nordover, og mange bruker den som base og tar Oslob som en morgentur.
Argumentet for å bli natten over er enkelt og ganske sterkt: du slipper nattbussen, du er i vannet klokka seks når det er færrest folk, og du får med deg Tumalog og kirken i stedet for å sove i en minibuss. To netter er nok til hele området, og de to nettene gjør forskjellen mellom å ha vært i Oslob og å ha vært innom.
Ta med kontanter. Det finnes minibank i Oslob by, men den er ikke alltid i drift, og Tan-awan har ingen. Solkrem med oksybenzon er dessuten forbudt i vannet ved hvalhaiene, og det håndheves — kjøp revvennlig krem før du drar, eller bruk skjorte. Det er heller ikke lov å ta på dyrene eller bruke blits; guidene sier fra, men ikke alle håndhever det like godt.