Argao er en av de få byene i Sør-Cebu der den spanske bykjernen fortsatt henger sammen. De fleste steder står det ett gammelt bygg igjen mellom betong og reklameskilt. Her står hele anlegget: kirken, klosteret, skolen og muren rundt det — alt i korallstein, alt fra 1700-tallet.
Byen ligger 67 kilometer sør for Cebu City på østkysten, mellom Sibonga og Dalaguete, og har 78 111 innbyggere fordelt på 45 barangayer. Den ble grunnlagt i 1608 og er dermed en av de eldste kommunene på øya. Den er stor nok til å ha ordentlig marked og bank, og liten nok til at du kan gå gjennom hele sentrum på en halvtime. Bussene sørover stopper i kommunesenteret, og kirken ligger få minutters gange fra holdeplassen.
Kirken som er et festningsanlegg
San Miguel Arcángel sto ferdig i 1788 og regnes som en av Filippinenes best bevarte kirker fra spansk tid. Fasaden er lav og tung, med svært tykke murer og kraftige støttepilarer langs sideveggene — bygget for jordskjelv framfor for høyde, og det er en avveining du ser igjen i hele regionen. Byggematerialet er korallstein, hentet fra revet utenfor og satt sammen med kalkmørtel.
Innvendig er det verdt å bruke tid på taket, som er dekorert med malerier fra slutten av 1800-tallet i restaurerte farger. Alteret er forgylt og overdådig på en måte som står i skarp kontrast til den nøkterne fasaden. Sammen med klosteret og plassen foran utgjør dette et av de mest komplette kolonianleggene på Cebu, mer helhetlig enn noe du finner i Cebu City, der byen har vokst rundt og over det gamle. Kirken er i daglig bruk, så gå stille inn og la kameraet ligge under messe.
Muren, og hvorfor den ble bygget
Men kirken er ikke bare en kirke. Den er et festningsanlegg: kirken, klosteret og skolen ligger innenfor en mur med vakttårn i hjørnene. Det var ikke symbolikk. Kystsamfunnene langs hele sørøstkysten av Cebu ble jevnlig rammet av raid fra sør gjennom store deler av spansketiden, og et angrep kunne bety at hele årsavlingen og en del av befolkningen forsvant.
Svaret ble et sammenhengende varslingssystem: vakttårn langs kysten som kunne se hverandre, og et befestet kirkeanlegg innenfor der hele bygda kunne trekke seg tilbake når signalet kom. Argao er det stedet på Cebu der du best ser hvordan hele denne tanken hang sammen, fordi både muren, tårnene i hjørnene og tårnene ute ved sjøen fortsatt står. Skytshelgenen er erkeengelen Mikael, og han er avbildet med sverd på fasaden — det passet inn.
Torta — kaken som er hevet med palmevin
Argao kaller seg «provinsens torta-hovedstad», og det er den ene tingen resten av landet forbinder byen med. Torta de Argao er en tett, smørrik kake i en form mellom sukkerbrød og mørkake, og det som skiller den fra alt annet er hevemiddelet: den heves med tubâ, gjæret palmevin, i stedet for med gjær eller bakepulver. Det gir en syrlig undertone som er lett å kjenne igjen når du først har smakt den.
Den bakes fortsatt av familiebedrifter i byen og selges langs hovedveien, på markedet og fra hus med skilt i vinduet. Kjøp den fersk og fra en bod som baker selv. Den innpakkede varianten som selges i Cebu City er ikke det samme produktet — den har ligget for lenge, og det er nettopp ferskheten som bærer den.
Kaken har fått sin egen fest. La Torta-festivalen holdes 28. og 29. september, sammen med fiestaen for skytshelgenen, og den erstattet i 2011 den eldre Pitlagong-festivalen. Kommer du de dagene, er hele byen bygget rundt bakeriene. Argao regnes for øvrig som en av tre bakebyer på Cebu, sammen med Liloan i nord og Santander helt sør — tre steder på samme øy der bakst er en næring og ikke bare en butikk.
Kakao, eddik og resten av kjøkkenet
Mye av kakaoen på Cebu kommer fra Argao. Bønnene males mens de er varme og støpes til små, harde skiver som kalles tablea, og de brukes til sikwate — den cebuanske varianten av varm sjokolade, tykk, bitter og drukket til frokost framfor til dessert. Kjøp en pose tablea på markedet; den tåler bagasjen bedre enn det meste annet du kan ta med hjem herfra.
Kakaodyrkingen i Argao skal være eldre enn spanjolene, i hvert fall etter byens egen fortelling. Den knytter treet til Maria Cacao, en gudinne som skal holde til i en grotte i Lantoy-fjellet bak byen sammen med mannen sin Mangao, og som ga kakaotreet til folket. Det er en lokal legende, ikke en datering — men den forteller noe om hvor sentralt treet står i selvforståelsen her.
Den samme palmevinen som hever kaken, gir dessuten byens andre eksportvare. Står tubâ for lenge, blir den sur og ender som sukang tubâ, palmeeddik, som selges på flaske med hvitløk og chili i. Det er den eddiken chicharon dyppes i over hele Sør-Cebu, og Argao er en av de viktigste produsentene.
Til sammen er dette mer enn en kuriositet på et marked. Argao lever av tre ting — jordbruk, bakst og besøkende — og de henger sammen: palmevinen kommer fra kokosplantasjene, kaken kommer fra palmevinen, og folk stopper i byen for kaken. Kommunen står i første inntektsklasse, og fattigdomsforekomsten på 35 prosent i 2021 var den laveste blant kommunene på denne strekningen sørover. Det er ikke tilfeldig at det er her bykjernen fortsatt står oppreist.
Kysten, elva og vakttårnene
Argao har en lang, grå strandstripe som ikke er stedets styrke. Vil du bade i hvit sand, ligger Tingko Beach tjue minutter sørover, og det er verdt de tjue minuttene.
Det som derimot er verdt turen her, er Mahayahay ved elveutløpet, der lokale bader i ferskvann i stedet for i sjøen. Det er ingen severdighet, men det er et av de stedene der man ser hvordan en filippinsk kystby faktisk bruker vannet sitt.
Langs kysten står også flere av de gamle vakttårnene fra samme forsvarssystem som muren rundt kirken. Flere av dem er halvt overgrodd og kan nås til fots fra veien. De er ikke skiltet, de er ikke restaurert, og det gjør dem bedre. Åsene bak byen henger sammen med Nug-as-skogen i Alcoy over Lantoy-fjellet, og det er den samme skogen som skal huse Maria Cacaos grotte.
Slik legger du inn stoppet
Alle busser sørover fra Cebu South Bus Terminal stopper i Argao, og bykjernen ligger få hundre meter fra der bussen slipper deg av — du trenger ingen videre transport. En time holder til kirkeanlegget og markedet, to hvis du også skal ned til elva.
Den mest fornuftige dagsturen sørover fra Cebu City er Carcar for chicharon, Argao for kirken og torta, og Tingko for bading, og så tilbake. Skal du helt til Oslob i tillegg, blir det for mye på én dag. Argao er også avstigningsstedet hvis du skal opp i fjellet til Mantalongon og Osmeña Peak, selv om ruten fra Dalaguete er kortere.
Et par praktiske ting til slutt. Kirken er åpen på dagtid, mens museet i klosteret har uregelmessige åpningstider og kan være stengt uten varsel. Plassen foran kirken er helt skyggeløs, så kom før elleve eller etter fire. Ta med kontanter i småsedler til torta og inngangspenger — men Argao har flere minibanker som faktisk virker, og det er et av de siste stedene sørover der det er tilfellet.