Helse er den posten som avgjør om det lar seg gjøre å bo på Filippinene over tid, og den flest tar for lett på før de flytter. Den er samtidig den eneste posten der en utsettelse kan bli irreversibel: venter du for lenge, kan du ende opp uten mulighet til å tegne dekning i det hele tatt. Denne artikkelen er en oversikt, ikke rådgivning. Vilkår og dekning varierer mellom selskaper og endres over tid. Hent svarene fra NAV, fra forsikringsselskapet og fra PhilHealth, og få dem skriftlig før du gjør noe som ikke lar seg gjøre om.
Folketrygden er ikke helsedekningen din
Medlemskap i folketrygden kan opphøre ved utflytting, og dekningen utenfor EØS er uansett begrenset. Det betyr i praksis at folketrygden ikke er din helsedekning på Filippinene — heller ikke i den perioden der du fortsatt er medlem. Det finnes ordninger for frivillig medlemskap for enkelte grupper mot premie, men vilkårene er strenge og de gjelder ikke alle. Avklar dette med NAV før du flytter, ikke etter, og se artikkelen om å melde flytting til norske myndigheter for hvilken rekkefølge tingene bør gjøres i.
Den andre misforståelsen er like utbredt og like dyr: at reiseforsikringen dekker deg. Vanlig norsk reiseforsikring dekker reiser, ikke bosted, og de fleste helårspoliser har en øvre grense per reise — typisk 45, 60 eller 90 dager. Bor du der, faller dekningen bort, og den faller bort uten at noen sier fra. Da trengs et annet produkt: utenlandsforsikring eller internasjonal helseforsikring. Se artikkelen om hva reiseforsikringen dekker for nøyaktig hvor den grensen går.
PhilHealth: et supplement, ikke en løsning
Filippinene har en offentlig helseforsikring, PhilHealth, og utlendinger med oppholdstillatelse kan melde seg inn og betale premie. Ordningen er reell nok, og premien er lav sammenlignet med privat dekning. Men dekningen er delvis: den reduserer regningen ved sykehusopphold, den fjerner den ikke. Det er en forskjell som ikke merkes før du står med fakturaen fra et privat sykehus i hånden.
PhilHealth bør derfor forstås som et supplement til noe annet, ikke som en erstatning for privat forsikring. De aller fleste utlendinger som bor i landet, har begge deler — PhilHealth i bunnen og en privat ordning oppå. Å basere seg på PhilHealth alene fungerer omtrent så lenge du ikke blir alvorlig syk, og er dermed en plan som bare holder til den dagen den trengs.
De to typene privat dekning
Privat dekning finnes i to varianter, og de løser ulike problemer. Internasjonal helseforsikring tegnes i Europa, dekker behandling på Filippinene og ofte medisinsk hjemtransport, og er den dyreste, men mest omfattende løsningen. Lokal filippinsk dekning er som regel organisert som en HMO — health maintenance organization — som gir deg tilgang til et nettverk av bestemte sykehus og leger mot en årlig premie.
HMO-ene er billigere og innrettet mot lokale sykehus, som holder god standard i Cebu. Til gjengjeld dekker de sjelden behandling utenfor landet, og nesten aldri hjemtransport. Mange fastboende kombinerer derfor de to: HMO til det daglige og til det som håndteres lokalt, internasjonal dekning til det alvorlige og til det som eventuelt må skje i Norge. Hvilken kombinasjon som passer deg, avhenger av alder, helsetilstand, økonomi og hvor lenge du planlegger å bli.
Alderen og sykdommene du allerede har
Dette er det harde punktet, og det er grunnen til at avklaringen ikke tåler å utsettes. Premien stiger kraftig med alder, og enkelte selskaper tegner ikke ny dekning i det hele tatt etter en viss alder. Det betyr at forsikringen bør være på plass før du flytter — og gjerne før du fyller den alderen som stenger døren hos det selskapet du hadde tenkt deg til. Har du allerede en dekning i Norge, undersøk om den kan videreføres ved utflytting. Det er som regel langt enklere enn å tegne noe nytt fra bunnen av som utflyttet.
Kroniske tilstander du har fra før, er som hovedregel unntatt fra ny dekning, eller de gir høyere premie. Det er standard i bransjen og ikke noe et enkelt selskap kan overtales til å se bort fra. Vær likevel ærlig i helseerklæringen, uansett hvor fristende det motsatte kan virke: fortiet informasjon gjør dekningen verdiløs akkurat den dagen du trenger den, og selskapet finner det ut når de gjennomgår journalen din i forbindelse med kravet.
Rekkefølgen som fungerer er derfor: snakk med NAV om folketrygden, tegn helseforsikring mens du fortsatt er bosatt i Norge, og meld deretter flytting. Gjør du det motsatt, risikerer du å stå uten dekning i en periode — og enkelte selskaper tegner ikke ny dekning i det hele tatt for personer som allerede er registrert bosatt i utlandet.
Hva du må lese i vilkårene
Vilkårene er kjedelig lesning, og de er samtidig hele produktet. Se etter den øvre beløpsgrensen per hendelse og per år, og etter egenandelene. Finn ut nøyaktig hvilke sykehus som inngår i nettverket — en HMO er verdt lite hvis nærmeste avtalesykehus ligger i en annen provins. Se om eksisterende sykdom er unntatt, og hvor lenge karenstiden løper før ny dekning trer i kraft.
To punkter er viktigere enn resten. Det ene er medisinsk hjemtransport: ved alvorlig sykdom kan det bli aktuelt å frakte deg til Norge, det er svært kostbart, og uten dekning kan regningen komme i millionklassen. Sjekk om det dekkes, og opp til hvilket beløp. Det andre er aldersgrensen for fornyelse. Enkelte ordninger fornyes ikke etter en bestemt alder, og da står du uten dekning på det tidspunktet i livet der du statistisk sett trenger den mest — og der ingen andre vil tegne ny.
Når noe faktisk skjer
Private sykehus på Filippinene krever betaling eller garanti før behandling starter, og det gjelder også når du har forsikring. Det er et system som forutsetter at noen svarer for regningen på forhånd, ikke at den sendes i etterkant. Derfor: ha forsikringsselskapets alarmtelefon lett tilgjengelig, og ring dem før behandlingen starter når situasjonen tillater det. De kan ordne direkteoppgjør med sykehuset, og det er langt enklere enn å legge ut selv og be om refusjon etterpå. Se artikkelen om sykehusene i Cebu for hvilke som er aktuelle.
Skriv samtidig ned en plan mens du er frisk: hvilket sykehus du skal til, hvilket telefonnummer som ringes først, polisenummeret ditt, og hvem hjemme i Norge som skal varsles. Gi den samme informasjonen til noen som bor i nærheten av deg, for ved en alvorlig hendelse er det de som må handle først, og de kan ikke lete i papirene dine. Se artikkelen om politi, ambassade og nødnumre; det nasjonale nødnummeret er 911, og UDs døgnoperative senter nås på +47 23 95 00 00.
Det forsikringen ikke dekker, og den lange horisonten
Tannbehandling er som regel ikke dekket av helseforsikring, verken norsk eller filippinsk. Til gjengjeld koster den en brøkdel av norsk pris, og standarden på etablerte klinikker i Cebu er god — se artikkelen om tannlege på Cebu. For mange fastboende er dette en av de reelle økonomiske fordelene ved å bo der, og en av de få postene der du faktisk kommer bedre ut enn hjemme.
Den lengste horisonten er den færrest planlegger for. Pleiebehov, demens og langvarig sykdom håndteres annerledes på Filippinene enn i Norge: det finnes ikke et offentlig apparat som tar over når du ikke lenger klarer deg selv. Til gjengjeld er privat pleie rimelig, og familiestrukturen gjør at omsorg i hjemmet er normen framfor institusjon. Det kan fungere godt, men det forutsetter at noen faktisk er der.
Tenk gjennom det i god tid, og snakk med familien hjemme om hva som skal skje hvis du ikke lenger kan bo alene — hvem som varsles, hvem som bestemmer, og om planen er å bli værende eller å reise hjem. Det er en samtale ingen har lyst til å ta, og den er betydelig lettere å ta ti år for tidlig enn en uke for sent. Se artikkelen om levekostnader som fastboende for hvordan helseutgiftene passer inn i budsjettet ellers.