Den vanligste misforståelsen om Cebu er at du må dykke for å se noe under vann. Det stemmer ikke. Sardinstimen i Moalboal, skilpaddene som beiter i sjøgresset, korallhagene ved holmene utenfor Mactan og hvalhaiene i sør er alle tilgjengelige med maske, snorkel og litt tålmodighet.
Det du faktisk går glipp av uten sertifikat, er veggdykkene og revehaiene på tretti meter. Alt annet ligger i de øverste ti meterne, og der er lyset bedre, fargene sterkere og bunntiden ubegrenset. Snorkling er heller ikke en dårligere versjon av dykking — det er en annen aktivitet, og for enkelte typer opplevelser er den bedre. En sardinstim ser du formen på fra overflaten; nede i den ser du bare fisk i alle retninger.
Masken er det eneste du bør kjøpe selv
Kjøp din egen maske. Det er det ene rådet som betyr mest, og det er billigere enn folk tror. Leiemasker på dagsturbåtene har som regel vært brukt av hundrevis av mennesker, silikonen er blitt stiv, og en maske med stiv kant lekker uansett hvor hardt du strammer stroppen. En maske som lekker ødelegger hele turen — du bruker all oppmerksomhet på å blåse vann ut framfor på å se på noe.
Test den i butikken før du reiser, og gjør det på den ene måten som virker: hold masken mot ansiktet uten å ta stroppen bak hodet, og pust rolig inn gjennom nesen. Sitter den fast av seg selv når du slipper hendene, passer den til ansiktsformen din. Gjør den ikke det, prøv en annen — det handler om form, ikke om pris.
Snorkel og svømmeføtter kan du gjerne leie. Svømmeføtter er plasskrevende å ta med i bagasjen og trenger ikke sitte like nøyaktig, og en snorkel er en snorkel. Har du derimot tenkt å være mye i vannet, er et par egne føtter med myk fot merkbart mer behagelig enn de harde leieføttene som gnager over vristen etter en time.
Å puste gjennom et rør er en ferdighet
Det er enklere enn folk frykter, men det krever at du slapper av, og det er nettopp der de fleste nybegynnere svikter. Man puster overfladisk og raskt fordi man er spent, blir andpusten av det, og konkluderer med at utstyret er feil. Pust rolig og dypt gjennom røret, med lengre utpust enn innpust, så forsvinner problemet av seg selv.
Øv i grunt vann først, aller helst ved en bassengkant. Stå der du rekker ned, legg ansiktet i vannet, og pust rolig i et minutt eller to før du legger deg flatt. Ligg deretter strakt med ansiktet ned og armene langs siden, og bruk bare beina — lange, rolige spark fra hoften, ikke sykling med knærne. De fleste resorter har basseng, og en halvtime der sparer deg for en halvtime frustrasjon på et rev.
To småting løser resten. Kommer det vann i snorkelen, blåser du det ut med ett kraftig pust framfor flere små. Kommer det vann i masken, løfter du nedre kant litt med en finger og puster ut gjennom nesen mens du ser oppover. Dugger masken, spytter du i den, gnir det utover glasset og skyller — det virker, det er gratis, og det er det alle gjør.
Flytehjelp er verken pinlig eller for barn. Bruk snorkelvest eller redningsvest hvis du er det minste usikker i vannet. De fleste operatører har dem, og de gjør at du kan ligge helt stille og se på fisken framfor å bruke energi på å holde deg oppe. Det er også et sikkerhetsspørsmål: en vest gir deg tid til å tenke hvis noe skjer. Og ett råd som gjelder alle, uansett form: ikke hold pusten og dykk ned igjen og igjen for å komme nærmere noe. Gjentatt dykking på pusten kan gi blackout uten forvarsel, og det skjer i overflaten der ingen ser at noe er galt.
Strømmen, ikke dybden, er den reelle risikoen
Det er lett å tenke at faren ved snorkling er å synke. Den er det ikke — du flyter, og du har ansiktet i overflaten hele tiden. Faren er at strømmen langs en revkant eller mellom to øyer er sterkere enn den ser ut, at den snur med tidevannet, og at du ikke merker den før du snur og skal tilbake.
Grunnregelen er den samme overalt: svøm mot strømmen først og med den hjem. Da har du kreftene igjen når du trenger dem, framfor å bruke dem opp på veien ut. Blir du likevel tatt av strøm bort fra land, ikke svøm rett mot den — du taper det kappløpet. Svøm på tvers til du er ute av den, og signaliser til båten ved å løfte en arm og holde den der.
På organiserte turer holder båtføreren øye med gruppen, og det er en av grunnene til at en organisert tur er verdt pengene den første gangen. Snorkler du fra land på egen hånd, gjør det ikke alene, og hold deg innenfor det området lokale bruker. Har du en synlig bøye, ta den med: en snorkler i overflaten er nesten usynlig fra en utrigger i fart, og båttrafikken i disse farvannene er tett midt på dagen.
De fire stedene som er verdt turen
Sardinstimen i Moalboal er det beste enkeltstedet for snorklere i hele Cebu, og det er ikke i nærheten. Du går ut fra stranden, svømmer tjue meter og er ved millioner av fisk, uten båt og uten guide. Gå ut tidlig på morgenen — forskjellen på klokka sju og klokka elleve er stor.
Hilutungan og Nalusuan er det lettest tilgjengelige. En drøy halvtime med båt fra Mactan, bratt revkant på det ene stedet og en grunn, rolig sandbanke på det andre. Nalusuan er den klart bedre av de to for barn og for førstegangssnorklere, rett og slett fordi det ikke ligger åtti meter vann rett under deg.
Pescador utenfor Moalboal har revtopper som ligger grunt nok til at snorkling fungerer godt, og sikten er den beste på øya. Hold deg nær øya framfor ute i midtstrømmen, og be om å få gå i vannet først i gruppen hvis resten skal dykke — de første minuttene etter at båten har lagt seg i ro er de klareste.
Sumilon helt sør har bratt revkant på østsiden og svært god sikt. Landdelen av øya disponeres av et resort og krever dagspass, men vannet rundt gjør det ikke — båtførerne fra Bancogon tar deg gjerne dit, og for den som er der for snorklingen framfor for sandbanken er det et fullgodt alternativ.
Brennmaneter og sjøpiggsvin
To ting overrasker nye snorklere i Cebu, og begge er lette å håndtere når du vet om dem på forhånd. Det første er brennmaneter. De opptrer i perioder, særlig i overgangene mellom sesongene, og de aller fleste artene her er ikke farlige — men de svir, og de er nesten usynlige i overflaten. En langermet UV-trøye og et par tights løser problemet nesten helt, og det er en viktig del av grunnen til at lokale svømmer påkledd framfor i badetøy.
Det andre er sjøpiggsvin. De sitter i sprekker på grunt vann og er nesten umulige å se mot mørk stein. Trår du på en, brekker piggene av og blir sittende, og i tropisk vann betennes såret fort. Løsningen er den enkleste som finnes: ha aldri føttene i bunnen. Har du vann under deg, kan du ikke trå på noe.
Skjer det likevel, la være å pirke piggene ut selv — de er sprø og brekker opp i huden. Oppsøk lege, som er både billig og lett tilgjengelig i Cebu; se artikkelen om legebesøk og apotek. Det samme gjelder kutt fra korall, som ser ubetydelige ut den første dagen og ikke gjør det den tredje.
Feilene folk gjør
De står på korallen. Det er den vanligste og den verste. En korallkoloni som knekkes under en fot, bruker år på å komme tilbake, og de fleste gjør det uten å tenke over det fordi de skal justere masken og trenger å stå et sted. Løsningen er å legge seg på ryggen og flyte mens du fikser det du skal fikse.
De bruker vanlig solkrem. Bruk fysisk solkrem med sinkoksid, eller enda enklere en langermet UV-trøye, som dessuten løser solbrentheten på ryggen — den vanligste skaden folk drar hjem fra en snorkletur med. Du merker ikke solen i vannet, og du ser den ikke før om kvelden.
De lar seg lokke til å fôre fisken med brød. Si nei ved bestillingen eller i det minste før dere legger fra kai, ikke når posen kommer opp — da blir det en scene foran de andre gjestene. Brød er ikke føde for korallfisk, det endrer atferden deres, og det som ikke spises gir algevekst på bekostning av korallen.
Og de legger det stedet de gleder seg mest til, på siste dagen. Vind stanser småbåttrafikken flere ganger hver sesong, særlig fra desember til februar på østsiden av øya. Legg den viktigste turen tidlig i oppholdet, så har du en reservedag. Sjekk til slutt hva reiseforsikringen din sier: snorkling er som regel dekket der dykking ikke er, men vilkårene varierer, og det er verdt fem minutter før avreise framfor en telefonsamtale etterpå.
