Post fungerer på Filippinene, men den fungerer annerledes enn i Norge, og den er treg. Et brev fra Oslo bruker typisk to til fire uker, en pakke lenger, og for pakken kommer det som regel en regning på toppen. Det er grunnen til at nesten alt som betyr noe — dokumenter, varer, det som haster — går med private budselskaper framfor med posten.
Det er også grunnen til at det er verdt å lese om ordningen før du trenger den. To ting avgjør om en sending går glatt: at adressen er skrevet slik filippinske adresser faktisk fungerer, og at verdien på fraktbrevet er riktig. Bommer du på det første, finner ikke budet fram. Bommer du på det andre, blir pakken liggende hos tollvesenet.
Adressen er ikke en gate
Filippinske adresser bygger på barangay, ikke på gatenavn. Barangayen er den minste administrative enheten i landet, og under den ligger gjerne en sitio eller en purok — en grend eller et nabolag. En fullstendig adresse ser derfor typisk slik ut: «Sitio X, Brgy. Y, Z City, Cebu», altså grend, barangay, kommune, provins. Ordet Poblacion går igjen og betyr kommunesenteret; nesten hver eneste kommune har en barangay som heter det.
Gatenavn finnes i byene, men husnummer er ikke alltid i bruk, og de er ikke alltid i rekkefølge der de finnes. Derfor gjør du to ting i tillegg til å skrive adressen: legg ved et landemerke — «ved siden av kirken i X», «rett over gaten for Y-butikken» — og del et kartpunkt hvis tjenesten støtter det. Kartpunktet er det som faktisk brukes. Se artikkelen om byene og kommunene for hvordan inndelingen henger sammen.
Det tredje leddet er telefonnummeret. Budet ringer, uten unntak, og en ubesvart samtale betyr i praksis at pakken går tilbake på bilen. Skal du få noe levert mens du er der, trenger du derfor et filippinsk mobilnummer — se artikkelen om mobildekning for hvordan du skaffer et på ti minutter i ankomsthallen.
Posten, og hva den fortsatt brukes til
Postkontorene finnes i alle byer og kommunesentre, og de gjør jobben sin. Pakker leveres ikke hjem, men hentes på kontoret mot legitimasjon, og du får varsel om at det ligger noe. Brevpost fungerer, om enn sakte, og postkort hjem kommer stort sett fram — bare ikke før du selv er hjemme igjen.
Det du ikke skal gjøre er å sende noe av verdi som vanlig, usporet post. Ikke fordi det nødvendigvis forsvinner, men fordi du ikke har noe å gå på hvis det gjør det. Sporing er det eneste som gir deg et krav, og et sporingsnummer koster lite i forhold til hva det sikrer. Ta bilde av innholdet og av fraktbrevet før du sender noe som helst; ved et erstatningskrav er dokumentasjonen alt du har.
Tollen er der pakken koster penger
Filippinsk toll opererer med en nedre grense, en såkalt de minimis-verdi. Sendinger med en verdi til og med 10 000 pesos slipper toll og avgift; over det beregnes både toll og merverdiavgift, og saksbehandlingen tar tid. Grensen står i tolloven (RA 10863), men satser og praksis endres, så kontroller hos Bureau of Customs hvis beløpet betyr noe for deg.
Over grensen kan du bli innkalt for å hente pakken personlig, med legitimasjon og med dokumentasjon på hva innholdet er verdt. Det er her mange trår feil: fristelsen til å skrive en lav verdi på fraktbrevet gir mer bry, ikke mindre, fordi verdien da må dokumenteres — og en kvittering som ikke stemmer med papiret er et dårlig utgangspunkt for en samtale med tollvesenet. Skriv riktig verdi, og regn med at en pakke fra Norge blir dyrere og tregere enn du håpet.
Balikbayan-esken
Den store esken som filippinske arbeidsmigranter sender hjem — balikbayan box — er en institusjon i landet, og den har sine egne regler. Innholdet skal være personlige eiendeler og husholdningsartikler, samlet verdi skal ikke overstige 150 000 pesos, og ordningen kan brukes inntil tre ganger i kalenderåret. Da er den fri for toll og avgift. En sending under de minimis-grensen teller ikke mot de tre uttakene.
Fritaket gjelder filippinske statsborgere bosatt i utlandet, ikke utlendinger, så som norsk turist eller pensjonist på Cebu er dette ikke din ordning. Har du derimot filippinsk familie eller ektefelle, er det verdt å kjenne: speditører i Norge og andre europeiske land håndterer esker, de hentes hjemme hos deg, og de går med båt. Regn to til tre måneder på overfarten, og pakk deretter — dette er ikke en kanal for noe som skal brukes til jul hvis du sender i november.
Å sende noe hjem — og når du heller bør la være
De internasjonale budselskapene har kontorer i alle byer og i de fleste kjøpesentre. De virker, de er sporbare, og de er dyre. For de aller fleste suvenirer koster frakten mer enn gjenstanden, og svaret er kofferten. Unntaket er noe stort og skjørt — en gitar fra Lapu-Lapu, for eksempel — der frakt er et reelt alternativ til å slite den gjennom tre flyplasser som spesialbagasje.
Skal noe formelt sendes, som en signert kontrakt eller en attest, bruk et internasjonalt selskap med sporing og skann alt før du leverer det fra deg. Og sjekk hva du har lov til å sende: mat, animalske produkter og planter har restriksjoner både ut av Filippinene og inn til Norge. Fersk frukt er som hovedregel ikke tillatt inn fra land utenfor EØS, og tørket fisk er et animalsk produkt med egne begrensninger. Reglene endres, så kontroller hos Mattilsynet og Tolletaten før du pakker — se også artikkelen om matmarkedene for hva som selges og hva som er fristende å ta med.
Netthandel og levering på døren
Det som faktisk fungerer godt, er innenlands levering. De store asiatiske handelsplassene opererer i hele landet og leverer også til øyene, om enn tregere, og en pakke mellom to byer på Cebu kommer fram på en dag eller to. Matlevering og pakkelevering i Metro Cebu er godt utbygd, appene virker, og budene finner fram — forutsatt at de får tak i deg på telefon.
Betaling skjer med kort, med GCash eller kontant ved levering. Det siste er svært utbredt, og det løser et problem norske reisende ofte støter på: utenlandske kort som avvises av filippinske nettbutikker. Se artikkelen om kredittkort for hvorfor det skjer. Skal du få noe sendt fra Norge mens du er på ferie, er rådet uansett det samme: avtal det med resepsjonen først, og regn med at pakken kommer etter at du har reist hjem.