Tumalog Falls ligger noen minutters kjøring innover i fjellet fra Tan-awan i Oslob, og den er blitt standardstoppet etter hvalhaisvømmingen. Nesten alle organiserte turer legger den inn, og det er lett å skjønne hvorfor: den ligger tett på, den tar en time, og den ser ut som ingenting annet på øya. Den store forutsetningen står det sjelden noe om i programmet — halve året er den nesten borte.
Hvorfor den ser ut som en gardin
Tumalog faller ikke i en stråle. Vannet renner over kanten av en bred, overhengende kalksteinsvegg og løsner i dråper hele veien langs kanten, slik at det som treffer bakken er et tynt slør framfor en foss. Veggen bak er dekket av mose og bregner i en halvsirkel, og lyset som slipper gjennom sløret er det som gjør stedet fotogent.
Formen er ikke tilfeldig, og den er ikke rask å lage. Vannet kommer fra kilder inne i kalksteinsfjellet og er mettet med oppløst kalk. Der det renner ut over kanten og en del av det fordamper, felles kalken ut igjen og legger seg som et lag på kanten. Over svært lang tid vokser kanten utover som en avsats — samme prosess som lager drypsteiner i grotter, bare utendørs og i dagslys.
Mosen og bregnene er ikke bare pynt i dette. De fanger opp mer kalk fra vannet som renner over dem, og bidrar til at avsatsen bygges videre ut. Det gjør formasjonen sårbar på en måte som ikke er åpenbar: klatrer folk oppover veggen for et bilde, brekker de av strukturer som har tatt hundrevis av år å bygge, og de kommer ikke tilbake i vår levetid. Hold deg i bassenget nedenfor.
Sesongen avgjør om turen er verdt det
Dette er den viktigste opplysningen om Tumalog, og den er verdt å ta før du bestiller noe. Vannmengden over kanten er beskjeden også i et godt år, og i den tørreste delen av sesongen kan det være så lite igjen at sløret er redusert til et par våte striper nedover fjellveggen. Bildene du har sett, er tatt i regntiden. De er ikke manipulerte, men de er ikke representative for mars og april heller.
Nedbøren på Cebu bunner nettopp da. Klimanormalene målt i Cebu City gir 60,9 millimeter i mars og 55,6 i april, mot over to hundre i juli og oktober — se klimaartikkelen for hele året. Oslob ligger på østsiden og får ikke helt de samme tallene, men mønsteret er det samme, og Tumalog følger det tettere enn de større fossene lenger vest gjør.
Best er derfor fra juli og utover høsten, når sløret er tett hele veien langs kanten og bassenget under står fullt. Kommer du i tørketiden, er stedet fortsatt pent — mosen er grønn, luften er kjølig og kløfta er stille — men du får en sildrende vegg framfor et fossefall. Vet du det på forhånd, blir du ikke skuffet. Er du på Cebu i mars eller april og vil ha vann, se oversikten over fossefallene for hvilke som holder seg året rundt.
Veien ned, og skyssen opp
Fra parkeringsplassen går det en bratt betongvei ned til fossen. Den er ikke lang, og ned går den greit for de fleste. Opp igjen er en annen sak: stigningen er jevn og hard, det er ingen skygge på store deler av den, og folk undervurderer den rutinemessig fordi de husker hvor kort tid det tok å komme ned.
Derfor står det motorsykkeltaxier og venter på begge ender. Prisen settes lokalt og er lav, og rådet er enkelt: ta skyssen opp selv om du gikk ned. Det er ingen prestisje i å gå den i trettito grader, og du sparer kreftene til resten av dagen. Har du med små barn, ta den begge veier.
Har du nedsatt bevegelighet, er skyssen ikke et valg, men en forutsetning for å komme dit i det hele tatt. Veien har ingen rekkverk og blir glatt når det er vått, og fra der motorsykkelen slipper deg av er det fortsatt et stykke på ujevnt underlag ned til selve bassenget. Det er verdt å avklare med sjåføren hvor langt han faktisk kjører før dere setter i gang.
Bading, og et par ting du ikke skal gjøre
Du kan bade i bassenget under sløret, og vannet er kaldt — merkbart kaldere enn sjøen du kanskje svømte i tre timer tidligere. Kildevann som har ligget i berget holder seg jevnt kjølig året rundt, og overgangen kjennes brå hvis du går rett uti etter en varm kjøretur. Gå gradvis ut framfor å hoppe, særlig hvis du har høyt blodtrykk eller hjerteproblemer.
Bunnen er stein, og steinen er glatt der det vokser mose på den, altså overalt nær sløret. Badesko med gummisåle løser det meste. Bassenget er grunt i kanten og fungerer fint for barn som kan svømme litt, men ikke gå helt inn under overhenget: det er der underlaget er mest bevokst, og det er der du gjør skade på avsatsen.
Ikke hopp fra kantene. Dybden varierer med vannføringen gjennom året, og den er lavere flere steder enn den ser ut fra oversiden. Det finnes fosser i Sør-Cebu der klippehopp er en organisert del av opplegget med guider som sjekker dybden samme dag — Tumalog er ikke en av dem.
Klokkeslettet, og rytmen i Oslob
Hvalhaisvømmingen i Tan-awan foregår mellom seks og tolv, og standardopplegget er hvalhaier først og foss etterpå. Konsekvensen er forutsigbar: Tumalog er tom tidlig på morgenen, full mellom ti og ett, og tom igjen etter tre. Det er ikke et stort sted, og forskjellen mellom de to tilstandene er stor.
Kommer du før ni eller etter tre, har du den nesten for deg selv. Morgenen har i tillegg det beste lyset — solen kommer inn fra siden og gjør sløret synlig mot den mørke, mosegrodde veggen, mens den midt på dagen står rett over og flater alt ut. Skal du ta bilder, er det ingen sammenligning.
Er du bundet til en organisert tur, har du sjelden dette valget — bussen går når den går. Kjører du selv eller har leid habal-habal for dagen, koster det deg ingenting å legge fossen til rett etter hvalhaiene framfor å vente på en gruppe: er du i vannet i Tan-awan klokka seks, kan du være ved Tumalog i åttetiden, altså foran hele følget av dagsturbusser. Det er den samme rekkefølgen som alle andre bruker, bare to timer tidligere.
Å sette sammen dagen i sør
Oslob har tre ting innenfor kort avstand: hvalhaiene i Tan-awan, Tumalog i fjellet bak, og Sumilon rett utenfor kysten. Det er nok til en full dag, og det er også nok til at en dagstur fra Cebu City blir åtte timer i bil i tillegg til alt sammen.
Løsningen er å sove i sør. Det er den ene endringen som gjør turen behagelig framfor utmattende, og den gir deg en bieffekt som er verdt mer enn selve søvnen: du kan være i vannet med hvalhaiene klokka seks framfor klokka elleve, og du er ved fossen mens dagsturbussene fortsatt står på parkeringsplassen i Tan-awan. Se Oslob for hvordan stedet henger sammen ellers.
Til slutt det praktiske: det er inngangsbillett, et lite beløp satt lokalt, i tillegg til skyssen ned og opp, og ingen tar kort. Ta med kontanter i små sedler. Det finnes enkle omkledningsrom og toaletter ved fossen og et par matboder med begrenset utvalg, så ta med eget vann — og ta med søppelet ut igjen når du drar.