Cebu ligger rundt ti grader nord for ekvator. Solen står nær loddrett midt på dagen, UV-strålingen er kraftigere enn noe du er vant til hjemmefra, og den er det året rundt – det finnes ingen svak sesong slik det gjør i Norge.
Legger man til en luftfuktighet som ligger rundt åtti prosent hele året, blir varmen tyngre enn temperaturen tilsier. Det er ikke farlig, men det endrer hvor mye du rekker på en dag, og det tar noen døgn å venne seg til.
Dette er ikke medisinsk rådgivning. Ved sykdom eller skade: kontakt lege på stedet og forsikringens alarmsentral. Artikkelen beskriver hvordan systemet fungerer, ikke hva du skal gjøre med en konkret tilstand.
Hvorfor det kjennes tyngre enn tallene
Temperaturen på Cebu er bemerkelsesverdig stabil. Døgnmiddelet går fra 26,8 grader i januar til 29,4 i mai, med et årsmiddel på 28,1. Det er ingen dramatiske tall, og de forklarer ikke hvorfor folk blir så slitne av å gå rundt i Cebu City en formiddag.
Forklaringen ligger i fuktigheten. Kroppen kvitter seg med varme ved at svette fordamper, og fordampning går tregt i luft som allerede er nesten mettet med vann. Ved åtti prosent luftfuktighet renner svetten av deg uten å kjøle noe særlig. Det er derfor 31 grader i Cebu kjennes helt annerledes enn 31 grader i Spania – kjølesystemet ditt jobber, men det leverer dårligere.
Ytterpunktene finnes, men de er sjeldne: måleserien fra Cebu City har en maksimumsnotering på 37,6 grader i juni og en minimumsnotering på 19,4 grader i mars. Det er de tallene som havner i avisen. Hverdagen er de stabile tjueåtte, og klimaartikkelen går gjennom hvordan de fordeler seg over året.
Solen
UV-indeksen på Cebu er høy året rundt og høyest mellom klokka elleve og tre. Uten beskyttelse blir de fleste nordeuropeere brent på under en halvtime, og det gjelder også i skyet vær – skyer demper varmen, ikke UV-strålingen, og det er nettopp de overskyede dagene folk brenner seg verst fordi de ikke merker det underveis.
Refleksjonen er den andre fellen. Vann og lys sand kaster strålingen tilbake opp mot deg, og det er grunnen til at folk kommer solbrente hjem fra en båttur selv om de satt med hatt. Undersiden av haken, innsiden av armene og oversiden av føttene er stedene som brenner uten at noen har tenkt på dem. Legg til at solen står langt høyere på himmelen enn hjemme. En norsk sommerdag har skrå stråler gjennom mange timer; her går solen nesten rett opp og rett ned, og strålingen midt på dagen er kraftigere enn den blir i Norge på noe tidspunkt. Den mentale klokka for hvor lenge man tåler å stå ute, må stilles om.
Det som faktisk beskytter
En langermet UV-trøye er den beste enkeltløsningen i vannet. Den dekker rygg og skuldre, som er der folk brenner seg mest under snorkling, den trenger ikke smøres på igjen, og den holder solkremrester unna revet. Bruker du solkrem i sjøen i tillegg, er fysisk solkrem med sinkoksid å foretrekke framfor kjemisk – artikkelen om snorkling for nybegynnere går inn på hvorfor.
På land er en bredbremmet hatt bedre enn caps, siden ører og nakke er de to stedene som ellers glemmes. Solkrem med høy faktor påføres på nytt hver andre time og etter hver bading, også på føttene – sandaler gir solbrent overside, og det er en skade som ødelegger flere dager enn den fortjener. Badesko løser for øvrig tre problemer samtidig: solen, korallkuttene og sjøpiggsvinene.
Klærne betyr mer enn folk tror. Bomull og lin puster bedre enn syntetiske stoffer, lyse farger reflekterer varmen og tiltrekker mindre mygg, og løse plagg virker bedre enn tettsittende fordi luften mellom stoff og hud er hele poenget. Se artikkelen om klær og påkledning. Og solbriller med reell UV-beskyttelse er ikke pynt her – refleksjonen fra vann og sand er kraftig nok til at hornhinnen kan bli forbrent. Ta med et ekstra par; de blir borte i sjøen.
Heteslag
Heteslag er den alvorlige enden av dette, og det kommer raskere enn folk venter. De tidlige tegnene er hodepine, kvalme, svimmelhet, uvanlig tretthet og muskelkramper – altså symptomer som lett forveksles med at man er sliten etter en lang dag.
De alvorlige tegnene er tydeligere: forvirring, at svettingen opphører, rask puls og høy kroppstemperatur. Da er det øyeblikkelig hjelp. Førstehjelpen er å få personen i skygge, kjøle ned med vann på hud og nakke, og gi væske hvis vedkommende er våken og klar. Det nasjonale nødnummeret er 911.
Tre grupper er mer utsatt enn andre. Barn dehydrerer raskere enn voksne og sier ikke fra før det er langt på vei – se artikkelen om Cebu med barn. Eldre har et svakere varselsystem for tørste. Og folk som nettopp har kommet, er mest utsatt av alle, fordi kroppen bruker dager på å tilpasse seg. Alkohol i solen hører også hjemme på listen: det dehydrerer, og det maskerer de tidlige tegnene.
Væske
Drikk oftere enn du ville gjort hjemme, og drikk før du blir tørst. Tørste er et sent signal, og i tretti grader med høy luftfuktighet ligger du allerede bak når det melder seg.
Vann er hovedsaken, men ved kraftig svetting over flere timer trenger du salt i tillegg – enten som saltløsning i pulverform, som uansett bør ligge i reiseapoteket, eller rett og slett gjennom saltet mat. Den lokale løsningen er buko juice, vannet fra en ung kokosnøtt, som selges overalt og inneholder naturlige salter. Den er dessuten billigere enn flaskevann mange steder. Alkohol trekker i motsatt retning og gjør varmen tyngre å bære, særlig de første dagene – én øl i solen klokka to gir mer enn den lover. Kaffe er et mindre problem enn ryktet, men det er ikke væske som erstatter vann.
Slik legger du opp dagen
Morgenen fra sju til elleve er den beste tiden på døgnet på Cebu: lyst, rundt tjuefire–tjuefem grader og relativt stille. Det er da du går tur, klatrer, kjører og ser ting. Fra elleve til tre hører du hjemme innendørs, i skygge eller i vannet, og fra fire til seks kommer den andre gode økten. Etter seks blir det mørkt raskt – skumringen nær ekvator varer under en halvtime.
Dette er ikke en begrensning som er lagt på deg utenfra. Det er slik alle på Cebu innretter seg, og det er grunnen til at gatene er stille midt på dagen og fulle av folk klokka sju om kvelden.
De to første dagene bør være rolige uansett hvor mye du har planlagt. Kroppen bruker dager på å tilpasse seg varme og fuktighet, og det passer dessuten godt med jetlagen etter en reise østover – se artikkelen om jetlag og lang flyreise. Legg dykking, fjelltur og lange kjøreturer til dag tre, ikke dag én.
Hud, fuktighet og aircondition
Varmeutslett – små røde prikker der klær ligger tett mot huden – er vanlig de første dagene og går over av seg selv. Løse bomullsklær og en kald dusj løser det. Mer verdt å følge med på er sår: de gror saktere og infiseres lettere i fuktig varme enn hjemme. Rens og dekk til også små kutt, og hold øye med dem i dagene etter. Korallkutt og skrubbsår fra scooter er de to som går igjen.
Etter solnedgang gir varmen seg raskt, og kveldene er behagelige. Fuktigheten holder seg derimot, så regn med at det fortsatt er klamt og at du svetter selv når du sitter stille. Det er en av grunnene til at et rom med aircondition er verdt merprisen – ikke for å ha det kaldt, men for å få tørket ut sengetøyet og seg selv.
Med aircondition følger den andre ytterligheten. Overgangen mellom tretti grader ute og atten inne er stor, og mange får forkjølelseslignende plager av den. Sett anlegget på 24–25 grader framfor på lavest mulig, og ta med en genser eller et sjal til hurtigbåter og aircon-busser, der det kjøles ned langt kraftigere enn noen ville valgt selv.