Filippinene har en av verdens mer uvanlige strømstandarder: 220 volt — nøyaktig samme spenning som hjemme — levert gjennom amerikanske stikkontakter med to flate pinner, type A og B. Frekvensen er 60 hertz mot norske 50. Det er europeisk spenning i amerikanske hull, en arv fra at nettet ble bygget ut under amerikansk styre uten at spenningsnivået fulgte med.
For deg som reisende betyr det to ting, og egentlig bare to: du trenger en adapter, og du trenger ikke spenningsomformer. Det tredje som betyr noe, står ikke på noe datablad. Strømmen forsvinner oftere enn nordmenn er vant til, og det får følger langt utover at lyset går — vannet stopper, kortterminalene dør, og etter en tyfon kan det vare i uker.
Adapteren du trenger, og den du ikke trenger
Norske støpsler passer ikke i en filippinsk kontakt. Du trenger en overgang fra europeisk til amerikansk type, den enkleste og billigste varianten som finnes i en reisebutikk. Omformer trenger du derimot ikke: 220 volt er 220 volt, og alt du har med deg av lader, laptop og kamera er uansett merket 100–240 volt og 50–60 hertz. Er du i tvil, står merkingen med liten skrift på selve laderklossen.
Hertz-forskjellen er den delen folk bekymrer seg mest for og som betyr minst. Moderne elektronikk går veien om en likeretter og bryr seg ikke om frekvensen. Det er bare gammelt utstyr med synkronmotor eller nettdrevet klokke som merker forskjellen, og slikt har ingen med seg i kofferten. Frekvensen er verdt å kjenne hvis du skal kjøpe hvitevarer for å bo der, ikke hvis du skal lade en telefon.
Ta med to adaptere. Den ene sitter i laderen ved sengen om natten, den andre i laptopen, og du slipper å flytte den fram og tilbake. Adaptere fås også lokalt, i hvilket som helst kjøpesenter, men ikke nødvendigvis i den gaten du står i klokka ni om kvelden. Noen nyere hoteller har universalkontakter som tar runde pinner direkte — regn ikke med det, men bli ikke overrasket. En liten grenkontakt hjemmefra løser dessuten det andre problemet: hotellrom har jevnt over færre uttak enn du trenger, plassert bak møbler.
Hvorfor strømmen går
Nettselskapet i Metro Cebu heter Visayan Electric, og utkoblinger er en normal del av driften snarere enn et unntak. Årsakene er de vanlige: vedlikehold på linjenettet, høy belastning på de varmeste dagene, trær og vind, og bortfall av produksjon lenger ute i Visayas-nettet. Noen ganger varsles det på selskapets kanaler dagen før. Andre ganger merker du det ved at viften stopper.
Ordet du kommer til å høre er brownout. På filippinsk engelsk betyr det et fullt strømbrudd, ikke et spenningsfall slik ordet brukes ellers i verden. Sier resepsjonisten at det er brownout, er strømmen borte, punktum. Det er også ordet du bør søke på hvis du vil finne ut om utkoblingen der du bor er varslet på forhånd — kunngjøringene bruker det gjennomgående.
Varigheten spenner fra et par minutter til en hel arbeidsdag. Ute i kommunene og på øyene er bruddene både hyppigere og lengre enn inne i byen, rett og slett fordi det står færre kunder bak hver linje og reparasjonslaget har lengre vei. Etter en tyfon er tidsskalaen en annen: da tyfonen Rai traff i desember 2021, var deler av Cebu uten strøm i uker. Det er den situasjonen beredskap egentlig handler om — se artikkelen om tyfonsesongen.
Hva som slutter å virke
Det første du merker er ikke lyset, men viften og airconditionen. I tretti grader og åtti prosent luftfuktighet blir et rom uten luftbevegelse ubehagelig i løpet av et kvarter, og det er derfor et strømbrudd oppleves fysisk og ikke bare praktisk. Se artikkelen om sol, varme og fuktighet for hva varmen gjør med deg over tid.
Det neste er vannet. Forsyningen i Metro Cebu er pumpedrevet, og vannverket har selv pekt på at brønnene stanser når nettselskapet kobler ut. Bygg med tank på taket klarer seg en stund fordi vannet renner ned av seg selv; resten får lavt trykk eller tørr kran. Sammenhengen er så direkte at et varslet strømbrudd i praksis også er et varslet vannbrudd — mer om det i artikkelen om vann.
Så følger betalingsmidlene. Minibanker slutter å gi penger, kortterminaler slutter å svare, og GCash forutsetter at både butikkens nett og ditt eget virker. Mobilnettet holder en stund på reservekraften i basestasjonene og faller så ut område for område. Summen er at kontanter er det eneste som er sikkert i en lengre utkobling, og det er grunnen til at folk som bor der alltid har noen sedler liggende. Det er ikke paranoia, det er rutine.
Beredskapen som faktisk trengs
Listen er kortere enn man skulle tro. En ladet powerbank er den enkeltgjenstanden som løser flest problemer på en Cebu-reise, og ikke bare ved strømbrudd. En hodelykt eller liten lommelykt er nummer to: mobilens lykt fungerer, men den tapper akkurat det batteriet du trenger til noe annet. Legg til litt kontanter i reserve og et par flasker vann stående, så har du dekket det meste av et halvdøgn uten strøm.
Det andre spørsmålet er hvor du oppholder deg. Store hoteller, kjøpesentre, sykehus og de fleste kontorbygg har aggregat og går videre uten at du merker noe som helst. Mindre pensjonater, kafeer og resorter på øyene har det ikke alltid. «Har dere generator?» er et helt vanlig spørsmål å stille ved bestilling, og det er verdt å stille hvis du skal jobbe fra stedet — se artikkelen om wifi og bredbånd — hvis du er avhengig av kjøling til medisin, eller hvis du bare vet at du ikke sover uten vifte.
Aircondition er den store posten
Nesten alt du gjør innendørs på Cebu er klimatisert: hoteller, kjøpesentre, kontorer, kafeer, aircon-busser og hurtigbåter. Overgangen fra tretti grader ute til atten inne er brå, og mange får en forkjølelseslignende plage av å sitte rett under et anlegg i timevis. Sett rommets anlegg på 24–25 grader framfor lavest mulig, bruk sleep-funksjonen som gradvis hever temperaturen om natten, og ha en genser i sekken på båt og buss. Kulda om bord er den vanligste klagen på strekningen til Bohol.
Skal du bo der over tid, snur regnestykket. Filippinene ligger høyt i strømpris etter sørøstasiatisk målestokk, og aircondition er posten som avgjør regningen. Det er nettopp derfor leiligheter så ofte annonseres med strøm som tillegg framfor inkludert — spør konkret hva som ligger i husleien før du signerer noe. Mange filippinske hjem bruker vifte i stedet, og med gjennomtrekk holder det store deler av året. Viften har dessuten en bieffekt verdt å ta med: mygg flyr dårlig i luftstrøm, og en vifte over sengen er et reelt tiltak mot dengue-myggen.
Å lade, og å beskytte det du lader
Spenningen svinger mer enn du er vant til, og over tid tærer det på elektronikk. På to ukers ferie er det sjelden et problem, for moderne ladere tåler variasjonen uten videre. Bor du der, er et overspenningsvern til laptop, ruter og TV en billig forsikring — det er standardutstyr i norske hjem på Cebu av samme grunn som det ikke er det i Norge.
Lad om natten og på formiddagen. Belastningen på nettet er høyest på ettermiddagen og tidlig kveld, og det er da utkoblingene oftest kommer. Ha ladekabel og adapter i håndbagasjen framfor i kofferten; bagasjeforsinkelse ved bytte i Doha, Dubai eller Singapore er vanlig nok til at regelen tjener seg inn. Og betaler du strømregning selv, gjøres det i praksis via GCash, Maya eller i skranke i et kjøpesenter — ikke i bank.