Spør du ti nordmenn som har vært på Cebu hva de skulle ha gjort annerledes, svarer flere av dem det samme: de skulle satt av en uke til Palawan. Øya ligger sørvest i landet, en lang og smal landtunge med en øygruppe strødd rundt seg, og den er blitt landets mest markedsførte reisemål i løpet av tjue år. Fra Cebu er den også påfallende lett å komme til — og det er den praktiske grunnen til at spørsmålet i det hele tatt er verdt å stille.
Men Palawan er ikke en avstikker. Det er en egen reise inni reisen, med egne avstander, en egen sesong og en helseopplysning du må ta stilling til før du drar. Denne artikkelen handler om akkurat det: hva et hopp til Palawan faktisk koster deg av tid og planlegging når du står med base på Cebu, og når det er verdt det.
Fra Cebu slipper du omveien over Manila
Det er dette som er hovedpoenget for en Cebu-reisende. Det har de siste årene gått direktefly fra Mactan–Cebu til både Puerto Princesa, El Nido og Busuanga, som er flyplassen for Coron. Flytiden ligger mellom halvannen og to timer. Reiser du fra Manila i stedet, bruker du gjerne en hel dag på det samme, fordi du må gjennom et av landets travleste luftrom med de forsinkelsene som følger med.
Så kommer forbeholdet, og det er ikke pro forma. Innenriksrutene på Filippinene legges ned og opprettes hyppig, og 2026 har vært et urolig år: Cebu Pacific kunngjorde i mars innstillinger og frekvenskutt på en rekke ruter etter at drivstoffprisene skjøt i været, og fra juli ble AirSWIFTs El Nido-flygninger flyttet inn i Cebgo med nye flynummer. Rutene finnes, men de finnes ikke som en naturlov. Sjekk dine egne datoer i bestillingsmotoren før du legger en plan som forutsetter dem, og les mer i artikkelen om innenriksfly på Filippinene.
Flyene er dessuten små, avgangene få og prisene stiger kraftig når det nærmer seg. Det er ikke et reisemål du improviserer deg til fra Cebu tre dager i forveien i februar.
Hvordan øya henger sammen
Palawan er langt. Fra sørspissen til nordspissen er det flere hundre kilometer, og det er en av de vanligste feilvurderingene at folk booker et fly til Puerto Princesa i den tro at de da er «på Palawan» og har kort vei til bildene de har sett.
Puerto Princesa ligger på midten og er hovedstad, hovedflyplass og siste sted med full infrastruktur. Derfra er det fem til seks timer nordover med van til El Nido på nordspissen, på en vei som er blitt vesentlig bedre, men som fortsatt er svingete nok til at reisesyke er et reelt tema. Coron ligger ikke på Palawan i det hele tatt — det ligger på Busuanga, en egen øy lenger nord, og nås med fly eller med ferge fra El Nido på tre–fire timer. Sør på hovedøya er lite besøkt, med lange strekninger uten turisme av noe slag.
Praktisk betyr det at du bør fly rett dit du skal. Skal du bare til El Nido og Coron, er det fullt mulig å hoppe over hovedstaden helt.
Malaria — det ene som skiller Palawan fra Cebu
Dette må sies rett ut, for det er den viktigste forskjellen på å reise rundt på Cebu og å dra til Palawan. CDC oppgir provinsen Palawan og Mindanao-øygruppen som de eneste områdene på Filippinene der det er malariaoverføring. Cebu står ikke på listen, og det er derfor spørsmålet om forebyggende medisin aldri kommer opp når du planlegger en vanlig Cebu-ferie — men det gjør det her.
Det betyr ikke at du ikke bør dra. Risikoen er ujevn: byområder regnes som lavrisiko, mens overføringen skjer i landlige og skogkledde strøk — altså nettopp der de fine turene går. Poenget er at dette er en samtale med lege i god tid før avreise, ikke noe du finner ut av på apoteket i Cebu City uken før. Vi har skrevet mer om både medisin og myggbeskyttelse i artikkelen om malaria og myggbeskyttelse.
To verdensarvsteder, begge med adgangsbegrensning
Palawan har flere verneområder enn noe annet område i landet, og et artsmangfold som skiller seg fra resten av Filippinene: øya ligger på Sunda-sokkelen og har biologisk slektskap med Borneo framfor med Visayas. Det merkes både over og under vann, og det er en av grunnene til at naturopplevelsen føles annerledes enn på Cebu.
To steder står på UNESCOs verdensarvliste. Den underjordiske elven ved Puerto Princesa renner gjennom et kalksteinsmassiv og ut i havet, og en strekning kan padles gjennom grotter med drypsteiner og flaggermuskolonier. Tubbataha-revene i Sulusjøen regnes blant verdens best bevarte korallrev, ligger langt ute til havs og er bare tilgjengelige med liveaboard i en kort sesong rundt mars til juni. Plassene bookes måneder i forveien, og revet er totalfredet med rangere stasjonert ute hele sesongen.
Begge har begrensninger: elven gjennom daglige kvoter og tillatelse som må ordnes på forhånd, Tubbataha gjennom sesong og båtkapasitet. Det er ikke et hinder å beklage seg over. Det er hovedgrunnen til at begge stedene fortsatt er intakte der andre steder i landet er slitt ned av besøkstall ingen styrte.
Sesongen er strengere enn på Cebu
På Cebu kan du reise året rundt og stort sett få noe ut av det, fordi mye av det du gjør ligger i le eller på land. På Palawan er nesten alt du kommer for båtavhengig, og da blir sjøen sjefen. Tørrsesongen fra november til mai er den gode tiden, med roligst sjø for øyhopping og best sikt under vann.
Fra juni til oktober kan sjøen være urolig i dagevis, og turer avlyses uten at du får dem igjen. Regnet i seg selv er sjelden problemet — det kommer som byger — men bølgene stopper båtene, og da sitter du i en liten by uten det du kom for. Desember til februar er til gjengjeld travlest og dyrest, og overnatting bør bookes i forveien.
Hvor mange dager det koster deg
Regn minst fem til seks dager, og da har du fortsatt vært effektiv. Den vanlige ruten er tre–fire dager i El Nido, deretter to–tre i Coron, med ferge eller fly imellom, og Puerto Princesa som inn- eller utgangspunkt med den underjordiske elven som dagstur.
Det gjør Palawan til en dårlig idé på en tidagers Cebu-ferie og til en veldig god idé på tre uker. Har du den tiden, er kombinasjonen faktisk sterkere enn hver av delene: Palawan har det spektakulære karstlandskapet og de hvite strendene Cebu ikke kan matche, mens Cebu har flere ulike opplevelser på kortere avstand, bedre infrastruktur og en storby med alt. Se reiseruten på tre uker for hvordan det settes sammen i praksis.
Presset på øya, og hva du kan gjøre med det
Palawan har gått fra avsides til overalt på under tjue år, og det har gitt de vanlige følgene: avfall, avløp som ikke holder tritt, utbygging i strandsonen og press på revene. Både El Nido og Coron har innført avgifter og begrensninger for å håndtere det, og det er den samme utviklingen som til slutt førte til at Boracay ble stengt i seks måneder i 2018.
Som besøkende er det tre ting du faktisk kan gjøre noe med: betal avgiftene uten diskusjon, for de finansierer forvaltningen; bruk fysisk solkrem framfor kjemisk der du skal i vannet; og ta med søppelet tilbake til et sted som har henteordning. Det er lite, men det er ikke ingenting, og det er mer enn de fleste båtene rekker.