Maya er den nest største mobile betalingstjenesten på Filippinene, etter GCash. Funksjonene er stort sett de samme — QR-betaling i butikk, overføringer, regninger, mobilpåfyll, netthandel — og de fleste stedene som tar imot den ene, tar imot den andre. Du ser gjerne begge kodene henge side om side i samme plastlomme på disken. Den viktige forskjellen mellom dem ligger ikke i hva de kan, men i hvordan de er regulert.
Bankstatusen er hele forskjellen
Maya har utviklet seg fra å være en ren e-lommebok til å ha banklisens gjennom Maya Bank. Det betyr at innskudd på bankdelen er dekket av innskuddsgarantien fra Philippine Deposit Insurance Corporation, som dekker inntil én million pesos per innskyter. GCash har ikke bankstatus, og midler som ligger der, er derfor ikke omfattet av den samme garantien. Det er en forskjell i hvem som bærer risikoen hvis noe går alvorlig galt med selskapet bak appen.
For en turist med noen tusen pesos i lommeboken er dette uten praktisk betydning. For en fastboende som har fått for vane å la beløp bli stående i appen fordi det er lettvint, er det derimot et reelt argument. Den vanlige løsningen blant utlendinger som bor i landet, er å ha begge: GCash fordi flest tar imot den, Maya til det som skal stå urørt en stund. Se artikkelen om bankkonto på Filippinene for hvordan garantien fungerer i en vanlig bank.
Å velge riktig fra starten er samtidig mindre viktig enn det kan virke, for overføring mellom de to går via InstaPay i sanntid mot et lite gebyr. Du er ikke låst. Har du registrert deg på den ene og finner ut at den andre passer bedre, flytter du pengene på et minutt og lever videre med begge appene på telefonen, slik alle andre gjør.
To lommebøker, to mobilnett
Tjenesten het opprinnelig PayMaya og var da en ren e-lommebok uten bankfunksjoner. Omprofileringen til Maya fulgte utviklingen mot bankvirksomhet, og navnebyttet er ikke helt gjennomført i virkeligheten: du kommer til å møte begge navnene på skilt og QR-koder, særlig utenfor de store byene. De gamle kodene fungerer fortsatt, og det er ingen grunn til å nøle hvis det står PayMaya på arket som er tapet til veggen.
Selskapet inngår i Voyager Innovations, som har PLDT og Smart Communications på eiersiden — altså det andre av landets to store teleselskaper. Det gjør Maya til et nesten perfekt speilbilde av GCash, som springer ut av Globe. De to dominerende e-lommebøkene i landet følger med andre ord de to dominerende mobilnettene, og konkurransen mellom dem er en forlengelse av en konkurranse som har pågått i telesektoren i tiår.
Det er mer enn en kuriositet, for det forklarer hvorfor utbredelsen er ujevn geografisk. Der Globes nett har stått sterkest, dominerer GCash blant selgerne; der Smart har hatt overtaket, ser du oftere Maya først. På Cebu møter du begge deler, men GCash er den du kommer til å se flest av, og det er den du kan regne med at en tilfeldig bod på markedet har.
Hva den brukes til — og kortet som følger med
Den daglige bruken er den samme som for konkurrenten. Du skanner en QR-kode, taster inn beløpet selv, bekrefter og viser skjermen til selgeren. For fastboende er den viktigste bruken likevel ikke småkjøp, men regninger: strøm, vann, internett og kabel-tv betales gjennom e-lommebok av nesten alle som har et alternativ til å stå i kø i en skranke. Se artikkelen om hjemmebredbånd for hvordan abonnementene er skrudd sammen.
Maya skiller seg ut ved at den også utsteder betalingskort knyttet til kontoen, både i virtuell og fysisk form. Det virtuelle kortet er praktisk på filippinske nettsider, der utenlandske kort av og til avvises av svindelovervåkingen i den ene eller andre enden — et problem som er velkjent for alle som har prøvd å bestille en innenriksferge fra Norge. Det fysiske kortet må bestilles og leveres til en filippinsk adresse, og er derfor bare aktuelt hvis du faktisk bor der.
Hva registreringen krever, og om du trenger den
Kravene er de samme som hos GCash: filippinsk mobilnummer for å registrere seg, og filippinsk legitimasjon for full verifisering. Uverifiserte kontoer får lave beløpsgrenser, og ACR I-Card er den legitimasjonen utlendinger vanligvis stiller med. Kravene justeres jevnlig og håndheves ulikt fra filial til filial og fra sak til sak, så les det som står i appen din i dag framfor det som stod i en veiledning i fjor.
Skal du være der i to eller tre uker, er svaret ganske enkelt nei. Du bruker en formiddag på registrering og verifisering, og du får ingenting igjen for det som kontanter og kort ikke allerede dekker. Kontanter i småsedler trengs uansett til tricycler, båter, markeder, inngangsavgifter og terminalavgifter, og et kort dekker hoteller, restauranter og dykking — se artikkelen om kredittkort.
Blir du derimot lenge nok til å måtte betale regninger, snur regnestykket. Da er en e-lommebok nærmest uunnværlig, og spørsmålet er bare hvilken. Skal du bare ha én, ta GCash, fordi flest tar imot den. Har du sparepenger stående i landet, ta begge, og la det som skal ligge, ligge i Maya på grunn av innskuddsgarantien. Det er hele beslutningen, og den tar to minutter når du først har forstått forskjellen.
Sikkerhet, og hva du gjør når noe går galt
Regelen er den samme som for alle e-lommebøker og tåler ingen unntak: del aldri engangskoden med noen. Ingen ansatt vil be om den. Svindel via SMS og meldingsapper er utbredt på Filippinene, og de vanligste variantene er beskjed om at kontoen er sperret, at du har vunnet noe, eller at en overføring har feilet og må «bekreftes» ved at du oppgir en kode. Gå alltid inn i appen selv framfor å trykke på en lenke i en melding — se artikkelen om vanlige svindelforsøk for mønsteret som går igjen.
Utover det: slå på biometrisk innlogging, bruk en PIN du ikke har lagret noe sted, og se gjennom transaksjonshistorikken med jevne mellomrom. Uautoriserte trekk oppdages lettest tidlig, og de blir vanskeligere å få gjort noe med jo lenger tid det går. Går det først galt, foregår kundeservice i appen og på nett, engelsk fungerer greit, og ventetiden kan være lang. Ta vare på transaksjonsreferansene — det er det første de spør om, og uten dem starter samtalen med at du skal forklare hva du husker.
Når verken app eller terminal virker
Dette er den begrensningen som er lettest å overse hjemmefra, og som ingen som bor på Filippinene overser. Appen krever nett, terminalen krever strøm, og minibanken krever begge deler. Strømbrudd forekommer, og etter en kraftig tyfon kan de vare lenge — da tyfonen Rai traff i desember 2021, var deler av Cebu uten strøm i uker. I den situasjonen er en fullt oppladet e-lommebok verdt nøyaktig ingenting.
Derfor har folk som bruker Maya og GCash til absolutt alt ellers, likevel kontanter liggende hjemme. Det er ikke en overdrevet forsiktighet, det er standard praksis, og det bør være din også — både som besøkende og som fastboende. Ha en reserve i sedler som ikke krever nett, strøm eller dekning for å være verdt noe. Se artikkelen om naturkatastrofer på Filippinene for hva slags hendelser det faktisk er snakk om.