Du kan leie bil på Cebu, og du kan kjøre den selv. Spørsmålet er om du bør. Utleieselskapene finnes både på flyplassen, i Cebu City og gjennom nettportaler, papirarbeidet tar en halvtime, og det er ingenting formelt i veien for at en norsk turist setter seg bak rattet. Likevel er svaret nei for de aller fleste besøkende — ikke av juridiske grunner, men fordi bil med sjåfør koster overraskende lite mer og fjerner nesten alle problemene selvkjøringen skaper.
Regnestykket som avgjør: sjåfør eller ratt
Bil med sjåfør er den vanlige løsningen på Filippinene, langt mer utbredt enn i Europa. Du leier bilen og mennesket sammen, for en dag eller flere, og forskjellen i pris mot ren bilutleie er mindre enn nordmenn regner med. Vi oppgir ikke tall her, fordi dagsprisene settes lokalt og endres flere ganger i året; be om tilbud fra to eller tre formidlere samme uke du skal reise, så vet du hva markedet faktisk ligger på.
Det du kjøper, er ikke bare transport. Sjåføren håndterer trafikken, parkeringen, veivalgene og forhandlingen med parkeringsvakten som anviser plass mot betaling. Han vet hvilken sidevei som er utvasket etter regn, hvor det står kontroll i helgene, og hvor dere får lunsj som ikke er turistpriset. På en dagstur sørover, der ni av ti timer går med til kjøring, er det verdt mye mer enn differansen i dagspris.
Avtal fire ting på forhånd, og gjør det før bilen ruller: dagsprisen, hvor mange timer den dekker, om drivstoff og bompenger er inkludert, og om sjåførens måltider forventes dekket. Det siste er vanlig praksis og koster lite, men det blir en pinlig samtale ved veikanten hvis ingen har nevnt det. Betal ved dagens slutt, ikke før. Har dagen vært god, er tips vanlig og forventet.
Førerkortet og de nitti dagene
Vil du likevel kjøre selv, er regelen enkel nok i utgangspunktet. Et utenlandsk førerkort er gyldig på Filippinene i 90 dager regnet fra ankomstdatoen, forutsatt at kortet er skrevet på engelsk. Er det ikke det, kreves offisiell oversettelse fra utstederlandets ambassade. Norske førerkort har engelsk tekst på flere av feltene, men ikke gjennomgående, og det er akkurat den gråsonen som skaper diskusjoner i en kontroll.
Løsningen er internasjonalt førerkort. Det koster lite å få utstedt hjemme, det er en ren oversettelse av kortet du allerede har, og det avslutter enhver diskusjon om hva som står på norsk. Merk at det ikke er gyldig alene: du må ha det norske førerkortet med deg i tillegg, siden det internasjonale bare gjengir innholdet i det.
Det viktigste forbeholdet handler om klasse, ikke om språk. Kortet ditt gir deg rett til akkurat de kjøretøygruppene som står på baksiden, hverken mer eller mindre. For personbil er dette sjelden et problem for nordmenn, men det blir det i det øyeblikket noen foreslår å bytte bilen mot to scootere — og det er hovedpoenget i artikkelen om scooterleie. Skal du bli lenger enn tre måneder og fortsatt kjøre, må du søke filippinsk førerkort hos Land Transportation Office. Det krever at du er fylt 18, har vært i landet minst én måned og kan dokumentere hensikt om å bli i minst seks.
Forsikringen er det dyreste punktet på hele reisen
Her går folk i fella, og det er den eneste feilen i denne artikkelen som kan koste deg mer enn hele ferien. Kjører du uten gyldig førerett for kjøretøyet, faller reiseforsikringen bort — ikke bare bildelen av den, men i praksis dekningen av den skaden du påfører deg selv og andre. Da står du personlig ansvarlig for en sykehusregning i et land der du må legge ut selv, og for bilen.
Sjekk derfor to ting før du signerer noe. Det første er leiekontrakten: hva den faktisk dekker, og hvor stor egenandelen er. Standardforsikringen i filippinske leiekontrakter er ofte tynn, og egenandelen kan i praksis tilsvare bilens verdi. Det andre er din egen polise. Mange norske reiseforsikringer dekker ikke skade på leiebil i det hele tatt, og noen har unntak for land utenfor Europa. Les hva reiseforsikringen dekker og artikkelen om norsk reiseforsikring på Filippinene før avreise, ikke etter en skade.
Kredittkort med innebygd leiebilforsikring er en tredje mulighet, men vilkårene er strenge og lite kjente. Flere krever at hele leien er betalt med det aktuelle kortet, at føreren er kortholderen selv, og de har geografiske begrensninger. Ring kortutstederen og be om vilkårene skriftlig. Muntlige svar i kundesenteret er ikke noe å vise fram når skaden er skjedd.
Kontrakten og overleveringen
Les kontrakten før du signerer, selv om den er på engelsk og det står noen og venter. Fire punkter betyr noe i praksis. Kjøring ut av Cebu: de fleste kontrakter forbyr å ta bilen med ferge til andre øyer, og gjør du det likevel, faller dekningen bort i samme øyeblikk. Hvem som kan kjøre: bare den som er ført opp i kontrakten. Lar du en reisefølge overta rattet i en time, er dere udekket den timen.
Drivstoffordningen: full-til-full er den ryddigste, fordi begge parter kan måle den. Alle andre ordninger gir utleieren fordelen. Skadedokumentasjon: fotografer hele bilen før du kjører, med tidsstempel på og alle fire sidene med. Riper og bulker er vanlige på filippinske leiebiler, og de skal registreres av begge parter før avreise, ikke diskuteres ved innlevering. Ta bilder av kilometerstand og drivstoffmåler i samme slengen.
Bak rattet: bom, parkering og kontroller
Det kjøres på høyre side, som hjemme, og skiltingen er på engelsk. Der stopper likhetene. Kjørekulturen bygger på andre uskrevne regler enn den norske, og det er den enkeltgrunnen til at selvkjøring er krevende her — les artikkelen om trafikkultur før du bestemmer deg, ikke etter. Legg også inn god margin på tid; avstandene på Cebu måles i timer, ikke kilometer, og reisetidene er lengre enn kartappen påstår.
Parkering er et reelt problem i Cebu City. Kjøpesentrene har parkeringshus mot avgift og er den enkle løsningen; på gaten er det trangt, og det er alltid noen som anviser plass mot betaling. Å kjøre til sentrum i rushtiden for å se én severdighet er sjelden verdt det når Grab koster en brøkdel og setter deg av ved døren.
Øyas eneste bomvei er CCLEX mellom Cordova på Mactan og South Road Properties. For vanlig bil og SUV er satsen 107 ₱ per passering; buss og lett lastebil betaler 214 ₱, tunge kjøretøy 321 ₱. De to eldre broene til Mactan er gratis. Kontroller forekommer, særlig i helger og ved kommunegrenser, og du skal ha førerkort, internasjonalt førerkort, leiekontrakt og bilens papirer tilgjengelig. Vær høflig og rolig — å heve stemmen er det verst mulige valget, og artikkelen om å unngå trøbbel forklarer hvorfor. Blir du bedt om å betale noe på stedet, be høflig om kvittering og om å få saken behandlet på stasjonen. Det løser som regel situasjonen av seg selv.
Hvilken bil, og hvordan du finner sjåføren
Utvalget domineres av tre typer, og valget betyr mer her enn hjemme. Små bybiler er billigst og enklest å parkere i Cebu City, men de har lav bakkeklaring, og det er nettopp der de stopper: skal du opp til en fjellbarangay eller inn den siste kilometeren til et fossefall, kommer du ikke fram i regntiden. SUV og pickup takler grusen og hullene, og det er dem sjåførtjenestene selv bruker. Merkostnaden er beskjeden målt mot en dag som ryker.
Er dere fem eller flere, er svaret en minibuss — lokalt kalt van, som regel en Toyota HiAce. Med sjåfør er dette standardløsningen for familier og reisefølger på Cebu, og prisen per hode blir lav så snart dere er over fire. Er dere tre eller fire som skal sørover og se flere ting samme dag, er bil med sjåfør både billigere og bedre enn buss, som stopper overalt underveis.
Sjåføren finner du på to måter. Hotellet formidler, og det er det enkleste; prisen er noe høyere enn om du ordner det selv, men hotellet står ansvarlig hvis noe går galt, og det har en verdi. Den andre måten er anbefaling. Har du hatt en Grab-sjåfør du likte, spør om han kjører dagsturer — mange gjør det ved siden av, og da vet du allerede hvordan han kjører. Skal du derimot utforske én kommune på egen hånd over flere dager, er det scooter folk faktisk bruker, med de risikoene som følger med.