Den reelle risikoen for en besøkende i Cebu er ikke vold. Det er at noe forsvinner fra en lomme, en veske eller et håndkle uten at du merker det i det hele tatt, og at du oppdager det tjue minutter senere når du skal betale for noe. Det er vinningskriminalitet uten kontakt, i folkemengder, midt på dagen — og den skjer i et omfang ingen har noen god statistikk over, nettopp fordi de fleste tilfellene aldri blir anmeldt.
Det er også den kriminalitetsformen som er lettest å redusere kraftig, fordi den forutsetter en anledning. Lommetyveri er ikke rettet mot deg som person; det er rettet mot en åpen ryggsekk i en full jeepney. Fjerner du anledningen, forsvinner nesten hele risikoen — og du trenger ikke å gå rundt anspent for å få det til.
Hvor det faktisk skjer
Nesten alt skjer der folk står tett. Carbon-markedet og gatene rundt Colon er de to stedene som nevnes oftest, og begge er steder du bør besøke — de er blant de mest interessante i byen. Til det kommer buss- og ferjeterminalene, der folketetthet og bagasje opptrer samtidig, og fulle jeepneyer på sentrumsrutene, der du står presset mot fremmede i tjue minutter.
Store arrangementer er den andre kategorien. Under Sinulog står hundretusener tett i gatene i timevis, mange av dem berusede, og det er den enkeltdagen i året der flest mister noe. Det er ingen grunn til å styre unna festivalen, men det er en god grunn til å ha med tre hundre pesos, telefonen og ingenting annet.
Den tredje kategorien er ikke et sted, men et øyeblikk: de sekundene du er opptatt med noe annet. Når du fotograferer, ser på kart, teller sedler eller nettopp har satt fra deg en bag for å ta av deg sekken. Mange opplegg består av to personer, der den ene skaper situasjonen som opptar deg og den andre gjør jobben. Merker du at noen plutselig trenger hjelp, søler på deg eller viser deg noe, er det verdt å legge hånden på lommen mens du svarer.
Vanene som fjerner det meste
Lommeboken hører i fremlommen, aldri i baklommen, og ryggsekken hører foran deg i folkemengder og i jeepney. På ryggen er den åpen for alle bak deg, og glidelåsen er ikke et hinder for noen som gjør det ofte. Har vesken en stropp, skal den over skulderen og ikke bare på den.
Viktigere enn hvordan du bærer, er hvor mye du bærer. Ta med dagens penger, ikke ukens, og del beløpet mellom lommebok, sekk og rommet. Pass, kortene du ikke skal bruke og alt av verdisaker legger du i safen, og tar med en kopi av passet i stedet. Det gjør at et lommetyveri koster deg én ettermiddag framfor tre dager på ambassadesaker og kortsperring.
Er det ingen safe på rommet, spør i resepsjonen — de fleste steder har oppbevaring, også de enkle. Ved lengre opphold i leilighet er det verdt å se på låsene før du signerer, og be om ny sylinder hvis det er uklart hvem som har hatt nøkler. Dyre klokker og synlige smykker er den siste posten på listen: de gjør deg til et bedre mål uten å gi deg noe tilbake på et marked i Cebu.
Telefonen er det som faktisk blir borte
Telefonen er den gjenstanden som stjeles oftest, og den stjeles sjelden fra en lomme. Den tas fra hånden — av noen som går forbi i et myldre, eller av en passasjer på en motorsykkel som kjører inntil fortauskanten. Den siste varianten forekommer i filippinske byer og er den vanligste formen for ran mot fotgjengere, selv om den ikke er utbredt i Cebu på samme måte som i Metro Manila.
Beskyttelsen er enkel og fysisk. Gå på innsiden av fortauet, ikke ytterst mot veibanen, og ha vesken på siden bort fra veien. Skal du bruke telefonen ute, stopp helt opp, still deg med ryggen mot en vegg, hold den med begge hender, og legg den vekk før du går videre. Å gå og skrive samtidig er den ene tingen som gjør deg tilgjengelig for begge variantene på én gang.
Skjer det likevel, er svaret det samme som ved et ran: gi fra deg tingen. Ran forekommer sjeldnere enn lommetyveri, typisk om natten, i dårlig opplyste områder og mot folk som går alene, og motstand er den vanligste grunnen til at et ran blir voldelig. Ingen gjenstand du har med deg til Cebu, er verdt en konfrontasjon. Noen bærer en egen lommebok med litt kontanter og et utgått kort nettopp for å ha noe å levere fra seg raskt, og det er en fullt rasjonell vane.
Om kvelden
Ta Grab framfor å gå etter mørkets frembrudd, særlig i sentrum og rundt Colon. Turen spores, prisen er avtalt før bilen kommer, og sjåførens identitet er registrert på en konto — tre ting en tilfeldig drosje på gaten ikke gir deg. Prisforskjellen på en kveldstur i Cebu City er så liten at den ikke er verdt å tenke på.
Gå ikke alene i dårlig opplyste gater, og gå ikke inn i mindre sidegater for å ta en snarvei. Det er ikke et råd som er spesielt for Cebu; det gjelder byer generelt, og det gjelder her. Merker du at noen følger etter deg, går du inn i en butikk, et kjøpesenter eller en hotellobby framfor å øke tempoet. Det løser situasjonen nesten alltid, og det er langt tryggere enn å prøve å riste noen av seg i gater du ikke kjenner.
På utesteder gjelder én ekstra ting: hold øye med drikken din, og la den ikke stå igjen mens du er ute og røyker. Beruselsesmidler i drikke forekommer, og de brukes både til ran og til verre ting. Det er samme mekanisme som i de vanlige svindelforsøkene: den som gjør det, trenger et øyeblikk der du ikke ser.
På stranden og på reise
Verdisaker forsvinner fra håndklær mens folk bader. Det gjelder både på offentlige strender og på øyhoppingsturer, der hele gruppen ofte er i vannet samtidig og bagasjen ligger igjen på sanden. Ta med minst mulig, bruk en vanntett pose du kan ha på deg i vannet, eller avtal at noen i følget blir igjen ved tingene. Det er ikke paranoia; det er standard praksis blant folk som er mye på sjøen.
På busser og ferger havner bagasjen i lasterom eller i midtgangen, og der har du ikke øye med den. Ha alt av verdi på kroppen framfor i sekken. På bussterminalene vil folk gjerne hjelpe deg med bagasjen, og mange av dem er nøyaktig det de gir seg ut for — men la ingen ta den før du har avtalt betaling og går ved siden av. Ferjeterminalene kombinerer sikkerhetskontroll med tett folkemengde, som er nettopp den kombinasjonen som gir mest lommetyveri.
Hvis noe blir borte
Meld fra til politiet og be om kopi av anmeldelsen mens du står der. Uten den får du ingenting fra forsikringen, og et papir er langt vanskeligere å oppdrive i etterkant enn i øyeblikket — se artikkelen om skademelding for hva selskapet faktisk krever. Kort sperrer du umiddelbart gjennom bankappen, og har du sperretelefonnummeret skrevet ned på papir, klarer du det også når det er telefonen som er borte.
Ved tap av pass melder du først til politiet og kontakter deretter norsk utenriksstasjon; UDs døgnoperative senter svarer hele døgnet på +47 23 95 00 00. En kopi av passet oppbevart atskilt fra originalen, og et bilde av det i skyen, gjør den prosessen betydelig kortere. Det nasjonale nødnummeret på Filippinene er 911.
Dette er den lange listen over hva som kan gå galt, og det er verdt å lese den mot hvordan turen faktisk kommer til å bli: de aller fleste besøkende i Cebu mister ingenting. Vanlig oppmerksomhet, en safe og en telefon som ikke ligger løst i hånden, dekker det meste.