Forlenge turistvisum på Filippinene

Publisert 27. august 2026

Å forlenge oppholdet inne på Filippinene er en helt ordinær prosedyre. Bureau of Immigration behandler den daglig i stort antall, mange langtidsbesøkende gjør det flere ganger i året, og kontoret i Cebu City er innrettet på nettopp dette. Du trenger ikke reise til Manila, og du trenger ingen advokat.

Det er likevel et byråkrati med flere trinn, kø og kontantkasse, og det lønner seg å vite hva som venter før du står i det. Denne artikkelen tar for seg turistforlengelsene: den første på 29 dager, ordningen som gjelder etter 59 dager, hva Bureau of Immigration selv oppgir at det koster, og hvor lenge du faktisk kan bli før grensen slår inn. Kommer du inn visumfritt med tretti dager, er det her fortsettelsen ligger.

Første forlengelse: 29 dager, og hvorfor 59 er tallet

Ordningen for den første forlengelsen heter Temporary Visitor (9A) Visa Waiver, og den gjelder nettopp deg som kom inn uten visum og fikk tretti dager. Den gir 29 dager til. Det er et rart tall til den er forklart: tretti pluss tjueni gir 59, og 59 er terskelen der Filippinene begynner å behandle deg som noe annet enn en tilfeldig besøkende.

Passerer oppholdet 59 dager, skal du registreres som utlending og få ACR I-Card, og du går over på en annen forlengelsesordning med en annen gebyrstruktur. Derfor er den første forlengelsen den enkleste og billigste du kommer til å gjøre, og derfor er det verdt å tenke gjennom hvor lenge du egentlig skal bli før du søker den. Skal du bli i to måneder totalt, kommer du deg akkurat under terskelen. Skal du bli i tre, gjør du det ikke, og da kan det være verdt å regne på om et 9A-visum søkt hjemmefra gir en enklere start.

Søknaden leveres ved BIs hovedkontor eller ved et av de regionale kontorene som er autorisert til å behandle den. Cebu har eget distriktskontor, og det behandler både forlengelser, ACR I-Card og ECC. Du må møte personlig — dette er ikke noe som ordnes på nett, uansett hva et byrå måtte påstå.

Hva Bureau of Immigration oppgir at det koster

Her trengs et forbehold som er større enn det ser ut. Bureau of Immigration skriver selv på gebyrsidene sine at satsene er «updated as of 06 March 2014 and may change without prior notice». Tallene nedenfor er altså de BI publiserer, ikke en garanti for hva du kommer til å betale i kassen. De gjengis her fordi de gir riktig størrelsesorden og viser hvilke poster som inngår, ikke fordi de er ferskvare. Kontroller alltid hos Bureau of Immigration før du planlegger etter dem.

To ting er verdt å merke seg i den oppstillingen. Ekspressgebyret på tusen pesos utgjør en tredjedel av totalen og heter «ekspress», men er i praksis obligatorisk ved de fleste kontorer — det er ikke en tjeneste du velger bort for å spare penger. Og attest- og forskningsgebyrene er faste påslag som følger nesten alle transaksjoner hos BI; de dukker opp igjen i hver eneste gebyroppstilling du kommer til å se.

For forlengelser ut over 59 dager oppgir BI en totalsum på 4 400 ₱ for én måned og 4 900 ₱ for to måneder for voksne over 16 år. For barn under 14 år oppgis 3 150 ₱ og 3 650 ₱, og for aldersgruppen 14 til 16 år 4 150 ₱ og 4 650 ₱. I disse summene inngår månedsgebyr, søknadsgebyr, ACR-gebyr, head tax, attestgebyr, ekspressgebyr, ECC- eller fritaksgebyr, forskningsgebyr og visumklistremerke. Selve ACR I-Card kommer i tillegg, og oppgis av BI i amerikanske dollar.

Slik foregår det på kontoret

Prosessen er den samme for begge ordningene, og BI beskriver den i sju trinn. Du henter skjemaet — det heter CGAF, Consolidated General Application Form — enten i informasjonsskranken på kontoret eller fra BIs nettsider, og fyller det ut. Skjemaet leveres sammen med passet og vedleggene til en saksbehandler i frontlinjen.

Har du ingen anmerkninger i registrene, utstedes en klareringsattest med det samme. Har du noe der, må du innom en egen enhet for kontroll, og da tar dagen lengre tid. Deretter får du en betalingsanvisning, går til kassen, betaler og får kvittering. Kvitteringen leveres tilbake sammen med skjema, vedlegg og pass, og til slutt henter du passet med stempelet påført.

På et normalt kontor på en normal dag tar dette noen timer. Regn likevel med en halv dag, og kom når kontoret åpner — køen bygger seg opp utover formiddagen, og den er verst på mandager, etter helligdager og i slutten av måneden. Filippinske helligdager er mange og kan komme brått; både påskeuken og perioden rundt jul og nyttår stenger kontorene i flere dager av gangen — se oversikten over åpningstider og helligdager.

Ta med kontanter i pesos. Gebyrene betales i kassen, og kortbetaling er ikke alltid mulig. Ta med kopi av alt — passets bildeside, ankomststempelet, flybilletten, adressen din på Filippinene — og et par passfoto. Kontorene har kleskode, og folk blir faktisk avvist i shorts og singlet; lange bukser og en skjorte eller en t-skjorte med ermer holder. Og ta med noe å lese.

Etter 59 dager: registrering, årsrapport og flere datoer å holde styr på

Skal oppholdet overstige 59 dager, gjelder ordningen som heter Extension of Authorized Stay Beyond 59 Days. Da forlenger du én eller to måneder om gangen, og du har fra dette punktet flere frister å forholde deg til enn bare stempelets utløpsdato.

Den første er ACR I-Card, som utstedes i forbindelse med at du passerer terskelen, og som har sin egen gyldighetsdato. Den andre er en plikt de fleste ikke har hørt om før de står i den: Bureau of Immigration krever at alle registrerte utlendinger møter personlig hos BI i løpet av de første seksti dagene av hvert kalenderår. Det kalles årsrapporten, og den følger registreringen, ikke visumtypen. Er du i landet i januar eller februar med ACR I-Card i lomma, gjelder den deg.

Den tredje er seksmånedersgrensen for ECC: har du oppholdt deg sammenhengende i landet i seks måneder eller mer, må du ha utreisetillatelse før du får forlate landet. Folk som bor på Filippinene over tid, fører rett og slett en liste over disse datoene. Det er ikke overdrevet, og det er billigere enn alternativet, som er en overstay-sak eller en flybillett som må bookes om.

Grensen: 36 måneder

Turistopphold kan forlenges mange ganger, men ikke i det uendelige, og grensen er faktisk oppgitt. Bureau of Immigration opplyser at en utlending fra et visumfritt land — som Norge — kan forlenge oppholdet i opptil 36 måneder sammenhengende. For utlendinger som må ha visum på forhånd, går grensen ved 24 måneder. Ordningen som håndhever dette heter Long-Stay Visitor Visa Extension, og det utstedes ikke forlengelse ut over disse grensene.

I praksis merker de fleste noe annet lenge før tre år er gått. Jo lengre et sammenhengende turistopphold varer, desto flere spørsmål er det rimelig å regne med om hva du egentlig gjør i landet, og om du har midler til å forsørge deg selv. Det er ikke sjikane; det er hele poenget med kategorien «midlertidig besøkende». Skal du faktisk bo på Filippinene, er turistforlengelser feil verktøy, og da er det de egentlige oppholdsvisumene som gjelder — 13A for deg som er gift med en filippinsk statsborger, eller SRRV for pensjonister.

Fikserne utenfor kontoret

Utenfor BI-kontorene står det folk som tilbyr å ordne papirene for deg mot betaling. Noen av dem representerer reelle, registrerte byråer. Andre gjør ikke det, og forskjellen er ikke synlig fra fortauet.

Poenget er at prosessen ikke er vanskeligere enn at du kan gjøre den selv. Du fyller ut ett skjema, leverer det, betaler i kassen og henter passet. Å gjøre det selv sparer deg både et påslag og en risiko, og du lærer samtidig hvordan kontoret fungerer — noe som er verdt en del hvis du skal innom flere ganger. Trenger du hjelp likevel, velg et etablert byrå med en adresse du kan gå til, ikke noen som stopper deg i køen.

Én regel er absolutt: gi aldri fra deg passet til noen du ikke kjenner, og betal aldri noe utenom kassen mot kvittering. Se artikkelen om å unngå trøbbel for resten av det bildet. Og har du vært i landet lenge, ordne ECC i god tid før avreise — den vanligste måten et langt og velfungerende opphold ender i kaos, er at noen står på Mactan uten den.