Av alt som kan gjøre en reisende syk på Filippinene, er denguefeber det mest sannsynlige. Sykdommen finnes i hele landet, den er like utbredt i tett bebygde bydeler som på landsbygda, og det finnes ingen behandling som angriper viruset – bare lindring av symptomene og væske nok til å komme gjennom forløpet. Helsemyndighetene melder om utbrudd år etter år, og Cebu er ikke noe unntak.
Det er ikke en grunn til å la være å reise. Det er en grunn til å ta myggstikk på alvor i tre uker av livet, og til å vite hvilke symptomer som betyr at du bør oppsøke lege framfor å vente det ut på hotellrommet. Resten av denne artikkelen handler om nettopp de to tingene.
Dette er ikke medisinsk rådgivning. Anbefalingene for vaksiner og forebyggende legemidler endres, og de avhenger av hvor du skal, hvor lenge og av din egen helse. Snakk med lege eller et vaksinasjonskontor i god tid før avreise, og sjekk gjeldende råd hos Folkehelseinstituttet.
Myggen som stikker om dagen
Dengue spres av Aedes-mygg, i hovedsak arten Aedes aegypti, og den skiller seg fra malariamyggen på ett avgjørende punkt: den stikker på dagtid. Aktiviteten er høyest tidlig om morgenen og igjen sent på ettermiddagen, altså nøyaktig i de to timene av døgnet der en reisende er mest ute. Et myggnett over sengen løser derfor ikke dette problemet. Beskyttelsen må virke mens du er våken, på vei til frokost og på vei hjem fra stranden.
Myggen er liten og mørk med hvite striper på beina, og den holder seg lavt. Folk oppdager stikkene rundt ankler og legger, ofte uten å ha merket selve stikket – den er langt mer diskré enn en norsk skogsmygg. Den flyr heller ikke langt. Er den der du bor, er den klekket i nærheten.
Det siste er nøkkelen til hvorfor byer er verre enn ødemark. Aedes aegypti yngler i små mengder stillestående vann: blomsterpotteskåler, gamle dekk, en tett takrenne, en bøtte på et bakgårdstak. Den trenger ikke en myr, den trenger en desiliter. I tett bebyggelse med mange små vannansamlinger finner den alt den trenger, og det er grunnen til at dengue er en bysykdom på Filippinene på en måte malaria aldri har vært.
Slik forløper sykdommen
Inkubasjonstiden er tre til fjorten dager, oftest fire til sju. Det betyr at du kan bli smittet den siste uken av ferien og først bli syk etter at du har landet hjemme igjen. Blir du febersyk innen to uker etter hjemkomst, er den ene opplysningen som betyr noe for legen at du har vært i Sørøst-Asia – si det uoppfordret, for det endrer hva de undersøker for.
Rundt åtti prosent av dem som smittes, får ingen symptomer i det hele tatt eller et mildt forløp de knapt legger merke til. Blant dem som blir syke, er bildet ganske karakteristisk: feberen kommer plutselig og går høyt, hodepinen sitter bak øynene, og muskler og ledd verker. I tillegg kommer gjerne kvalme, hovne lymfeknuter og et utslett som dukker opp etter noen dager. Leddsmertene er kraftige nok til at sykdommen historisk har hatt kallenavnet «beinknekkerfeber».
Et vanlig forløp varer to til sju dager, og de fleste er slitne en god stund etterpå. Ingen medisin forkorter det. Behandlingen er væske, hvile og febernedsettende – og valget av febernedsettende er ikke likegyldig, av grunner som hører hjemme i neste avsnitt.
Faresignalene som betyr sykehus
I omtrent fem prosent av tilfellene utvikler sykdommen seg til alvorlig dengue. Det som forvirrer folk, er tidspunktet: faresignalene kommer typisk når feberen begynner å falle, ikke mens den står på topp. Nettopp da tror pasienten at det verste er over, og legger seg til å sove i stedet for å komme seg av gårde.
Tegnene å reagere på er sterke magesmerter, vedvarende oppkast, rask pust, blødning fra tannkjøtt eller nese, blod i oppkast eller avføring, ekstrem tørste, blek og kald hud, uro og en utmattelse som er tydelig verre enn resten av forløpet. Kommer noe av dette, er det øyeblikkelig hjelp. Da drar du til sykehus, ikke til apoteket.
Prognosen er god når det skjer i tide. Alvorlig dengue behandles med kontrollert væsketilførsel og overvåking av blodverdier, og det er behandling filippinske sykehus utfører hele året og kan godt. Det som koster liv, er å komme for sent. Én konkret regel er verdt å ta med seg: ved mistanke om dengue tar du paracetamol mot feber og smerter, ikke ibuprofen eller acetylsalisylsyre. De to sistnevnte påvirker blodplatene og kan forverre blødningsrisikoen.
Andre gangs smitte og de to vaksinene
Dengueviruset finnes i fire serotyper. Har du hatt én av dem, er du beskyttet mot akkurat den resten av livet – men bare kortvarig mot de tre andre. Blir du senere smittet av en annen serotype, øker risikoen for et alvorlig forløp. Fenomenet kalles antistoffavhengig forsterkning: antistoffene fra første gang binder seg til det nye viruset uten å nøytralisere det, og hjelper det inn i cellene i stedet.
Konsekvensen er ikke intuitiv. Fastboende og folk som reiser til området gang på gang, er mer utsatt for et alvorlig forløp enn den som er der for første gang. Har du hatt dengue før, på Filippinene eller et annet sted i tropene, er det en opplysning legen din trenger.
Det er også forklaringen på hvorfor de to vaksinene er så ulikt innrettet. Dengvaxia kom i 2016 og anbefales bare til personer som har hatt dengue tidligere. Qdenga kom i 2022 og er godkjent for voksne, ungdom og barn fra fire år. Om vaksinasjon er aktuelt for deg, avhenger av reisemønster, oppholdslengde og sykehistorie, og det spørsmålet hører hjemme hos lege eller vaksinasjonskontor – ikke i en reiseartikkel. Ta det opp i god tid, for regimene går over uker.
Beskyttelse mot stikk
Det som virker mot dengue, er å ikke bli stukket, og tiltakene er enkle. Myggmiddel med DEET eller ikaridin på eksponert hud er grunnlaget, påført på nytt gjennom dagen og alltid etter bading. Rekkefølgen med solkrem betyr noe: solkrem først, la den trekke inn, myggmiddel over. Motsatt rekkefølge svekker begge deler.
Lange og lyse klær morgen og ettermiddag dekker resten. Myggen stikker gjennom tynt, tettsittende stoff, så en løs bomullsskjorte beskytter bedre enn en stram treningstrøye. Aircondition eller en vifte som står på, hjelper mer enn folk tror – myggen flyr dårlig i luftstrøm, og det er en av grunnene til at et klimatisert rom er verdt merprisen i tropene.
Til slutt: se deg om der du bor. En blomsterpotte med vann i skålen på balkongen er et yngleområde, og det tar fem sekunder å tømme den. På samme måte er en åpen bøtte på taket eller en tett takrenne verdt å nevne for resepsjonen. Reiseapoteket bør inneholde myggmiddel til de første dagene, selv om det også fås overalt lokalt.
Når på året risikoen er størst
Dengue følger nedbøren med noen ukers forsinkelse. Myggen yngler i stillestående vann, og etter en regnperiode øker antallet i løpet av tre–fire uker. På Cebu betyr det at risikoen er høyest i og etter regntiden, grovt sagt fra juli til november. Tallene bak dette er tydelige: juli har 210,6 millimeter nedbør og oktober 207,6, mot 55,6 i april og 60,9 i mars.
Det er ingen grunn til å unngå de månedene – klimaet på Cebu gir ingen måned helt uten regn uansett. Det er derimot en grunn til å være mer konsekvent med myggmiddel i oktober enn i mars, og til å følge med hvis lokale medier melder om utbrudd i et område du skal til. Helsemyndighetene rapporterer tallene per region, og de er lette å finne når man først vet at de finnes.
Hvis du blir syk mens du er der
Oppsøk lege ved høy feber, særlig når den kommer plutselig og med kraftig hodepine. En blodprøve gir svar, og den tas raskt. Private sykehus i Cebu City holder god standard og har engelsktalende personale – se artikkelen om sykehusene i Cebu for hvordan systemet fungerer, og artikkelen om legebesøk og apotek for gangen i en konsultasjon.
Feber i tropene er ikke automatisk dengue. Magesyke med feber er langt vanligere og har en helt annen årsak – se artikkelen om magesyke og drikkevann. Skal reisen din også innom Palawan eller Mindanao, kommer malaria inn i bildet som en tredje mulighet, og den er behandlet i artikkelen om malaria og myggbeskyttelse. Poenget er ikke at du skal stille diagnosen selv, men at feber som varer mer enn et døgn hører hjemme hos lege framfor på apoteket.
Et sykehusopphold på Filippinene krever betaling eller garanti fra forsikringsselskapet før behandlingen starter. Ha polisenummeret og selskapets alarmtelefon lett tilgjengelig – i mobilen og på papir, ikke begravd i en e-post du skal lete etter med førti i feber. Ring selskapet tidlig; de har avtaler med sykehusene og kan ordne direkteoppgjør, slik at du slipper å legge ut. Artikkelen om hva forsikringen dekker går gjennom unntakene som er verdt å kontrollere før avreise.