Filippinene er et av de enkleste landene i Asia å reise i med barn, og det handler mindre om fasiliteter enn om folk. Barn er velkomne overalt, personalet på restauranter tar dem imot som gjester framfor som en risiko, og ingen løfter på øyenbrynet av et barn som lager lyd. Det tar noen dager før nordmenn slutter å be om unnskyldning for barna sine.
Det som faktisk er krevende, er tre andre ting: avstandene, varmen, og at reiseruten voksne ville valgt, ikke fungerer. De to første kan du planlegge rundt. Den tredje krever at du legger fra deg listen over det du hadde tenkt å rekke.
Avstandene er den viktigste tilpasningen
Cebu er rundt to hundre kilometer fra nord til sør, og alt måles i timer framfor i kilometer. Veiene er smale, de går gjennom hver eneste bygd underveis, og gjennomsnittsfarten er lav uansett hvilket kjøretøy du sitter i. En strekning som ser ut som en formiddag på kartet, er en hel dag i praksis — se artikkelen om reisetider for hva de vanlige strekningene faktisk tar.
Regnestykket for Oslob er det som overbeviser folk. Bussen bruker tre timer og femti minutter hver vei fra Cebu City, og da har du brukt nesten åtte timer i sete før du legger til selve aktiviteten og stoppene underveis. Med små barn ødelegger det ikke bare dagen, men også dagen etter. Det samme gjelder Bantayan og Malapascua som dagsturer: de er ikke dagsturer.
Løsningen er å velge én av to strategier og holde seg til den. Enten blir dere i Metro Cebu-området og gjør korte turer derfra, eller så overnatter dere der dere skal være og aksepterer at forflytningen tar en dag. Det som ikke fungerer, er å bo ett sted og likevel ville se hele øya. Reiseruten for en uke med barn er satt opp etter den logikken.
Varmen, og dagsrytmen den tvinger fram
Tretti grader med luftfuktighet i åttiårene er hardere for barn enn for voksne. De har større kroppsoverflate i forhold til vekten, de dehydrerer fortere, og de sier sjelden fra før de er langt på vei. Et barn som blir stille og slapt midt på dagen, har som regel ikke drukket nok, og det er lettere å forebygge enn å reparere.
Dagsrytmen som fungerer, er den lokale. Ut tidlig, inn i skyggen mellom elleve og tre, og ut igjen på ettermiddagen. Morgenen fra sju til elleve er den beste delen av døgnet på Cebu uansett alder, og barn med jetlag østfra våkner tidlig de første dagene likevel — bruk det framfor å kjempe mot det. Solkrem med høy faktor og langermet UV-trøye i vannet er ikke overdrevent; solen står nesten rett opp midt på dagen, og en dags forbrenning på ryggen ødelegger tre dager med bading.
Reiser dere i regntiden, gjelder den samme rytmen av en annen grunn. Bygene kommer typisk på ettermiddagen og varer én til to timer, så utendørs før lunsj og innendørs etterpå er samme plan som varmen krever. Kjøpesentrene er den lokale løsningen på begge deler, og de er store nok til å fylle en ettermiddag uten at noen kjeder seg.
Hvor dere bør bo
Mactan er det åpenbare valget med barn, og av en helt praktisk grunn: alt ligger innenfor porten. Basseng, strand, mat og rom på samme sted betyr at dagen ikke krever transport, og det er transporten som sliter ut både barn og voksne her. At flyplassen ligger tjue minutter unna, er en bonus når noen sovner i bilen ved ankomst.
Tre ting bør sjekkes før dere bestiller, og de står sjelden i annonsen. Har bassenget en grunn del, og er det skygge over den? Finnes det brygge ut til dypere vann? Tidevannet på Mactan trekker seg langt ut over korallflatene, og på et anlegg uten brygge er badingen i praksis avlyst halve døgnet. Og er det trapper mellom rommet og bassenget? Med barnevogn er det verdt å vite.
Barneseng og barnestol må bestilles på forhånd, og be om skriftlig bekreftelse. Det finnes på de fleste anleggene, men antallet er begrenset, og «vi har som regel» betyr ikke det samme som at det står på rommet når dere kommer.
Hva som faktisk fungerer
Erfaringen fra de fleste familier er den samme, og den er litt nedslående for foreldre som har planlagt: bassenget slår severdighetene. Et resort med en god bassengdel er verdt mer for barna enn noen attraksjon på øya, og det er derfor valget av overnatting betyr mer enn valget av utflukter.
Det som fungerer utover det, har to fellestrekk — dyr og bevegelse. Cebu Ocean Park ved SM Seaside er innendørs, klimatisert og et akvarium, altså tre riktige svar samtidig. Korte båtturer til en sandbanke med ett stopp og retur til lunsj fungerer der de lange turene ikke gjør det. Fisken under snorkelmasken slår enhver utsikt. Gitarverkstedene på Mactan er overraskende populære blant barn i skolealder, rett og slett fordi det faktisk skjer noe der mens man ser på. Og Fort San Pedro er lite, har skygge, og er en festning — tre ting som gjør det til det ene historiske stedet som pleier å gå bra.
Kirker, museer og utsiktspunkter er voksenting. Legg inn ett per dag på det meste, hold det under en time, og la det være noe dere gjør på vei til noe annet framfor dagens hovedpunkt.
Hva som ikke fungerer
Lange båtturer er den tydeligste. Seks timer på et åpent dekk med sol, motorstøy og ingenting å gjøre er for mye for de fleste under ti år, og det finnes ingen vei ut underveis. Fossefall med bratte trapper hører til samme kategori — flere av dem har nedstigninger i kløfter uten rekkverk, med glatt berg og fall rett ned.
Hvalhaisvømmingen i Oslob frarådes med barn av to grunner samtidig. Reisen dit er allerede diskvalifiserende, og selve aktiviteten krever at man ligger stille i åpent vann blant mange andre mennesker og store dyr, over lengre tid. Det er ikke en aktivitet der man kan gi seg halvveis.
Og så den regelen som redder flest dager: ikke mer enn to stopp per dag. Det høres lite ut når man sitter hjemme med en liste, og det er den grensen erfarne familier ender på hver gang.
Helse og mygg
Reiseapoteket bør inneholde febernedsettende i barnedose, saltløsning mot dehydrering i pulverform, myggmiddel tilpasset alder og solkrem med høy faktor. Myggmiddel til barn har egne konsentrasjonsgrenser avhengig av alder, så spør apoteket hjemme framfor å kjøpe det sterkeste du finner på stedet.
Det viktigste å forstå om dengue, er tidspunktet. Myggen som sprer den, Aedes, stikker på dagtid og ikke om natten. Et impregnert myggnett over sengen løser derfor bare den delen av døgnet der problemet er minst; beskyttelsen må virke når barna er ute og leker, altså på ettermiddagen. Dekkende klær, myggmiddel på eksponert hud og påfyll etter bading er det som faktisk hjelper. Malaria er ikke et tema på Cebu — overføring skjer på Palawan og på Mindanao, ikke her.
Cebu City har flere private sykehus med god standard og engelsktalende personale, og det er en reell grunn til at byen og Mactan er tryggere med barn enn de mindre stedene. På en øy uten lege er avstanden til hjelp den samme avstanden dere brukte en dag på å reise.
Transporten, og reisen dit
Med barn er Grab det enkleste valget nesten hver gang: aircondition, avtalt pris på forhånd, og ingen forhandling om hvor dere skal. Barneseter finnes som regel ikke, verken i Grab eller i taxi, så vil dere ha det, må dere ta med et enkelt beltesete som lar seg bære. Jeepney er en opplevelse for større barn, men upraktisk med små — lavt tak, trangt, og man kan ikke stoppe når man vil. Habal-habal med barn vil jeg fraråde: ingen beskyttelse, hjelmer som ikke passer, og trafikk som ikke er forutsigbar.
Selve reisen dit er sytten til tjuefem timer med minst ett bytte. En lengre mellomlanding er bedre enn en kort, både fordi et bytte med barn tar tid og fordi et par timer på et hotellrom underveis er verdt mer enn en spart time. Ha skift, medisiner og lader i håndbagasjen — bagasjeforsinkelse ved bytte i Asia er vanlig nok til å planlegge for. Og regn to til tre dager på å legge om døgnrytmen etter ankomst, uten faste avtaler i den perioden.