På Moalboal, Bantayan, Malapascua og i de fleste kommunene utenfor Metro Cebu leier utlendinger scooter. Det koster lite per dag, det gir full frihet, og det er ofte den eneste praktiske måten å komme seg til fossefall og strender som ligger utenfor rutenettet til jeepney og buss. Det er også den enkeltavgjørelsen på hele reisen som har størst utslag på risikoen din. Begge deler er sanne samtidig, og denne artikkelen forsøker å ta begge på alvor.
En scooterfører har ingenting mellom seg og asfalten. Det er den enkle grunnen til at motorsyklister er kraftig overrepresentert blant dem som blir alvorlig skadet i filippinsk trafikk, og til at forsikringsselskapene behandler tohjulinger for seg. Du kan gjøre risikoen langt mindre — hjelm, klasse, tidspunkt og fart avgjør det meste — men du kan ikke gjøre den lik den du har i en bil.
Førerkortet: klassen avgjør, ikke språket
Utgangspunktet er greit: et utenlandsk førerkort er gyldig på Filippinene i 90 dager fra ankomstdatoen, forutsatt at kortet er skrevet på engelsk. Er det ikke det, kreves offisiell oversettelse fra utstederlandets ambassade. Norske kort har engelsk tekst på flere felter uten å være gjennomgående på engelsk, og et internasjonalt førerkort — som bare er en autorisert oversettelse av kortet du allerede har, og som må vises sammen med det — rydder den tvilen av veien for få kroner.
Det språklige er likevel ikke problemet. Problemet er klassen, og her tar mange nordmenn feil på en måte som koster dyrt. Et norsk førerkort klasse B gir ikke rett til å kjøre lett motorsykkel. Klasse B omfatter moped, altså tohjulinger med konstruksjonsfart på høyst 45 km/t og motor på høyst 50 kubikk. Regelen mange har hørt om — at bilførerkort gir rett til 125 kubikk etter noen år — finnes i Spania, Italia og Frankrike. Den finnes ikke i Norge.
Utleiescooterne på Cebu ligger stort sett mellom 110 og 155 kubikk. De faller altså utenfor klasse B med god margin. Skal du kjøre en slik lovlig, må kortet ditt vise minst klasse A1, og kjører du noe større, kreves A2 eller A. Står ingen av disse bokstavene på baksiden av kortet ditt, kjører du uten førerett — uansett hva utleieren sier, uansett at ingen spør, og uansett at alle andre turister på stedet gjør det samme.
Konsekvensen er ikke først og fremst en bot. Kjører du uten gyldig førerett for klassen, faller reiseforsikringen bort. Det er den dyreste detaljen på hele reisen, og den avgjøres av tre bokstaver på et kort du allerede har i lommeboken. Sjekk kortet før du reiser, ikke i utleiebua. Blir svaret nei, er det fortsatt fullt mulig å komme seg rundt — se avsnittet om alternativer nederst.
Forsikringen som ikke finnes
Filippinske scooterutleiere har som hovedregel ingen kaskoforsikring på kjøretøyene sine. Skader du scooteren, betaler du reparasjonen, og prisen settes av utleieren etter at skaden er skjedd — ikke av et takstselskap. Det finnes ingen norsk forbrukerklageordning å gå til, og du sitter ofte i forhandlingen med passet ditt eller depositumet ditt som motpartens sikkerhet. Det gjør dokumentasjonen før avreise til noe mer enn et rituale.
Din egen reiseforsikring er den viktigere halvdelen. Mange norske poliser har unntak for motorsykkel og scooter generelt, andre krever tilleggsdekning som må kjøpes før avreise, og felles for dem alle er at de krever gyldig førerkort for kjøretøyklassen. Les vilkårene ordentlig før du drar — se hva reiseforsikringen dekker og artikkelen om norsk reiseforsikring på Filippinene.
Et lengre sykehusopphold etter en motorsykkelulykke på Filippinene, uten dekning, er en økonomisk katastrofe av den typen folk bruker år på å komme ut av. Filippinske sykehus krever betaling underveis og skriver ikke ut pasienter med utestående regning. Dette er ikke en teoretisk risiko som når noen andre; det skjer hver sesong, også for nordmenn.
Slik leier du, og hva du sjekker før du kjører
Leieforholdet er uformelt. Du finner en utleier — ofte et hotell, en butikk eller en privatperson med fem scootere i innkjørselen — avtaler dagspris, betaler og får nøkkelen. Vi oppgir ikke dagspriser her, fordi de settes lokalt og varierer både mellom øyer og mellom sesonger; spør to eller tre steder på samme sted samme dag, så vet du hva nivået er akkurat der.
Mange krever at du legger igjen passet som sikkerhet. Ikke gjør det. Tilby kopi av passiden, eller et kontantdepositum. Passet ditt skal aldri ut av dine hender: det er både et praktisk problem hvis du skal videre, og et juridisk problem hvis det oppstår en konflikt om en ripe og passet plutselig er motpartens forhandlingskort. Aksepterer ikke utleieren kopi, gå til neste utleier.
Fotografer scooteren fra alle fire sider før du kjører, med tidsstempel. Riper og bulker finnes på så godt som alle utleiescootere, og de skal dokumenteres før, ikke diskuteres etter. Gå deretter gjennom det tekniske selv: bremser foran og bak, mønsterdybde og lufttrykk i dekkene, lys, blinklys, horn og speil. Speilene er ofte skrudd av fordi de er i veien i tett trafikk — be om å få dem på igjen, for du trenger dem mer her enn hjemme. Be også om kopi av registreringspapirene, som du skal ha med i en kontroll.
Hjelm, klær og det du bør ha i bagen
Den tynne skallhjelmen som følger med som standard, gir omtrent ingen beskyttelse i en velt. Be om en ordentlig hjelm som faktisk passer hodet ditt og har hakerem som lar seg stramme; er det ikke en slik å få tak i, er det verdt å kjøpe en på et motorsykkelverksted og ta den med videre. Hjelmpåbudet håndheves også av politiet, men det er ikke derfor du skal ha den på.
Langbukser og lukkede sko er det andre rådet som faktisk endrer utfall. Asfaltskader på legger og føtter er den vanligste skaden ved lave hastigheter, de gror sent i tropisk klima og blir lett betente. Shorts og flip-flops er standardantrekket på Moalboal, og det er også grunnen til at halvparten av langtidsturistene der går rundt med bandasje på samme sted på ankelen.
I bagen hører fire ting hjemme. En regnjakke eller poncho, fordi bygene kommer fort og gjør deg gjennomvåt på minutter selv om de varer kort. En vanntett pose eller et deksel til telefonen, som du trenger til navigasjon. Solkrem på nakke og armer, som du eksponerer i timevis uten å tenke over det. Og kontanter i små sedler til bensin, parkering og inngangsavgifter underveis, siden få av dem tar kort.
Å kjøre: farten, mørket og regnet
Kjør defensivt og regn med det verste av alle andre. Kjøretøy svinger ut uten å blinke, motorsykler kommer mot deg i din kjørebane under forbikjøring, og i veibanen ligger det hunder, hull, sand og av og til en tilfeldig haug byggegrus. Hold vesentlig lengre avstand enn hjemme: den vanligste ulykken er påkjørsel bakfra av noe som stopper brått, og på Cebu stopper alt brått hele tiden. Systemet bak dette er ikke tilfeldig, og det er verdt å lese artikkelen om trafikkultur før første tur.
Ikke kjør i mørket. Veibelysningen er mangelfull utenfor sentrum, hullene blir usynlige, kjøretøy uten baklys forekommer, og det er om kvelden promillekjøringen skjer. Ikke kjør i regn de første ti minuttene heller: da flyter olje og diesel opp fra veidekket, og det er akkurat da det er glattest. Betongveiene i bakkene er verre enn asfalten når de er våte.
Velg motor etter oppgaven. Standarden på utleie er en automatscooter mellom 110 og 155 kubikk, lett å kjøre og med plass til to, men svak i bratte bakker med to voksne og bagasje. Skal du opp Transcentral Highway eller inn i fjellbarangayene, be om den største motoren utleieren har — en 110-kubikks med to personer kryper opp de siste bakkene og koker seg varm på veien ned. Manuelle motorsykler er sterkere, men filippinsk trafikk er ikke stedet å lære seg girskifte.
Bensin, bom, kontroller — og alternativene
Bensinstasjoner finnes i alle kommunesentre. Utenfor dem selges bensin fra veiboder i literflasker av glass eller plast, målt opp for hånd. Det fungerer, men kvaliteten varierer, så fyll på ordentlig stasjon når du kan og bruk flaskene som reserve. Forbruket er uansett lavt: en dagstur langs kysten koster mindre i bensin enn en kaffe. Skal du over CCLEX-brua til Cordova, koster en motorsykkel mellom 110 og 399 kubikk 68 ₱ hver vei, mot 107 ₱ for bil.
Kontroller av motorsykler er vanlige, særlig ved kommunegrenser og i helger, og bøtene er reelle. Ha førerkort, internasjonalt førerkort, leiekontrakt og kopi av registreringspapirene på deg. Vær rolig og høflig hvis du blir stanset; å heve stemmen er det verst mulige valget, og artikkelen om å unngå trøbbel forklarer hvorfor det virker slik her.
Er du usikker på om du bør kjøre selv — og har du ikke motorsykkelklasse, er svaret nei — finnes det tre gode løsninger som gir deg omtrent samme frihet. Habal-habal er nøyaktig samme kjøretøy, men med en sjåfør som kjenner veien og har lov til å kjøre den; du sitter fortsatt utsatt til, men ansvaret og føreretten er hans. Tricycle er langsommere, men har tak og ramme rundt seg. Og bil med sjåfør for en hel dag er dyrest, tryggest og klart best hvis dere er flere enn to.