Malapascua er under tre kvadratkilometer stor og har rundt tjue dykkersentre. Det tallet forteller nesten alt du trenger å vite om øya: den lever av dykking, og den lever av én ting i særdeleshet. Uten revehaiene på Monad Shoal ville dette vært en stille strandøy blant mange andre i Nord-Cebu.
Selve haidykket — hvorfor haiene kommer opp, hvordan dykket foregår og hvilke regler som gjelder nede på platået — har sin egen artikkel: revehai ved Monad Shoal. Denne handler om alt rundt det. Hvor lenge du bør bli, hva sentrene kommer til å be om av deg, hvordan du velger mellom dem, og hva du gjør de andre timene av døgnet.
Tre netter er minimum, fem er riktig
Regn med minst tre netter på øya. Ikke fordi ett haidykk er for lite, men fordi ett haidykk lett kan bli null. Vinden kan stanse båtene, sikten kan være for dårlig til at det er noe poeng, og haiene kommer ikke opp hver eneste morgen selv om de gjør det de aller fleste. Med tre morgener har du tre forsøk, og sannsynligheten for å komme hjem uten å ha sett noe blir liten.
Fem netter er den komfortable lengden, og den jeg vil anbefale om du har dagene. Da får du haiene med god margin, Gato Island med tunnelen og bambushaiene, et par vrak, og en dag der du ikke gjør noe som helst. Det siste er mer verdifullt enn det høres ut, fordi dykkedøgnet her starter i firetiden om morgenen og tærer på folk raskere enn de regner med.
Kortere enn tre netter går an, men da kjøper du en lodd framfor en opplevelse. Kombinasjonen «buss fra Cebu City om morgenen, haidykk neste dag, hjem samme ettermiddag» er den som oftest ender med at noen har brukt to reisedager på en avlyst avgang.
Hva sentrene kommer til å be om
Haidykket går til rundt tretti meter i grålysningen, ofte med strøm, og det setter reelle krav. De fleste sentrene ber om Advanced Open Water eller tilsvarende, som er nivået de store organisasjonene knytter til tretti meter, i tillegg til et loggført antall dykk og gjerne et sjekkdykk dagen før. Kravene varierer noe mellom sentrene, og de er strengere hos dem som har vært der lengst.
Har du bare grunnsertifikatet, si det ærlig ved bookingen framfor å håpe at ingen spør. Flere sentre tar deg med etter et sjekkdykk, og noen tilbyr Advanced-kurset på stedet på to dager — se artikkelen om dykkersertifikat på Cebu. Det er ingen skam i å ta det, og det er atskillig bedre enn å oppdage på tretti meter i mørket at oppdriftskontrollen ikke sitter. Har du ikke dykket på et par år, book en oppfriskning uansett hvilket kort du har i lommeboken.
Kontroller samtidig hva reiseforsikringen din faktisk dekker. Flere norske selskaper har enten en dybdebegrensning, et krav om sertifikat som svarer til dybden, eller en bestemmelse om at dykking krever tilleggsdekning — og et haidykk på tretti meter ligger over grensen i mange standardpoliser. Les dine egne vilkår framfor å anta, og be om skriftlig svar hvis noe er uklart. Artikkelen om norsk reiseforsikring går gjennom hva man typisk finner.
Å velge senter
Med tjue sentre på en øy du kan gå rundt på et par timer, er utvalget større enn grunnlaget du har for å velge. Prisene ligger tett, så prisen sier lite. Det som skiller dem, er noe annet.
Spør om hvor mange dykkere det er per guide på haidykket. Fire eller færre er bra på et dykk der alle skal ligge stille bak en tauline i halvmørket; åtte er for mange. Spør hvor gammelt utstyret er, og be om å få se en regulator og en vest — slitt gummi og skitne inflatorer sier mer enn en prisliste. Spør hva de gjør når forholdene ikke er gode nok, og hvordan de håndterer at et dykk avlyses.
Svaret på det siste er viktigere enn det virker. Et senter som aldri avlyser, er ikke et senter med bedre vær enn de andre. Sentrene på øya har en åpenbar egeninteresse i at haiene fortsetter å komme og at ingen gjester skades, og de fleste tar den interessen på alvor — men ikke alle, og du finner ut hvilken type du har med å gjøre ved å spørre før du betaler framfor etterpå.
Rytmen på øya, og de som ikke dykker
Haidykket betyr avgang fra stranden i femtiden om morgenen. Du står opp i firetiden, i mørket, drikker en kaffe og går om bord, og du er tilbake til frokost. Resten av dagen går til to lettere dykk, og de fleste er ferdige i tretiden. Kveldene blir tidlige av seg selv — folk som står opp klokka fire, legger seg klokka ti, og det gjelder også dem som hadde tenkt noe annet.
Bounty Beach på sørsiden er hovedstranden, med de fleste overnattingsstedene og spisestedene. Den er fin, og den er ikke grunnen til at folk kommer. Nordsiden og østsiden har roligere strender og noen få enkle steder å bo, og hele øya kan gås rundt på noen timer.
Reiser du med noen som ikke dykker, er dette verdt å avklare før dere bestiller. Malapascua har begrenset med annet å finne på, tilbudet av restauranter og barer er lite, og dagene til den som dykker starter i mørket. Det er en flott øy å ligge i en hengekøye på i tre dager, og en frustrerende øy å ha en uke på hvis man ikke er i vannet. Vil dere begge deler, ligger et opphold i Moalboal nærmere det de fleste par ser etter — oversikten over dykkestedene på Cebu går gjennom hvordan basene skiller seg fra hverandre.
Det tyfonen tok, og det som er bygget opp igjen
Da tyfonen Rai — lokalt Odette — traff i desember 2021, ble Malapascua rammet hardt. Store deler av bebyggelsen på øya ble ødelagt eller skadet, dykkersentre mistet båter og utstyr, og strøm og vann var borte i uker. For en øy der nesten alle inntekter kommer fra dykkere som ikke kunne komme, kom det i tillegg til en pandemi som allerede hadde stengt dem ute i halvannet år.
Gjenoppbyggingen har gått fort, og øya tar imot dykkere som før. Men det forklarer noe du kommer til å legge merke til: enkelte anlegg ser helt nye ut, andre står halvferdige, og prisnivået steg etterpå. Det er ikke slurv, det er en øy som har bygget seg opp igjen med de midlene den har hatt, i den rekkefølgen pengene kom.
Revene tok også skade, særlig de grunneste partiene rundt selve øya. Monad Shoal ligger dypt nok til å ha sluppet unna det meste, og haiene var tilbake så snart forholdene tillot det — platået deres ligger under den dybden bølgene rekker ned til.
Å komme dit, og å komme deg hjem
Buss fra Cebu City til Maya på nordspissen tar fire til fem timer, og deretter er det båt over på rundt en halvtime. Siste båt går tidligere enn folk regner med, og blir du sittende igjen i Maya, er du et sted med svært begrenset overnatting — artikkelen om Daanbantayan og Maya går gjennom hva du gjør da. Regn hele dagen på reisen, og kom dagen før det første dykket ditt.
Ta med kontanter fra Cebu City eller Bogo. Øya har ikke pålitelig minibank, kortbetaling er langt fra allment, og dykkeregningen er større enn du tror når avgifter, leie og ekstra dykk er lagt sammen.
Og planlegg slutten av oppholdet med margin i begge ender. Legg aldri hjemreisen slik at du skal rekke et fly samme dag som du forlater øya — værvinduet på overfarten er det som oftest ryker. Legg dessuten inn nok tid mellom siste dykk og flyet: anbefalingen fra dykkerorganisasjonene og Divers Alert Network er minst tolv timer etter ett enkelt dykk uten dekompresjonsstopp, og minst atten timer etter flere dykk samme dag eller flere dager på rad, som er det du kommer til å ha gjort her. Det gjelder også de korte innenriksflyvningene, som mange feilaktig regner som ufarlige fordi de varer under en time. Følg det senteret ditt oppgir dersom de opererer med strengere marginer.