Fiske i Cebu spenner fra det aller enkleste til det mest utstyrstunge, og prisforskjellen mellom ytterpunktene er enorm. En formiddag med håndsnøre i en fiskers egen utrigger koster en brøkdel av det en dagscharter med ekkolodd og mannskap gjør, og de to har omtrent ingenting med hverandre å gjøre utover at begge foregår på vannet. Det er verdt å vite hvilken av dem du faktisk vil ha før du spør noen om pris.
Hva som svømmer der
Farvannene rundt Cebu har både kystnær og pelagisk fisk, og hva du får, avhenger helt av hvor langt ut du kommer. Nær land tar du kjeftefisk, snapper, keiserfisk og blekksprut — det er dette som biter på håndsnøre fra en utrigger, og det er det som ender på tallerkenen samme kveld.
Ute i stredene endrer alt seg. Tañon-stredet i vest og Camotessjøen i nordøst gir tunfisk av flere arter, wahoo, dorado og trevally. Det er dypt vann med sterk gjennomstrømning, og det er nettopp den strømmen som fører næring opp mot kantene og samler byttefisk — den samme mekanismen som holder sardinstimen ved Moalboal på plass året rundt. Marlin og seilfisk forekommer, men de er sjeldne, og de krever charter med skikkelig utstyr og en hel dag.
Sesongene følger fisken framfor kalenderen, og de beste periodene varierer fra år til år fordi pelagisk fisk følger strømmene. Det som derimot er forutsigbart, er været: de roligste månedene på sjøen, mars til juni, er også de mest behagelige å fiske i. Fra november til februar gjør amihan-vinden turene ut fra østkysten ubehagelige og av og til umulige, mens vestkysten ligger i le og fungerer bedre.
Å bli med en lokal fisker
Den billigste varianten er også den mest interessante. Du blir med en fisker ut i hans egen båt, utstyret er håndsnøre eller en enkel stang, turen varer et par timer, og dere fisker der han pleier å fiske — ikke der en turoperatør har bestemt at gjestene skal fiske.
Dette avtales på stranden, ikke gjennom hotellet. Det koster en brøkdel av en organisert tur, og det du får igjen, er å se hvordan folk her faktisk driver med dette: hvor lite utstyr som trengs, hvor mye kunnskap om strøm og bunnforhold som ligger bak et valg av plass, og hvor tålmodig arbeidet er. Turene går tidlig, ofte før soloppgang, både fordi fisken biter da og fordi det er da det er kjølig.
Avtal pris og varighet før dere legger fra land, si det høyt og få det bekreftet — det er den samme regelen som gjelder for alt annet du kjøper direkte her, og den løser nesten alle uenigheter før de oppstår. Ta med eget vann, hatt og solbeskyttelse. Det er ikke tak på båten, og fire timer i solen på vannet er hardere enn fire timer på land, fordi du får sola både ovenfra og opp fra vannflaten, og fordi det ikke finnes skygge å trekke inn i. Se etter om det finnes flytevester om bord, og ta konsekvensen av svaret hvis det ikke gjør det.
Dypvannsfiske med charter
Charterturer med ordentlig utstyr, ekkolodd og mannskap går fra Mactan og fra Moalboal. Målet er tunfisk, wahoo, marlin og dorado ute i Tañon-stredet eller i Camotessjøen, og en tur varer en hel dag med flere timers gange hver vei.
Prisen ligger i en helt annen liga enn resten av det du gjør i Cebu — dette er dagscharter med båt, drivstoff og mannskap, og beløpet nærmer seg europeisk nivå. Delt på fire til seks personer blir det derimot overkommelig, og det er slik disse turene normalt selges. Innhent to-tre tilbud samme uke framfor å stole på et tall du har lest et sted; prisene settes lokalt og endres flere ganger i året.
Book i god tid. Det er få båter i provinsen med skikkelig utstyr, og de er opptatt i høysesongen. Spør samtidig om hva som skjer ved dårlig vær og om turen flyttes eller refunderes — en dagscharter som avlyses på grunn av vind, er et betydelig beløp å ha stående på en avtale ingen skrev ned.
Fra land, i skumringen
Du trenger ikke båt i det hele tatt. Moloer, brygger og steinete odder rundt hele øya fiskes av lokale hele døgnet, og det står som regel noen der du kan slå av en prat med. Utstyret er enkelt: håndsnøre på en plastspole, eller en lett stang. Agnet kjøper du på markedet — reker, blekksprutbiter eller små fisk.
Det du får, er småfisk, og det er ikke poenget. Poenget er at det koster nesten ingenting, at det foregår i skumringen når temperaturen er til å leve med, og at det er en av de få måtene å tilbringe en kveld i Cebu på som ikke handler om å kjøpe noe. Det er dessuten den enkleste inngangen til en samtale med folk som bor der du er.
Spør om lov hvis du fisker fra en privat brygge eller innenfor et resortområde, og hold deg unna badeområder — en krok i luften over folk som svømmer er en dårlig idé uansett hvor godt du kaster.
Reglene: hvor du ikke kan fiske
Fiske er forbudt inne i de marine reservatene, og det er ikke en anbefaling. Det gjelder Hilutungan og Nalusuan, Sumilon, Pescador og en rekke mindre soner langs hele kysten. Grensene er merket med bøyer, men ikke alltid tydelig, og bøyene forsvinner i uvær.
Ansvaret er ditt også når du har betalt noen andre for turen. Spør operatøren konkret hvor dere skal fiske og om det er utenfor vernesonene, og gjør det før dere legger fra land framfor når vaktbåten kommer. Er du i tvil om hvor grensen går, er du sannsynligvis nær nok til at du bør flytte deg.
Flere arter er dessuten fredet eller har fangstbegrensninger. Hvalhai, mantarokke og havskilpadde er fredet på Filippinene, og for en rekke andre arter finnes det begrensninger som endres over tid. Får du noe du ikke kjenner igjen, eller noe som ser ut som en hai, slipp den ut. Fiskeriforvaltningen er den som gir bindende svar på hva som til enhver tid er tillatt.
Å slippe ut igjen, og hva du gjør med resten
Fiskebestandene rundt Cebu er hardt beskattet, og det er hele grunnen til at reservatene finnes. Prisen for det har vært reell og lokal: da sonen ved Gilutongan ble opprettet, mistet fiskerne der fiskeplassen sin, og ordningen med å dele inngangspengene fra besøkende er kompensasjonen for nettopp det — se artikkelen om øya for hvordan den fordelingen har vært omstridt.
Som gjest kan du gjøre én enkel ting som betyr noe: ta bare med det du skal spise samme dag, og slipp resten ut. Store hunnfisk gir mest yngel og bør alltid tilbake i vannet, uansett hvor fint bildet ville blitt. Fisker du for moro skyld, bruk krok uten mothake — utsettingen blir langt mer skånsom, og fisken overlever den i praksis.
Det du beholder, kan du som regel få tilberedt. De fleste spisestedene langs kysten griller fisken du kommer med mot et lite beløp for tilberedning og tilbehør, og det er den vanlige avslutningen på en fisketur her. Spør på forhånd, for ikke alle gjør det og noen har begrensninger på hvilke dager. Skal du derimot ha fangsten med til et hotellrom, glem det: ingen resorter tar imot fersk fisk, og det finnes ingen kjøling å snakke om i mellomtiden.